Sesongøyeblikk

AC Milan-United: 2-3

San Siro er kanskje den mektigste arenaen jeg har besøkt. Småsliten og dårlige fasiliteter, men den er så stor. Så majestetisk. Nå er det riktignok plass til 85.000 tilskuere der, men for meg virker den også større enn Wembley.

Vi ble plassert så høyt oppe som det var mulig. Utsikten, hvis vi ser bort fra det å se på selve gressteppet, var utsøkt, for vi kunne se deler av Milano fra tribuneplass. Og United-fansen klarte tidvis å lage knallgod stemningen – i motsetning til hjemmepublikummet, som stort sett valgte å lage pipekonsert samme hva som skjedde.

Bare det å vinne på San Siro er et magisk øyeblikk i seg selv, men det største av alt var da David Beckham ble byttet ut. Hadde jeg vært AC Milan-supporter, ville jeg blitt oppriktig fornærmet om en av spillerne kun hyllet bortefansen.

«There is only one David Beckham» runget i Milano. United-helten brukte god tid da han forlot banen, før han satte seg ved siden av spillerbenken. Hver gang navnet hans ble ropt, applauderte han stolt og smårørt.

Triumfen på San Siro var stor, og en av mine største opplevelser som reisende United-supporter. Ikke bare denne sesongen, men totalt sett.

Og settingen med David Beckham gjorde kvelden enorm. I tillegg var det bevis på at Manchester United aldri glemmer sine tidligere spillere. Verken helter eller forrædere.

Følg Jon Martin Henriksen på Twitter (JonMartinH).

Har du et spesielt øyeblikk? Logg inn og kommenter!