Sesongen fra A til Å

2016/17-sesongen er over, terminlista for 2017/18 har kommet, og det er derfor på tide med en oppsummering av sesongen som var før det er for sent.

Her er 2016/17 – fra A til Å:

A er for ANDER. Ander Herrera tok noen ekstra steg, og det kunne en se både med det blotte øye og om en så på statistikk. Nå mener mange at Herrera bør være Uniteds neste kaptein, og han ble kåret til årets spiller av supporterne. Dette var sesongen der Ander Herrera for alvor slo til i United-trøya.

B er for BEST (denne gangen ikke George). Ander Herrera ble kåret til årets spiller av fansen, mens Antonio Valencia ble kåret til årets spiller av spillerne – for andre gang i sin United-karriere. Valencia kan være et mareritt å møte for kantspillere siden han er både lynrask og sterk som en bjørn, og han har rett og slett blitt veldig god i backrollen. Verdens beste høyreback? Mourinho omtalte han som det. Om Valencia traff litt oftere på innlegg ville det vært lettere å være enig med portugiseren, men at han er en veldig god høyreback er det i alle fall liten tvil om.

C er for CARRICK. Legenden fikk sin velfortjente hyllest i testimonialkampen sist helg, og selv om resultatet ikke akkurat står i sentrum i slike oppgjør, så var det likevel passende at Carrick dunket inn et mål som hindret tap. Carrick er nok på hell, men er fremdeles periodevis en viktig spiller for Manchester United, og samler stadig flere troféer.

D er for DETRONISERING. I mai 2016 sørget Louis van Gaals United for at vi igjen var mestvinnende klubb i FA-cupen med tolv triumfer. Denne sesongen vant Arsenal, som også hadde tolv triumfer, og dermed er vi ikke lenger mestvinnende klubb i verdens eldste nasjonale fotballturnering. Det må vi snart gjøre noe med!

E er for EUROPA LEAGUE. Det er jo ikke akkurat en turnering vi ønsker å spille i, men denne gangen måtte den prioriteres nettopp for å unngå å fortsette der. Forhåpentligvis blir det lenge til neste gang vi er med i turneringen, men sannelig var det gøy at sesongen endte med at vi løftet det svære Europa League-troféet.

F er for FELLAINI. Uniteds mest silhuettvennlige spiller har vært utskjelt – og har tidvis blitt buet på – men får nå spilletid under sin tredje United-manager (fire om vi inkluderer Giggs). I tillegg har jo Fellaini fått en finfin tendens til å være involvert i United-mål i semifinaler og finaler. Kanskje er han ikke en spiller flertallet av supporterne ønsker at skal spille fast for United, men så lenge han blir brukt riktig, så har han igjen vist at han i alle fall kan bidra.

G er for GOMES. Det har blitt hvisket i korridorene om Angel Gomes lenge, og også tabloidene skrev om han lenge før han havnet på førstelaget. I sesongavslutningen mot Crystal Palace ble han historisk da han kom inn for Rooney, og 16-åringen gjorde seg heller ikke bort de siste minuttene av oppgjøret.

H er for HARROP. I samme kamp som Angel Gomes debuterte, så debuterte også Josh Harrop. For de av oss som har fulgt akademiet de siste sesongene, så har Harrop vært et friskt pust det har vært lett å bli glad i, om enn ikke en spiller av typen som en tenker at åpenbart bør bli en førstelagsspiller. Fremtiden hans er kanskje ikke i United, selv om han har gitt seg selv en litt bedre sjanse, men du verden for et øyeblikk det var uansett da han dunka ballen i mål mot Crystal Palace.

I er for INSTAGRAM. Med Paul Pogba i klubben, så sa det vel seg selv at det kom til å skje litt på Instagram denne sesongen, og spillere som Jesse Lingard har også vært en flittig bruker. Pogba har bidratt til overgangsspekulasjoner via plattformen, men det gøyeste som har skjedd der er det uansett en tidligere rød som har stått for. Det er ingen premie til de som i løpet av forrige setning gjettet at det er snakk om Patrice Evra. Det er vanskelig å la være å like fyren når han synger «jeg kommer hjem, Fergie!» i anledning Carricks testimonialkamp.

