Manchester Unitedgikk ut i en 4-4-1-1 formasjon med Michael Carrick som var flyttet opp igjen på midtbanen etter å ha vikariert som midtstopper i Rio Ferdinand sitt skadeavbrekk.
United gikk ut i et høyt tempo mot et Southampton lag som var aggressive og som ønsket å spille fotball. Jeg føler at Manchester United gikk i de samme fellene offensivt som de gjorde i åpningskampen mot Everton i denne kampen. Patrice Evra og Rafael kom ikke høyt nok opp i banen når United angrep mot etablert og sentralen ble overbefolket av spillere.
Men i motsetning til Everton kampen så klarte United å snu kampen, mye takket være Paul Scholes og Robin v.Persie.
Southamptongikk ut i sin vante 4-3-3 formasjon foran et entusiastisk hjemmepublikum. Nigel Adkins sine gutter var fae til å variere presshøyden og nektet Manchester United i å sette opp kombinasjonsspillet.
De 3 sentrale midtbanespillerne gjorde en fantastisk god jobb i 70 minutter med å tette mellomrommet som Kagawa,Welbeck og v.Persie ønsker å operere i. Men personlige grove personlige feil på dødball og i åpent spill gjorde at Southampton måtte gå slukøret av banen etter v.Persie sitt hodestøt.
United ble for smale :
Dette bildet er hentet fra Uniteds første kamp borte mot Everton. Vi brukte dette bildet i den forrige analysen også, men dette viser hvor smale United blir når ikke backene er med i angrepene. I forrige kamp mot Fulham så var United fae til å få frem Rafael og Evra som gjorde at hele banestørrelsen ble benyttet når United angrep. I denne kampen så falt United tilbake til gamle synder :
Danny Welbeck beveget seg langt inn i banen når United angrep mot etablert. Vi ser at Southampton ligger tett og kompakt på midten med korte avstander mellom spillerne, som gjør det vanskelig for United å brodere seg gjennom. Denne situasjonen ender opp med støttepasning tilbake til Nemanja Vidic og United måtte starte på nytt.
Nok en gang så blir United bare spillende foran midtbaneleddet til Southampton. United gikk seg nok en gang fast og det hele endte opp med støttepasning tilbake til forsvaret. Det man ikke ser på dette bilde er at v.Persie også er på vei ned i mellomrommet for å gjøre seg spillbar. Dette gjør at United ikke truer :
Siderom
Mellomrom
Bakrom
Her ser vi at :
v.Persie dropper ned i midtbaneleddet
Kagawa klarer ikke å løsrive seg fra Schneiderlin
Evra kommer ikke opp i banen
Vi ser her at Southampton ligger i posisjonell og numerisk balanse sentralt i banen, noe som gir Kagawa vanskelige arbeidsbetingelser. Nok gang så blir United bare spillende foran midtbaneleddet og United truer bare delvis bakrommet i denne situasjonen. I denne kampen kom backene Patrice Evra til 3 innlegg og Rafael til 4 innlegg,mens kantspiller Antonio Valencia kom til 7, Danny Welbeck kom ikke til noen innlegg i denne kampen. Dette er ekstreme lave tall som forteller oss at United slet med å finne bredden i den offensive fasen av spillet.
All statistikk viser at Manchester United produserer flest sjanser når de angriper langs kantene. Vi ser her at to av United sine mål kommer etter innlegg fra kant :
United kjører høyt balltempo sentralt i banen som åpner opp for Valencia på høyrekanten. Innlegget treffer v.Persie som dunker inn 1-1.
United står høyt og vinner igjen ballen etter en corner. Valencia og Rafael skaper en 2v1 situasjon bredt og innlegget setter v.Persie i mål etter at Ferdinand treffer stolpen på innlegget.
Kagawa ut – Scholes snur kampen :
Kagawa har høstet mye skryt i det siste etter de første kampene for de røde djevlene. Nigel Adkins og analyseteamet i Southampton hadde helt klart lagt en plan på hvordan de skulle klare å stoppe Uniteds mest kreative midtbanespiller :
United prøver å sette opp Kagawa i mellomrommet men Schneiderlin stuper inn i duellen og United får brudd mot seg.
Carrick spiller opp på Kagawa i mellomrommet men nok en gang støter Schneiderlin opp i japaneren og United får brudd mot sentralt i banen
Southampton nektet konsekvent å la Kagawa vende opp med ballen i mellomrommet. I denne situasjonen så ender det hele opp med en støttepasning tilbake til forsvaret. Legg også merke til mangelen av bredde hvis Kagawa hadde valgt å spille inn på Cleverley.
Dette førte til scoring :
Her stuper Schneiderlin inn i duellen mot Kagawa.
Southampton bryter og går opp til 1-0.
Kagawa sine pasninger i 1.omgangen
Dette er tall som viser at Kagawa ikke kom inn i kampen. Av 36 pasninger så var kun 6 pasninger fremoverrettet mens resten av pasningene var støttepasninger eller kortpasninger sideveis.
Scholes og v.Persie snudde kampen :
Vi ser her at mange av pasnignene til Tom Cleverley var støttepasninger eller korte pasninger på tvers. Uniteds problem i denne kampen var at det gikk for sakte når Cleverley og Carrick hadde ballen, som gjorde at Southampton kom seg ned på rett side. Dette endret seg radikalt når Paul Scholes kom inn :
Vi ser her at Paul Scholes prikket baller i bakrom og ut på kanten. Dette her gjorde at United fikk mye mer tempo i pasningspillet sitt og de fikk mer bredde i spillet sitt.
Det første Paul Scholes gjorde når han kom inn var å spille v.Persie alene gjennom mot keeper.
Her blir han spilt opp av Evra og på 1 touch spiller han gjennom midtbaneleddet til Southampton og opp på v.Persie.
Konklusjon :
Manchester United vinner etter at de skrur opp balltempoet de siste 15-20 minuttene
Manchester United sliter på bortebane når de spiller mot etablert forsvar. De blir da ofte smale og planløse offensivt
Mancester United ser ut til å fremdeles være avhengig av 38 år gamle Paul Scholes i tette, jevne kamper
Ser vi på statistikken så er Manchester United best når vingene ligger bredt og de setter opp 2v1 situasjoner
Manchester United har i år en ekstra dimensjon offensivt med Robin v. Persie – Han kan fort skyte gullet tilbake til den røde delen av Manchester
