«Local lad», lynrask venstreving og ekte «Busby Babe». Albert Scanlon passet perfekt inn i den stilen manager Matt Busby ønsket at laget hans skulle fremstå.
Scanlon var bare 15 år gammel da han i 1950 kom til United direkte fra skolebenken. Unggutten hadde imponert på diverse skolelag i Manchester, og ble ansatt i klubben på amatørbetingelser. I de dager innebar det at man mottok et ukentlig beløp for å gjøre vedlikeholdsarbeider på stadion. Scanlons første oppgave var å male deler av Old Trafford rød.
17 år gammel skrev han omsider under som profesjonell, og deretter, knappe tre år etter at han først skred inn dørene, var han sammen med blant andre Duncan Edwards med på juniorlaget som vant historiens første FA Youth Cup. Scanlon gjentok bedriften året etter, men var overårig og ikke lenger med da klubbens yngste fulgte opp med ytterligere tre mesterskap på rad og rekke.
Ligadebuterte 19 år gammel
Annonse
20. november 1954 spilte Albert Scanlon sin første av ialt 127 førstelagskamper for Manchester United. Arsenal var motstander på Old Trafford i en kamp som endte 2-1 til Scanlon & co. Han fikk ytterligere 13 kamper og tegnet seg på scoringslisten fire ganger, før sesongslutt 1954/55.
De neste to sesongene måtte Scanlon for det meste se sin vingkonkurrent, David Pegg, få flest muligheter i favorittposisjonen. De to var svært forskjellige i spillestil, for der Scanlon var av den mer direkte typen som slo ballen forbi motstanderen og pilte etter, likte Pegg å kjæle med den. Han foretrakk å lure av motstanderen, ikke bare én gang, men helst flere. Uansett bød de to på alternativer for manageren.
Katastrofen inntreffer
Høsten 1957 gjenvant Albert Scanlon plassen på laget. Han presterte nå bedre enn noensinne, og spilte sannsynligvis sin aller beste kamp da Arsenal ble senket 5-4 i et minneverdig ligaoppgjør i Nord-London. Det skulle bli Busby Babes siste kamp på engelsk jord. Fem dager senere, på vei hjem fra europacupoppgjør i Beograd, styrtet flyet med spillere og ledere på flyplassen i München.
Åtte av Scanlons lagkamerater omkom under, eller som følge av, ulykken. Selv ble han livstruende skadet. I to uker lå han i koma og svevde mellom liv og død. Brudd på hjerneskallen, nyreskader, brukket skulder og en nesten knust ankel. Men det var bare de fysiske skadene. I ettertid var det de sjelelige arrene som stakk dypest.
På beina igjen
Utrolig nok, et halvt år etter ulykken var Albert Scanlon restituert og klar for en ny ligasesong. Og ikke bare det, i 1958/59-sesongen spilte han flere kamper enn noengang. Faktisk spilte han samtlige 42 ligakamper og scoret 16 mål på veien. Ja, Scanlon var en nøkkelspiller på et Manchester United som overrasket alle ved å bli nummer to bak ligamester Wolverhampton. Til tross for dette; Scanlon var ikke like fremragende god som som før ulykken, og ble det heller aldri mer.
Livet etter United
Annonse
I november 1960 ble han overført til Newcastle for £18.000. Han fant seg imidlertid ikke til rette på St. James’ Park, og dro i 1962 videre til Lincoln City. I 1966 avsluttet han ligakarrieren etter tre år i Mansfield.
Etter å ha lagt støvlene på hyllen opplevde Albert Scanlon at livet ikke alltid spilte på lag med ham. Han slet med å få jobber, og måtte gjerne nøye seg med sporadisk arbeid i dokkene, og senere som vakt i et sikkerhetsfirma. Inntil han døde like før jul i 2009, levde han et spartansk liv et langt utspark fra Old Trafford. Han la aldri skjul på at han syntes klubben hadde behandlet ham og de øvrige overlevende fra München-tragedien dårlig.
