Alex STEPNEY

12 sesonger som førstekeeper

Alex Stepney hører hjemme på øverste hylle blant Manchester Uniteds målvakter. Riktignok var han ingen spektakulær keeperskikkelse, men med sin evne til å posisjonere seg riktig, sto han ikke tilbake for noen. I 12 sesonger, fra 1966 til 1978, var han derfor klubbens soleklare førstevalg mellom stengene.

I løpet av denne tiden opplevde han å vinne både Ligaen, Europacupen for serievinnere og FA-cupen. I tillegg var han lagets sisteskanse da United vant 2. divisjonsmesterskapet i 1975.

To overganger på vel tre måneder

Tingene skjedde fort for Alex Stepney fra mai 1966 til mai 1967. Det hele begynte med at han ble overført fra den daværende 3. divisjonsklubben Millwall til 1. divisjon med Chelsea. Bare 112 dager og én opptreden senere befant han seg atter en gang på flyttefot, denne gang fra Stamford Bridge til Old Trafford. Ni måneder deretter ble han tildelt medalje som ligamester!

Stepney ble kalt «den siste brikken» i manager Matt Busbys puslespill. United hadde hatt et keeperproblem, men med kjøpet av cockney’en var problemet løst. Stepney etablerte seg nemlig fort som en av øyrikets beste målvakter.

Landslagsdebut og Europacupvinner

Mens han fortsatt spilte for Millwall hadde han fått smaken på internasjonale kamper med Englands U23-landslag. Siden ble han fulgt nøye av A-landslagssjef Alf Ramsey, og etter hvert gitt sjansen da Sverige gjestet Wembley den 22. mai 1968. Det ble imidlertid Stepneys eneste opptreden for landets fremste representasjonslag. Med «verdens beste keeper», Gordon Banks, som fast burvokter, var det nesten umulig for andre å slippe til.

Nøyaktig en uke etter debutkampen returnerte Stepney til landskamparenaen og det  som skulle bli den største kvelden i hele hans lange fotballiv. Da kunne han feire at United ble den første engelske klubb som vant Europacupen for serievinnere. Det skjedde ikke minst som følge av en eventyrlig redning på stillingen 1-1 kort tid før ordinær tid utløp. Stepneys inngripen fremkalte sågar anerkjennende klappsalver fra den store Eusebio, mannen som nær hadde avgjort Wembley-finalen.

Men snart begynte problemene. Spillere sluttet, Sir Matt Busby la inn årene, managere kom og managere gikk, og klubben raste nedover ligatabellen. Det var en tristesse som til slutt kulminerte med nedrykket i 1974. 

Heldigvis ble den negative spiralen snudd i møte med landets nestbeste, og etter bare én sesong som 2. divisjonsklubb returnerte Manchester United til eliten.

Eneste gjenværende fra gullaget

Stepney var nå etter hvert blitt en farsfigur og den eneste gjenværende fra de gyldne 60-årene. Han kunne se tilbake på mange gode år mellom stengene, men manglet en FA-cupmedalje. Sjansen kom våren 1976, da United dro til Wembley som storfavoritter mot 2. divisjonsklubben Southampton. Men der gikk det isteden helt galt. Syv minutter før slutt scoret «the Underdogs» og sikret en sensasjonell 1-0-seier.

Knuste Liverpools trippeldrøm

United-manager Tommy Docherty, mannen som hadde solgt Stepney fra Chelsea til United ti år tidligere, lovet imidlertid at United skulle komme tilbake for å sikre seg pokalen et år senere. Og spådommen gikk i oppfyllelse. Liga- og europacupvinnerne Liverpool var på jakt etter en trippeltriumf, men møtte overmakten da United vant 2-1 på Wembley. Endelig kunne Stepney føye en FA-cupmedalje til samlingen.

Tre måneder inn i den påfølgende sesongen mistet Alex Stepney plassen til sin tidligere reserve, Paddy Roche. Og selv om han gjenvant den ut på våren, var det åpenbart at slutten på United-karrieren var snublende nær for den 35 år gamle sisteskansen. En ung, lovende keeper fra Sør-Afrika – Gary Bailey – gjorde store fremskritt og grep sjansen da den bød seg, og dermed var det ikke lenger behov for den meritterte veterankeeperen.

Til USA

I februar 1979 takket Stepney for seg og staket ut kursen over Atlanteren. Der skrev han under for Texas-klubben Dallas Tornados, som skulle bli hans siste klubb som profesjonell fotballspiller. Da han returnerte til hjemlandet, stakk han innom for et kort opphold i Altricham FC i Manchesters sørlige utkant. Der satte han i 1982 karrierepunktum etter kun én ligaopptreden.

P.S1:

På høsten i nedrykkssesongen 1973/74, var selvtilliten så laber blant spillerne at keeper Stepney to ganger ble kalt frem for å ta straffespark. Han svarte ved å sette ballen forbi sine keeperkolleger fra henholdsvis Leicester og Birmingham, og føk dermed til topps på Uniteds toppscorerliste! Der forble han helt frem til 29. desember, da han omsider ble forbigått av sine lagkamerater Lou Macari og Sammy McIlroy.

P.S2:

Under en ligakamp mot Birmingham på St. Andrews i august 1975, dirigerte Stepney som vanlig forsvarsspillerne foran seg. Denne dagen må han imidlertid ha vært ekstra ivrig med sine tilrop, for — selv om han først fikk en kraftig albue i fjeset av en av hjemmelagets spillere, var det først etterpå hans fortsatte kjefting på forsvarsspillerne endte med at kjeven gikk ut av ledd! Uten reservekeeper tilgjengelig måtte Brian Greenhoff ta plass mellom stengene, og deretter nettet Sammy McIlroy to ganger. Sluttresultat: Birmingham 0-2 United.