J er for JOSÉ. José har vært José, på godt og vondt. Han har snakket negativt om egne spillere i pressen, og det er ikke nødvendigvis alt han sier etter kamper som selv hans egne fans er enige i, og ikke all fotballen har vært like god. Samtidig vil vel få påstå at vi har blitt mindre underholdende denne sesongen enn vi var under Van Gaal, og mange har gitt uttrykk for en følelse av at United er «tilbake» selv om de sportslige resultatene kunne vært bedre. Våre undersøkelser viser stor støtte til Mourinho, og heldigvis: Mourinhos andresesonger pleier å være gode …

K er for KRYKKER. Ny sesong, nye skadeproblemer. Etter Europa League-finalen ble det hele nokså absurd, da hele krykkegjengen var på banen.

L er for LASARUS. Lasarus ble ifølge Bibelen ble oppvekket fra de døde, og det er litt den følelsen en kan få av Marcos Rojos sesong i United. Rojo skal ha blitt forsøkt solgt sist sommer, og var tydeligvis ikke akkurat en spiller Mourinho ønsket å bli avhengig av, og hans United-karriere så rett og slett død ut etter at han ikke hadde imponert spesielt verken som venstreback eller som stopper. Plutselig ble Mourinho avhengig av Rojo, og da stod argentineren frem på imponerende vis frem til den frustrerende skaden (som kom i skyggen av Zlatans skade). Tiden vil vise om han spiller seg inn i førsteelleveren når han kommer tilbake, eller om 2016-17-sesongen vil bli husket som hans beste i United-drakta. Ingen supersesong, men han viste i alle fall at han ikke nødvendigvis er et åpenbart salgsobjekt.

M er for MANCHESTER. Europa League-finalen fikk plutselig ekstra betydning – som om den kampen trengte det – etter den forferdelige hendelsen på Manchester Arena to dager før finalen. Nå skulle kampen vinnes for Manchester. Byen stod sammen på vakkert vis både i forbindelse med fotball og helt utenfor fotballen. Vi er mange som er glade i Manchester, og noen ting betyr faktisk mer enn fotball.

N er for NEDTUR. Hva skjedde med Anthony Martial? Selvtilliten så ikke ut til å være som den skulle, og han fremstod ikke som den spilleren vi husker fra 2015-16-sesongen. Noe av det mest spennende i 2017-18-sesongen blir om Mourinho får franskmannen i gang igjen.

O er for OVERRASKENDE SVAKT – da spesifikt i toppkampene. Vi vant bare to av de 12 kampene mot de andre topp sju-lagene i ligaen, noe som er oppsiktsvekkende svakt med tanke på at Mourinho tradisjonelt har vært god i toppkamper.

P er for PUB. Dette var siste sesong med Sam Platts, på grunn av en ny trikkelinje, og tidligere i juni brant puben ned. Mange supportere har gode minner derfra, og kampopplevelsen blir ikke den samme. Hvil i fred, Sam Platts.

Q er for QUINTANA & co. Heldigvis kom vi på at David de Gea også har «Quintana» som en del av navnet sitt, slik at vi slipper å late som om Quinton Fortune har gjort noe mer spennende det siste året enn å bli surret inn i hvit sportstape av Patrice Evra etter Carrick-testimonialkampen, selv om det for all del var et veldig bra øyeblikk. Ja, faktisk så bra at vi legger ut videoen før vi går videre med QUINTANA & co:

Så: David de Gea Quintana hadde en ny god sesong i United-buret, men kanskje en noe mindre eksepsjonell sesong enn det han har hatt de foregående årene – der vi nok også gjorde oss mer avhengige av spanjolen. Etter å ha vunnet Sir Matt Busby Player of the Year-prisen tre år på rad, gikk den nå til kompisen Ander Herrera. Fikk ikke spille den avgjørende Europa League-finalen, siden Sergio Romero hadde vist nok til at det ikke var skummelt å la andrekeeperen beholde plassen i buret. I tillegg har vi Joel Pereira, som Mourinho skryter opp i skyene, og som holdt nullen i sesongavslutningen mot Crystal Palace. Det står – per nå – veldig bra til på keeperplass.

R er for REKORDKJØP. Paul Pogba fikk ekstra forventningspress på seg etter at United gjorde franskmannen til verdens dyreste spiller – vi har ofte satt overgangsrekord i England, men dette var første gangen vi satte verdensrekord (vi har kun gjort det som selgende part tidligere). Pogba har hatt både sportslige og familiære utfordringer i løpet av sesongen, men enhver fotballfan kan se at 24-åringen er en svært god spiller, som sannsynligvis vil bli bare bedre og bedre i United-drakta. Passende nok avsluttet han sesongen med å score det første målet i Europa League-finalen. Forhåpentligvis blir han enda mer dominerende neste sesong.

