Snakket med Sir Alex hver dag i 10 år

Stuart Mathieson snakket med Sir Alex Ferguson nesten hver dag i over ti år, og opplevde 23 trofeer på 22 år som Manchester Evening News’ United-journalist. Her er litt av hans utrolige historie.

Av: Dag Langerød, United-Supporteren

– Du er ferdig. Dette er siste gangen jeg sier noe til deg.

Så la Sir Alex Ferguson på.

Journalist Stuart Mathieson svettet. Han hadde akkurat blitt United-journalist for Manchester Evening News, bare den fjerde i avisas historie, etter at David Meek hadde hatt jobben i 36 år før det, etter Tom Jackson som døde i München-tragedien.

United likte Meek. Ferguson likte Meek. Ansvaret på Mathiesons skuldre var stort.

Og nå sa Ferguson at det var over, etter bare noen måneder.

– Jeg husker at jeg tenkte at jeg hadde driti meg ut, at nå var det bare å forsøke å finne seg en ny jobb.

– Heldigvis skjønte jeg etter hvert at han kunne være slik. Temperamentsfull i et øyeblikk. Rolig det neste.

– Det var flere ganger han bare slengte ned røret, men jeg lærte etter hvert at det bare var å ringe tilbake med en gang for å spørre hvorfor han gjorde det, for å spørre om vi kunne ta en prat om det. Som regel var han da blitt rolig igjen. Det er utrolig egentlig, men gir en enorm innsikt i personligheten hans.

– Personlig ville jeg synes at det var vanskelig å være venn like etter at man har skjelt ut noen, men han kunne være slem i det ene øyeblikket og helt normal like etter, sier Mathieson til United-Supporteren.

Ferguson møtte opp da Mathieson ga seg i Manchester Evening News.

Hadde fire Sir Alex-numre

Han smiler av det nå, Stuart Mathieson.

I oktober la han Manchester Evening News-blyanten og -kulepennen på hylla etter 22 år. Lokalavisa valgte etter hvert en journalistisk profil, med stor vekt på enkle saker, såkalt click bait-journalistikk og uendelige mengder med reklame på nettsiden, en profil Mathieson ikke akkurat var stor fan av.

Han likte bedre ordentlig journalistikk, og ikke minst den daglige praten med Sir Alex Ferguson. Det var nemlig tidligere slik at United-manageren, i alle fall hver hverdag, snakket med lokalavisas mann.

– Jeg ringte ham egentlig hver dag, ja. En periode hadde jeg telefonnummeret til bilmobilen hans, hjemmenummeret, direktenummeret til kontoret hans i klubben og mobiltelefon-nummeret hans. Det var ikke uvanlig at jeg traff kona hans som fortalte at han spiste frokost og at jeg måtte ringe tilbake om litt.

– Det kunne handle om det neste. Noen ganger var det som å være på puben med en venn. Det kunne være private ting, det kunne være en generell fotballprat og ganske ofte var det ting jeg ikke kunne skrive. Det var det verste – da han startet samtalene med «Dette blir mellom meg og deg».

– Han kunne også endre humør helt i løpet av en samtale. Det kunne være «f***ing that, du skrev ditt eller datt» det ene sekundet, men så helt rolig og «hva lurer du på nå, da?» i det neste.

– Da han sa jeg var ferdig, at han aldri ville si noe til meg igjen, helt i starten, var det fordi jeg hadde ringt til en fysioterapeut for å høre hvordan det gikk med Eric Cantonas skade før comebacket etter den lange suspensjonen hans. Jeg kjente fysioterapeuten, men Fergie mente at jeg gikk bak ryggen hans ved å ringe til ham direkte da jeg ikke fikk tak i ham. Senere fikk jeg høre at fysioterapeuten også fikk gjennomgå.

– I starten i United så trengte han oss i Evening News. David Meek hjalp ham for eksempel gjennom noen av de tøffeste periodene i starten. Han brukte oss også, til å få ut informasjon, som for eksempel ved at han lekket at Roman Abramovich hadde kontaktet ham for å spørre om han ville overta Chelsea da Abraamovic ble Chelsea-eier.

– Han ba meg om å skjule at det kom fra ham, men alle skjønte jo hvem kilden egentlig var. Han var ikke helt fornøyd med det, men samtidig fikk han saken ut, den ble stort slått opp over hele England og bidro til å legge press på United-styret slik at han fikk en bedre kontrakt.

 – Det kunne blitt advokatmat

Alt Ferguson ønsket på trykk nådde imidlertid ikke så langt.

– Nei, det var en gang sent på 90-tallet eller tidlig 2000-tall at han ringte meg og skjelte ut Arsene Wenger. Det var direkte stygt.

– Jeg husker ikke helt hvorfor han reagerte så sterkt, men han sa ikke at det var off the record. Jeg følte imidlertid at det var for sterkt, at det ville bety problemer om vi publiserte det. Jeg snakket med en journalist i London Evening Standard, som også mente jeg burde holde meg unna, og ringte da tilbake til Sir Alex for å si at jeg ikke ville trykke det.

