Allenby CHILTON

I mer enn åtte sesonger – fra august 1946 og frem til februar 1955, var Allenby Chilton Uniteds faste senterhalf. Han ble karakterisert som en «spillernes spiller».

Denne hedersbetegnelsen ble underbygget ved hans evne og vilje til alltid å være parat til å hjelpe nye spillere med å gli inn i miljøet og rettlede dem på banen. Chilton var derfor den naturlige arvtakeren som klubbkaptein da Johnny Carey la opp i 1953.

Liverpool trodde de hadde ham

Allenby Chilton vokste opp i det nord-østre England, nærmere bestemt i South Hylton, Co. Durham. Her var han også blitt født, den 16. september 1918. Interessen for fotball førte ham etterhvert til flere gutte- og juniorlag i hjemdistriktet. Tidlig i karrieren forlot han riktignok fotballen for å bli bokser på heltid, men etter seks måneder kom han tilbake, en erfaring rikere.

Chilton spilte for den lokale klubben Seaham Colliery da storklubbene begynte å melde sin interesse. Liverpool trodde de hadde sikret seg det unge talentet da han prøvespilte for dem i en måned, men Chilton valgte å dra hjem igjen for å tenke seg grundig om. Det ble det siste Anfield-klubben så til ham.

Louis Rocca, daværende sjefspeider i Manchester United, hadde nemlig fulgt Chilton med falkeblikk i lengre tid. Nå fulgte han ham helt hjem til Seaham, hvor han der og da tilbød 19-åringen proffkontrakt. Han hadde sett nok av den unge forsvarsspilleren og satte ikke en gang prøvespill som betingelse!
Den unge lovende slo til på flekken, og 26. november 1938 skrev Allenby Chilton under papirene som gjorde ham til United-spiller.

Debuterte mot Charlton Athletic

Umiddelbart etter ankomsten til Manchester ble Chilton omskolert fra vinghalf til senterhalf. Det var i denne rollen han i sitt første år i nye omgivelser var med og skaffet United ligamesterskapet i reservelagsserien, Central League.

Den 2. september 1939 fikk han så sjansen til en plass i klubbens førsteellever. Den faste senterhalfen George Vose var skadet, og Chilton ligadebuterte da United ble senket med 2-0 av Charlton på The Valley i London. Tapet til tross; kampen var en fin erfaring for den unge debutanten.
Lite ante Chilton at denne, hans første kamp, også skulle bli hans siste på mange, mange år.
Dagen etter ble nemlig den 2. verdenskrig proklamert, og ligaen omgående avbrutt.

Først cupmester, så landgang i Normandie!

Nettopp London-klubben Charlton skulle få glede av Chilton som gjestespiller under krigen. Med ham på laget vant de Wartime South Cup da de slo Chelsea 3-1 foran 85.000 tilskuere på Wembley i april 1944. Som en kuriositet kan det nevnes at hans lagkamerat i United, Charlie Mitten, stilte for Chelsea i den samme matchen.

Halvannen måned etter opptredenen på Wembley, var Chilton i aksjon et helt annet sted, denne gang i Normandie. Han ble såret under den allierte landgangen den 6. juni, men ikke verre enn at han snart var i full trening igjen.

Tilbake til United

Våren 1945, etter nesten seks lange år, senket freden seg igjen over Europa. FA-cupen ble gjenopptatt allerede samme år, mens ligaen måtte vente til august 1946.

Da kunne endelig Allenby Chilton trekke Uniteds røde trøye over hodet og spille sin andre ligakamp, mot Grimsby Town. Fra da av var Allenby Chilton selve ryggraden i United-forsvaret, en posisjon han skulle holde helt fram til februar 1955.

Ba om transfer

Som spiller var Allenby Chilton stor og sterk og nærmest enerådende i luftrommet. Svakheten var tempoet, noe som skaffet ham enkelte pinlige øyeblikk. Dette ble tatt ille opp av en del United-fans, og foranlediget tilløp til dramatikk på Old Trafford foran 1949/50-sesongen.

Chilton ba om å bli satt på transferlisten, og oppga som grunn konens mistrivsel. At hun ikke hadde funnet seg helt til rette i Manchester, medførte forsåvidt riktighet, men tjente likevel som et vikarierende motiv for Chilton. Den egentlige sannheten var at han tok seg mer nær av mishagsytringene fra deler av United-fansen enn noen var klar over. Et par uker senere gikk han imidlertid til manager Matt Busby og ba om godt vær, noe som prompte ble innvilget.

Klubbrekord

Allenby Chilton var med på å vinne to store troféer for United. FA-cupen i 1948, og kronen på verket – Ligamesterskapet i 1952. Den sesongen var han alene om å spille samtlige 42 kamper, en bedrift han forøvrig gjentok i de følgende to sesongene. Da han omsider ble satt ut av laget, i februar 1955, hadde han satt ny klubbrekord med 166 ligakamper på rad og rekke. Denne rekorden ble stående helt til den ble overgått av Steve Coppell (206) i 1980/81-sesongen.

Manager-karriere

I mars 1955 forlot Allenby Chilton Manchester United etter tilsammen 390 kamper. Han dro til Blundell Park i Cleethorpe for å ta over jobben som spillende manager i Grimsby Town. Han avsluttet sin spillerkarriere i oktober 1956, men fortsatte som manager frem til april 1959.

Like etter ble han ansatt som manager for Wigan Athletic, før han avsluttet sitt fotballvirke med en hjelpende hånd i Hartlepool, først som speider og til slutt som manager.

Da han trakk seg tilbake i 1963 kunne Chilton se tilbake på en spillerkarriere som, i tillegg til 415 ligakamper, også hadde gitt ham to landskamper for England.

Allenby Chilton gikk bort i juni 1996, nær 78 år gammel.