S er for SJETTEPLASS. Sjetteplassen ble vårt hjem denne sesongen. Vi holdt oss der i over 100 dager, så lånte vi femteplassen litt, før vi til slutt endte på sjetteplass igjen. Det var tydeligvis der vi hørte hjemme denne sesongen.

T er for TROFÉER? Selv om resultatene i ligaen alt i alt har vært ganske skuffende, så har vi vunnet både Europa League og ligacupen (og Community Shield, om vi skal være veldig hyggelige med portugiseren). Ikke verst for en skuffende sesong.

U er for UVÆR. En av oppladningskampene til sesongen – mot Manchester City – ble avlyst på grunn av dårlig vær. Noe ironisk med tanke på Manchesters regnværrykte, mente BBC-journalist Francis Keogh:

I sommer gjør klubbene et nytt forsøk, (natt til) fredag 21. juli.

V er for VINNERVILJE. Vi fikk litt mer følelser på sidelinjen med Mourinho enn med Van Gaal (men ingen like sprø øyeblikk som «fallet» til Van Gaal på sidelinjen mot Arsenal, men akkurat det skal det jo litt til for å overgå), og vi fikk et lag som tilsynelatende fremstod med litt mer vinnervilje. En del av det kommer nok fra manageren.

W er for WAYNE. Rooney spilte en del tidlig i sesongen, men Mourinho konkluderte etter hvert med at laget var bedre uten kapteinen på banen. Situasjonen hans før neste sesong er svært usikker, etter at han omsider for alvor mistet plassen på laget, og nå er han heller ikke i England-troppen. Samtidig skal vi ikke glemme at han i løpet av sesongen ble tidenes mestscorende Manchester United-spiller – en fantastisk prestasjon.

X er for X-FAKTOR. Mata. Mkhitaryan. Ibrahimovic. Martial. Rashford. Pogba. Til tross for spillere som dette, slet vi veldig med å slå en rekke lag vi skal være klart bedre enn – og som vi kontrollerte kampene mot. Vi må rett og slett bli bedre til å avgjøre de jevne kampene om vi skal bli ligamestere.

Y er for YOUTH. Mourinho er ikke kjent for å satse på ungdommen, men ga i det minste Rashford veldig mye spilletid, og mot slutten av sesongen fikk en rekke unge spillere prøve seg. Axel Tuanzebe ser svært, svært spennende ut, og trenger et utlån om ikke Mourinho kan gi han en del spilletid, mens det mot Crystal Palace var reneste akademifesten.

Z er for ZLATAN. I fjor ville det kanskje vært «Z er for ZZZZZZ», men i år kunne det bare bli Zlatan. Det er ikke mange spillere som er født før Spania-VM i 1982 som kan spille på Ibrahimovics nivå. Toppscorer for United, med tre scoringer på Wembley blir høydepunktene. Satte absolutt sitt preg på Premier League, men det er på ingen måte sikkert at vi får se svensken igjen som United-spiller etter at han ikke ble tilbudt ny kontrakt.

Æ er for ÆRE. I de siste kampene skal vi kjempe om ligagullet. Denne gangen ga vi nærmest opp å sikre oss topp fire-posisjon i ligaen, og hadde nærmest bare æren igjen å spille for. Det er uvant.

Ø er for ØRKENVANDRING. Vi har vært gjennom fire sesonger etter at Ferguson ga seg, og ingen har endt med ligatittel. Det er første gang siden vi endelig vant igjen i 1992/93 at vi har gått fire sesonger uten ligatittelen. Utenom 2003/04, 2004/05 og 2005/06-perioden så slo Fergusons menn alltid tilbake umiddelbart etter å ha mistet tittelen. Lista er lagt høyt, og dermed blir nåværende periode rene ørkenvandringen i United-sammenheng. Heldigvis har vi vunnet noen cuptitler i denne perioden, så ørkenen har noen forfriskende oaser.

Å er for ÅRETS MÅL. Det skulle selvsagt aldri blitt mål, men du verden for et offsidemål Henrikh Mkhitaryan scoret mot Sunderland! Det beste United-offsidemålet siden Peter Schmeichel (!) fikk et slags brassespark (!) annullert for offside (!), kanskje?

Hva var ditt høydepunkt i 2016-17-sesongen?