– Han hadde da roet seg ned, og jeg tror han satte pris på avgjørelsen.

– Jeg husker ikke nøyaktig sammenhengen, men jeg ville ikke reagert så sterkt om det ikke hadde vært virkelig ille – at det var sitater som kunne blitt advokatmat.

Lyseblå dekket rød

Mathieson vokste opp som City-fan siden både bestefaren og faren var City-fans, og besteforeldrene kom fra et City-område i Manchester. I oppveksten solgte han også kampprogrammer utenfor Maine Road, men ingen i United brydde seg noen gang om det.

– Sir Matt spilte jo for City. Denis Law og Brian Kidd gjorde det også, og Fergie visste hele tiden om det. Jeg tror det var Kiddo (Brian Kidd) som fortalte ham det, men som han sa da jeg ga meg i oktober – «Du var alltid rettferdig, Stu». Det var det viktigste.

– Hadde du drømmejobben?

– Ja, på mange måter, men den var også skremmende. Det var en del søvnløse netter. Det var en som sa til meg: Det er verdens beste jobb helt til du selv får den. Jeg forstod hva han mente.

I starten var det likevel «enkelt» nok.

Mathieson kunne reise til The Cliff nesten når han ønsket det, og intervjue spillere stort sett når han ville det. Lenge fløy de også sammen med førstelaget frem og tilbake til kamper i Europa.

– Det var ganske annerledes den gangen. Jeg husker den første touren jeg var på, i Malaysia i 1995. Jeg bodde på hotellet med spillerne, Jeg spiste sammen med dem, jeg dro på arrangement med dem, jeg tok de nødvendige sprøytene før avreise sammen med dem og jeg tok både et par øl og spilte dart med dem.

– Jeg forsøkte å holde litt avstand, og det var ikke Internett på samme måten som nå den gangen. Da vi gikk på flyet for å reise hjem igjen husker jeg fortsatt hvordan Pally (Gary Pallister) sa høyt bak meg: «Når vi kommer hjem så finner vi ut om vi virkelig kan stole på deg, Stu…». Spillerne visste jo ikke hva jeg hadde sendt hjem av historier.

Nektet å godta Fergies krav

Etter ti år med daglig kontakt med Ferguson så tok det imidlertid slutt i 2005.

Årsak: FC United.

– Vi måtte skrive om dem, utbryterklubben, men Stuart Brennan, som nå skriver om City for Manchester Evening News, er egentlig stor United-fan. Han likte ikke Glazers overtakelse av United. Han skrev da flere anti-United, anti-Glazer og anti-Ferguson-saker. Det var saker fullstappet med meninger om at Fergie hadde solgt sjelen sin til amerikanerne.

– Til slutt sa Fergie derfor til meg at hvis vi fortsatte med å dekke FC United på den måten så kunne vi bare glemme den daglige kontakten med United. Jeg kan forstå han. Han var klubbmann. Han følte at United-fans burde elske United uansett.

– Jeg sa dette til sportssjefen min, men han var helt klar på at vi ikke skulle bli diktert av Ferguson eller United.

– Jeg prøvde meg litt med at vi kanskje hadde gått for langt med FC United-dekningen vår, men han mente at vi uansett egentlig ikke fikk noe av Ferguson lenger. Problemet var at vi gjorde det. Vi hadde en tilgang ingen andre hadde. Det hjalp imidlertid ikke. Ingen skulle fortelle avisa hva den skulle skrive.

– Jeg jobbet imidlertid med Fergie, og til slutt ble vi enige om å snakkes én gang i uka. Jeg husker at det vel var en tirsdag vi skulle prate første gang med den nye avtalen, men den dagen hadde avisa nok enda en svær FC United-sak. Da jeg ringte sa Ferguson derfor at det bare var å glemme det, og etterpå snakket vi aldri sammen igjen på den måten, sier Mathieson.

Som ikke legger skjul på at han synes det var leit.

– FC United var en historie den gangen, men det var ikke en historie året etter og Evening News dekker jo ikke FC United nå lenger. Avisa dekker imidlertid fortsatt United, så det lå dessverre ingen langsiktig tanke bak den avgjørelsen.

– Fikk du noen gang ros av Ferguson?

– Nei. Aldri, noensinne. Det eneste feedbacket var eventuell dårlig feedback, men jeg lærte vel at hvis man ikke fikk noe feedback så gjorde man det nok ok i hans øyne.

– Det var alltid den følelsen fra ham om at «Du tror kanskje at du er vennen min. Du tror kanskje at vi har et nært forhold, men du har det egentlig ikke». Husk hva din rolle er her.

Sier Mathieson – den siste journalisten som hadde en daglig direktelinje til United-manageren.

Stuart Mathieson skrev for united.no i 2017/18-sesongen. Les hans eksklusive saker for united.no her.