Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder også. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Reisebrev fra Champions League-finale
Av: Thomas Råken
Historien starter da vi slo Arsenal i returmøtet i semifinalen i CL 2009.
Jeg og en kompis bestemte oss for at om vi vinner og går til finalen skal vi dra til Roma. Vi bestilte fly, ikke hotell. Ikke hadde vi kampbillett heller. Om vi ikke fikk billett så skulle vi hvertfall få oppleve stemninga rundt og utenfor stadion.
Vi skulle spare penger, så vi bestilte fly med mellomlanding i Riga, (1000,- mer å bruke på billett ). Turen til Riga gikk veldig bra, møtte masse United fans på veien. Folk som hadde billett, folk som ikke hadde billett, og MANGE som skulle hente sine billetter i Roma.
Vi lander i Riga, og mange får vite at de har kjøpt falske billetter. Der endte drømmen om CL finale for noen. Mange dro til Norge igjen, ingen trodde det var sjangs å få tak i billetter der nede. Ikke engang jeg.
Jeg og kompisen min klarer å rote oss bort på flyplassen i Riga, hører plutselig at våres navn blir ropt opp over calling anlegget. Vi fikk noen til å følge oss til flyet hvor alle satt å ventet på bare oss. Vi fant setene våre, og der satt vi i over 30 min før kapteinen ber oss gå av flyet igjen. (Alle måtte av, det var noe galt med flyet vårt). 1 time, 2 øl og et nytt fly på rullebanen var vi endelig på vei til Roma. Skulle vi virkelig få se Manchester United i CL finale live?
Vel fremme var det bare å lokalisere oss frem til «Fergie Fields» aka «United’s home in Rome»
Ølsalget var jo stengt over hele byen denne dagen, så da ble å kjøpe boks øl av Italienere på gata. Vi fant en bru nær stadion hvor vi så mange mange United og Barcelona supporte. Der ble vi stående å spørre alle, og jeg mener ALLE som gikk forbi om de hadde billetter. Vi ble jo temmelig lei etterhvert, men det her måtte vi bare ha med oss.
Etter å ha stått der fra 14.00 til 18.00 kom det en Italiener tuslende forbi, virket som en veldig lojal fyr. Vi spurte han som vi hadde gjort med alle de andre: «Do you have ticket’s?» … Endelig en som svarte JA!!
Smarte som vi var så stoppet vi 4 engelskmenn som gikk forbi å spurte om vi kunne få se billettene deres før denne lure italieneren løp av sted. Fordi vi visste at det var mange falske billetter i omløp, vi sammenlignet disse billettene å vi så at billettene vi hadde kjøpt var falske. Jeg har aldri sett en så hissig engelskmann, tok tak i italieneren å beordret han om å gi oss pengene tilbake. FLAKS for oss!!!
Men der stod vi fortsatt uten billetter. Jeg og kompisen min hadde bestemt oss om at om vi bare fikk tak i én billett, skulle vi selge den. Enten skulle begge på kamp eller ingen av oss. 1 time senere kom det enda en italiener gående forbi, nummer to som svarte JA på vårt spørsmål. Men han hadde bare én billett, kompisen min kjøpte denne. Så da manglet det bare én billett.
Klokken nærmet seg 20.00 og vi begynte å innse at dette var håpløst. Vi begynte heller å se etter potensielle kjøpere enn selgere. Plutselig hører jeg en nordmann stå å prate i telefonen : «Jeg er ved inngang 45, dere må komme hit nå. Jeg går snart inn».
Han prøvde å forklare hvor han sto til disse andre som skulle kjøpe billettene han hadde. Han var sikkert ikke no’ mere fornøyd med at jeg sto å dro han i jakka i disse 10 minuttene denne telefonsamtalen pågikk. Jeg var desperat. Klokken var nå 20.40.
Da hører jeg han si : «Nei, så gi faen da». 3500,- fattigere, én CL finale billett rikere. Vi hadde billetter begge to. Vi så på hverandres billetter, å så hvor vi skulle gå inn. Det sjukeste her er at kompisen min hadde kjøpt billett med samme inngang, samme felt, 2 rader bak meg. Gjennom 3 sikkerhetsvakter, én passkontroll. Så var drømmen realisert. Det her var helt sjukt!!
