Det har blitt en stund siden jeg har skrevet en blogg om fotball. Etter tapet mot City mistet jeg kanskje lysten litt, ikke fordi jeg trodde det betydde at ligahåpet vårt hadde forsvunnet, mer fordi jeg ikke orket all klagingen fra visse fans. Tap mot City, ut av ligacupen, ut av Champions League. Alt i løpet av noen få måneder. Fergie ut. Må kjøpe flere spillere i januar. Vi kommer ikke til å vinne noe i år. Har hørt det før. Så altfor mange ganger. Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen, vi som United-supportere er bortskjemt.
United er i en overgangsperiode. Vi har vært i en overgangsperiode i flere år, det føles i hvert fall slik ut, men kanskje er det på tide at forandringene i laget blir mer permanente. Det er flere spillere i laget jeg kunne ha klart meg uten å se spille i en rød skjorte igjen (og nei, jeg mener ikke Rooney, ta det med ro). En av mine mindre populære valg er Patrice Evra. Mange syns at Evra var en utrolig spiller å få til united, spesielt for prisen vi betalte. Jeg går ut i fra at de som var glade når han signerte kontrakten aldri hadde sett ham spille venstreback for Monaco. Patrice er ikke nødvendigvis en dårlig spiller (angrepsmessig i hvert fall), og han hadde et par sesonger for oss hvor han har spilt ganske bra, men hvordan han har hvert førstevalg på venstrekanten for oss de to siste årene skjønner jeg ikke. Målene vi har sluppet inn på grunn av Evra sin dårlige plassering, eller at de sentrale forsvarspillerne våre har måtte forsvare venstrekanten i tillegg til sine egne posisjoner, er nok altfor mange. Jeg skjønner ikke hvorfor Evra er så populær blant United-supportere, men jeg går ut ifra at det har mer å gjøre med personligheten hans enn fotballferdighetene.
Jeg har alltid vært en av dem som tror at et sterkt lag burde være bygd rundt et sterkt forsvar. Du kan ha den sterkeste midtbanen og det høyest scorende angrepet i verden, men det hjelper lite å score fem i hver kamp hvis du slipper inn seks. Vi har noen utrolig gode unge forsvarspillere i Johnny Evans, Smalling og Jones. Evans hadde en svak sesong i fjor, men har vært veldig stabil i år, og det at Smalling og Jones er såpass unge, men allerede har nådd det nivået de er på, det rett og slett forbløffer meg. Jeg elsker Nemanja Vidic, vi savner kapteinen vår, og vi savner forsvarspilleren han er. Og vi savner det at Vidic forandrer Rio Ferdinand til en pålitelig spiller. Jeg har aldri vært Rios største fan, jeg innrømmer det gjerne, feilene hans er for mange, for noen som burde ha brukt erfaringene sine til å forbedre seg selv som en fotballspiller i stedet for å bruke så altfor mye tid på Twitter og sine mange forretningsforetak.
Jeg vil at de unge spillerne våre skal utvikles og bli det beste de skal bli, jeg tror hverken Evra eller Rio er spillere vi burde ha i klubben for å lære dem noe som helst. I Rios tilfelle verken på eller av banen.
Det er noen ganger jeg sitter på Stretford End og jeg skjønner ikke hvorfor visse sanger blir sunget. «We’ll do what we want» er en av dem. Spesielt etter vi har nettopp scoret et mål og det er det eneste målet i kampen. Jeg håper litt at det er ironi som fører til at slike sanger blir sunget, for i tilfelle folk har gått glipp av poenget i fotballkamper, er det meningen at vi skal score mål, det er ikke noe vi bare gjør fordi vi er United og vi gjør hva vi vil.
En annen gang jeg får lyst til å krype under setet mitt og gjemme meg er når du hører høyrøstet ‘aaaaaand he shiiiiiits on Fabregas’. Det skremmer meg at den eneste grunnen til at Anderson ikke spiller som førstevalg akkurat nå er at han er skadet. Anderson hører ikke hjemme på United. Anderson hører ikke hjemme som førstelagsspiller hos noen topplag i Europa. Det at vi betalte penger for han, det at vi betalte prisen vi gjorde for han. Jeg skjønner det rett og slett ikke. Jeg er mer enn villig til å gi alle spillere vi kjøper en sjanse, men en spiller som etter sommeren kommer tilbake på jobb og knapt kan løpe fra benken til midtbanen uten å bli andpusten har jeg heller lite håp for. Men det er ikke det viktige. Det som er viktig er han han smiler og danser samba og ser morsom ut, ikke det at han spiller heller dårlig fotball.
Jeg leste bloggen Jonas skrev tidligere i måneden, og jeg har hørt det samme poenget fra andre United-fans. Vi savner en “Keane”, en kaptein, en leder, noen til å sette raketten opp rompa på laget når det trengs. Jeg tror ikke det er det vi savner. For å være helt ærlig er det vi savner mest på midtbanen Michael Carrick når han ikke spiller. En Keane hører ikke hjemme i et lag lenger, for mange nye regler, for mye har forandret seg. Keane selv hørte ikke lenger hjemme i laget det siste året han spilte for United.
Det vi trenger er ikke én spiller til å samle laget, det er hele holdningen hos United som må forandres. Jeg nevnte tidligere at vi som fans er bortskjemt, men det er ikke bare fansen som er bortskjemt. Spillere kommer til United og de tror det er i verdensklasse på grunn av det United har gjort de siste tiårene. De tror vi har rett til å vinne alt, noen ganger uten å måtte jobbe for det. Og det er der feilen ligger. Det er spillere på laget nå som ikke blir tatt ut av laget etter en, to eller tre kamper der de spiller verre enn det som forventes av en førstedivisjonspiller, og derfor har de ikke en grunn til å forbedre seg. Ashley Young er en av de spillerne, jeg liker Young, jeg var fornøyd da vi signerte han, men hvis han, og spillere som han, ikke blir gitt klar beskjed om at å spille for United er et privilegium, ikke en rettighet, kommer de ikke til å forandre seg.
Fotballspillere er ikke det de var, vi er heldige i det at vi har spillere som Jones og Smalling som jobber hardt for klubben, som er unge, men likevel skjønner det. Det er slike spillere vi trenger mer av. Vi trenger ikke nødvendigvis å kjøpe de beste spillerne i verden, det hjelper veldig lite hvis de ikke skjønner hva som forventes av dem. Det som trengs er en forandring i holdninger innen klubben. Og jeg håper inderlig det kommer snart. I mellomtiden ser jeg fram til at United skal spille i Europaligaen. Det er tross alt en cup vi aldri har vunnet.
Du kan også følge Silje på twitter på _Miss_United eller på hennes private blogg watchmeruletheworld.com.
Si gjerne din mening i kommentarfeltet under.
