Som 17-åring var han med i Brasils VM-vinnende tropp i USA, og i 2002 skjøt han landet sitt til topps i Japan/Korea. Brasilianske Ronaldo ble også kåret til verdens beste fotballspiller ved tre anledninger.
Likevel er det han minnes aller best fra sin fantastiske karriere, møtet med Old Trafford-publikummet da hans Real Madrid møtte Manchester United til kvartfinaleretur i Champions Leagues i april 2003.
Ronaldo & co. kom til Manchester med 3-1-ledelse etter klubbenes første møte i den spanske hovedstaden. Nå lå de altså godt an til en semifinaleplass allerede før det andre møtet med Sir Alex Fergusons lag.
Real oppnådde da også sitt mål, men først etter en forrykende fotballkamp som til slutt endte med at den italienske dommeren Pierluigi Collina satte sluttstrek på sifrene 4-3 til United.
Annonse
Sammenlagtsifrene, 6-5, kunne spanjolene først og fremst takke brasilianske Ronaldo Luís Nazário de Lima for. Han scoret samtlige av gjestenes mål og vartet opp med en forestilling som nesten slo pusten av et fullsatt Old Trafford.
Gikk av banen på stillingen 6-3
Da han etter 67 minutter ble tatt av banen og erstattet med nåværende Real-manager Santiago Solari, sto det 6-3 sammenlagt. Avansementet syntes sikret. Det ingen derimot hadde forutsett var at en på forhånd vraket David Beckham skulle komme innpå og svare med to scoringer for hjemmelaget.
Der og da piplet det ganske sikkert frem noen svetteperler på den spanske benken, men til slutt kunne de tørke dammen opp og dra hjem med semifinalebillettene på innerlommen.
Det Ronaldo husker aller best fra denne legendariske tirsdagskvelden for 15 og et halvt år siden, er måten han ble behandlet på av United-fansen, spesielt øyeblikket da han ble erstattet og ruslet av banen:
– Det var altså en Champions League-kamp mot Manchester United på Old Trafford, en nydelig og åpen duell, og jeg scoret tre mål. Det var utrolig, sier han, ifølge talkSPORT.
RONALDO (nr. 2 fra høyre) feirer sitt og Reals tredje mål, sammen med Zinedine Zidane (t.v.) og en scouser.
– Et magisk øyeblikk
– Det beste skjedde idet jeg ble byttet ut. Da ble jeg hyllet og tatt farvel med av et helt stadion med hjemmefans.
Annonse
– Alle reiste seg. Den spontane reaksjonen fra fansen, og jeg representerte tross alt deres rival, var noe jeg aldri hadde forventet.
– Det var et magisk øyeblikk, et av de viktigste i mitt liv, sier «El Fenomeno», som nå har rukket å bli 42 år gammel.
Mannen som i 1993 krysset Atlanterhavet med nordøstlig kurs for å spille for PSV, og senere skapte seg berømmelse i Barcelona, Internazionale, Real Madrid og AC Milan, avsluttet sin mektige fotballkarriere i São Paulo-klubben Corinthians i 2011.
Men, det som altså har gjort størst inntrykk på ham, og det etter en fenomenal karriere både for det brasilianske landslaget og i noen av verdens største klubber, er altså møtet med Old Trafford.
Lagene denne aprilkvelden i 2003:
Manchester United (4-3-3): Barthez; Brown, Ferdinand, Silvestre (P. Neville, 79.), O’Shea; Veron (Beckham, 63.), Keane (Fortune, 82.), Butt; Solskjær, Van Nistelrooy, Giggs
Real Madrid (4-3-2-1): Casillas; Salgado, Hierro, Helguera, Roberto Carlos; Makelele, Guti, McManaman (Portillo, 69.); Figo (Pavon, 88.), Zidane; Ronaldo (Solari, 67.)
