Alex FORSYTH

Da Tommy Docherty tok over jobben som manager for United i slutten av desember 1972, dro han til hjemlandet Skottland på jakt etter spillere som kunne forsterke et lag i fritt fall nedover ligatabellen. Snart skulle det vise seg at United-manageren var så opptatt av å kjøpe landsmenn at pressen snart gjorde «MacChester United» til et begrep.

Den første skotten Docherty sikret seg var George Graham fra Arsenal, en spiller Docherty selv hadde solgt til Arsenal fra Chelsea i 1966. Men allerede før den erfarne midtbanestrategen var på plass i Manchester hadde Docherty funnet frem til enda en landsmann; Alex Forsyth fra Glasgow-klubben Partick Thistle.

Fra angriper til forsvarer

Forsyth var opprinnelig en gammeldags ytre-venstre, men Partick-ledelsen hadde funnet ut at han kunne gjøre en enda bedre jobb i forsvaret. Og Alex Forsyth fikk det til å svinge på Firhill Park.
Fra sin backposisjon dro han igang mange av Particks angrep, og det var nettopp en slik offensiv sideback Tommy Docherty kunne tenke seg i Uniteds røde trøye. Men Partick-ledelsen var til å begynne med ikke synderlig interesserte i en handel. 100.000 pund viste seg imidlertid å være god nok argumentasjon og Docherty fikk det som han ville. Alexander Forsyth ble med til Manchester og innledet et opphold som skulle vare i nesten seks år.

Arsenal vendte tommelen ned

Men det kunne fort ha gått annerledes for den unge skotten. Bare 15 år gammel hadde han dratt til London for å søke lykken i Arsenal, men London-klubben så ikke potensialet hans og sendte ham tilbake til Skottland. Desillusjonert så han muligheten til en fremtid med fotball som levebrød forsvinne i det fjerne.

Han var nær ved å gi opp da hellet snudde og Partick Thistle ble oppmerksomme på ham. Den lille klubben fra Glasgow, som alltid har måttet leve i skyggen av de to gigantene Celtic og Rangers, ble redningen. De innså begge hvilket talent som sto foran dem, men sistnevnte var hakket ivrigst, og dermed skrev Forsyth under på sin første kontrakt.

Vanskelig overgang

Allerede uken etter at han kom til Old Trafford, fikk «Bruce» (kallenavnet fikk han etter den engelske komikeren Bruce Forsyth) sin ligadebut, pussig nok mot Arsenal, klubben som hadde satt ham på porten fem år tidligere. United tapte kampen 3-1, men den knapt 21 år gamle skotten var i hvert fall kommet igang.

Men, selv om han allerede var landslagsspiller var den internasjonale erfaringen tilsynelatende ikke til særlig hjelp i en klubb med et forventningspress større enn noen andre steder. Derfor tok det en stund før den unge skotten klarte å etablere seg i Manchester United. Klubben slet i motgang og det var alt annet enn lett for en nykommer med litt tempoproblemer å finne seg til rette.

Men ved å ta tiden til hjelp klarte han å kjempe seg ut av vanskelighetene. Taklingene begynte å sitte, og med fornyet selvtillit tok han sjanser fremover på banen. Med sine raids nedover høyreflanken, vilje til å avslutte og et fryktet skudd, overvant Forsyth etterhvert skepsisen hos fansen, og ble isteden et mektig populært innslag på Old Trafford.

Begynnelsen på slutten

Jubelsesongen 1974/75, da «nye» United suste tilbake til 1. divisjon, ble Alex Forsyths beste i den røde drakten. Men det var mange talenter som lurte i korridorene på Old Trafford. En av dem het Jimmy Nicholl. Han var blitt oppflasket i klubben, og styrken hans var tempoet – Forsyths største svakhet. Da den unge nordiren begynte å banke på førstelagsdøren innså Forsyth at han sto overfor begrensede muligheter i sin videre United-karriere. Analysen hans viste seg da også å stemme godt. Reservelaget ble neste oppholdssted.

Tilbake til Skottland

Høsten 1977 la Glasgow Rangers fram et tilbud om å ta ham på lån. Forsyth slo til og vendte gladelig nesen hjem igjen mot fødelandet i nord. Etter en sesong på Ibrox ble overgangen gjort permanent og «Bruce» var definitivt ferdig med engelsk fotball.

I 1982 ble Alex Forsyth overført til Motherwell, før han året etter tok steget til sin siste ligaklubb, Hamilton Academical.