Alex BELL

Half-back, og del av trioen DuckRoBell [Duckworth, Roberts, Bell]. Selv ble han hentet til United fra skotske Ayr Parkhouse i 1903. Overgangssummen, 700 pund, var ny rekord for klubben som under et år tidligere gikk under navnet Newton Heath.

Men Bell, som opprinnelig ble hentet til Bank Street som senterløper, fikk en alt annet enn enkel start i sin nye klubb. Riktignok fulgte det debutkamp like etter overgangen, men siden gikk det lenge langt mellom hver gang han fikk spilletid i Uniteds angrepsrekke.

Posisjonsbytte gjorde underverker

Redningen for Bell kom i form av en skadekrise på klubbens midtbane, eller halfbackrekke, som gjerne var termen i de dager.

Dermed ble reserven bedt om å trekke ned og isteden innta rollen som venstrehalf.

Det var en vikarjobb Alex Bell både løste på aller beste måte. Etter noen strålende opptredener gjorde han det ganske enkelt umulig for manager Ernest Mangnall å tenke tanken på å utelate Bell fra klubbens førsteellever.

Liga- og cupvinner

Så sant han var frisk og skadefri opererte den skotske midtbanemaestroen i trespann med to av sine halfback-kolleger, kaptein Charlie Roberts og høyrehalf Dick Duckworth. Sammen var trioen selve motoren gjennom Manchester Uniteds første store periode. Den innbefattet blant annet opprykket fra 2. divisjon i 1906, ligamesterskapene i 1908 og 1911, samt FA-cuptriumfen etter finaleseieren over Bristol City i 1909.

Skottland kaller

I 1912 ble Bell, som første United-spiller noensinne, uttatt til å representere Skottland.  Han fikk gleden av å være med på å beseire Irland med 4-1, men fikk til tross for dette ingen flere kamper med flagget på brystet.

Farvel til Old Trafford

Året etter, i juli 1913, var det slutt på Alex Bells strålende United-karriere. Etter 309 kamper og ti mål for rødtrøyene, ble mannen som ble ansett som en av datidens store midtbanespillere, overført til Blackburn Rovers for en sum av £1.000.