Mittens column in english is at the bottom of this page.
Av: Andy Mitten
De fleste reservelags- og juniorspillere i United når aldri førstelaget fordi de ikke er gode nok.
Det snakket ofte om 14-åringer som skal være den neste Ryan Giggs eller Paul Scholes, men i virkeligheten blir de fleste ungguttene fristilt fra kontrakten. Så må de gå ned ett eller to nivåer før de kommer ordentlig i gang med karrierene sine. Etter skuffelsen det er å måtte forlate United har de fleste imidlertid selvinnsikt nok til å skjønne at de ikke var gode nok for Uniteds førstelag, men at utdannelsen de fikk på Carrington ga dem et glimrende utgangspunkt for det som måtte komme etter.
Det er tross alt ikke alle som går til Oxbridge som ender som statsminister.
Andre igjen pådrar seg skader på avgjørende øyeblikk i karrierene sine, og etter ett år ute kommer de tilbake bare for å se at noen yngre nå står foran dem i køen. Men det er spesielt frustrerende når en spiller har talentet og fysikken for å lykkes, men likevel klarer å ødelegge for seg selv.
Ravel Morrison har vært Uniteds største talent de siste årene. Han har en masse talent, men det hele kommer med så mye ekstrabagasje at klubben, etter å ha forsøkt å få ham på rett vei i mange år, nå begynner å se på ham som en belastning.
United støttet 18-åringen gjennom den alvorlige rettssaken hvor han sto tiltalt for å ha forsøkt å skremme et vitne. Fansen støttet ham også. Uten særlig tanke på personen som ble utsatt for det han gjorde. Det gjelder nemlig andre regler for talentfulle fotballspillere.
United håper også at oppførselen hans skulle bli bedre, og har tenkt mye på hva de kan gjøre for å hjelpe denne unge Manchester-gutten å nå potensialet sitt. De vurderte å tvinge ham til å bo sammen med en etablert førstelagsspiller, selv om det vel er tvilsomt om Morrison hadde satt like stor pris på å bo sammen med Gary Neville som manageren ville gjort om så skjedde.
Morrisons omgangskrets er heller ikke den beste, selv om akkurat det kan sies om en masse andre fotballspillere også. Så er spørsmålet om det er en unnskyldning at disse spillerne ofte er unge og lett påvirkelige? Er det en unnskyldning at de har hatt en tøff oppvekst?
Mange fotballspillere vokste nemlig opp under vanskelige omgivelser. Wayne Rooney vokste opp i et område spekket med sosiale problemer. Mange rundt ham fikk problemer, men det betyr ikke at Rooney fikk det. Rooney hadde evnen til å lytte og lære både på og utenfor banen uten at han noen gang sviktet kompisene sine. Selv etter debuten for Everton kunne man se ham henge på sykkelen sin utenfor lokale kjøpesentre sammen med kompisene.
United føler at Morrison verken lærer eller lytter.
Han hører ikke på trenerne sine som påpeker at han må møte på trening i tide. Han lærer heller ikke av rollemodellene han ser på fotballbanen når han er på trening. Bortsett fra å si til veteranene at han kommer til å slå gjennom på førstelaget, så sier førstelagsspillerne at han egentlig kun lytter når praten ikke handler om fotball.
Morrison blir igjen og igjen observert på feil sted med feil type mennesker, og supporterne lurer nok på hvorfor, hvis han virkelig er et talent, hvorfor har han ikke spilt mer enn tre kamper i ligacupen så langt.
Lionel Messi hadde spilt over 50 kamper for Barcelonas førstelag da han var like gammel som Morrison. Prat og virkelighet er altså to helt forskjellige ting.
Sir Alex Ferguson er stolt over måten han behandler unge spillere. Han har sagt at Paul Gascoignes karriere ville vært ganske så annerledes hvis han dro til United, men til og med Ferguson har fått nok av Morrison.
Skjer det i United, så har han man ingen fremtid i klubben.
Det er andre grunner også. Morrison er ikke den type spiller Manchester United, en bedrift eid av amerikanere som er veldig opptatt av image, vil assosieres med. Uniteds raskest voksende inntektskilde er sponsorinntektene. Multinasjonale sponsorer vil kobles til en merkevare som er kjent for verdensomspennende suksess. Det forventes at spillerne er stjerner og rollemodeller. Klubben vil gjøre enda mer omfattende bakgrunns-sjekker på fremtidige kjøp fordi de ikke ønsker å finne «skjelett i skapet» som vil være skadelig for merkevaren.
De vil heller ikke assosieres med kriminelle – eller spillere som er kronisk utroe. Det er greit å gi mennesker en ny sjanse, men en tredje, fjerde eller femte sjanse?
Det virker også som om Morrison ikke bryr seg, og kanskje vil det å flytte vekk fra Manchester gjøre ham en stor tjeneste. Han kommer kanskje også til å lykkes som fotballspiller –på tross av selv. Men kanskje ender han også som én av mange som sitter igjen med en historie om hvor god han kunne blitt.
Det ville i så fall vært en stor skam.
Andy Mittens column in english:
Most Manchester United youth and reserve players don’t establish themselves in the first team because they’re not good enough.
There’s often talk of a 14-year-old being the next Ryan Giggs or Paul Scholes, but the reality is that most young professionals get released and drop down a division or two before starting their career proper. After the disappointment of leaving Old Trafford, they tend to be honest enough to admit that they weren’t up to the standards of United’s first team, but the education they had at Carrington put them in excellent standing for what lay ahead. Not every person who goes to Oxbridge can go onto be Prime Minister.
Others get injuries at key junctures in their career. After a year out, they return to find out that someone a year younger is now ahead of them in the pecking order.
It’s especially frustrating, then, when a player does have the talent and the right physical attributes to succeed but still manages to screw it up.
Ravel Morrison has been the most exciting prospect in United’s youth ranks in recent years. He’s hugely talented young footballer, yet he’s also a got so much baggage that the club, after years of trying to correct his behaviour, have started to view him as a liability. United supported the 18-year-old through his court appearances for the serious charge of witness intimidation. Fans supported him, without much thought for the victim of his crime. Fans have different rules for talented footballers.
United hoped that his behaviour would improve and thought hard about how they could help this talented young Mancunian reach his potential. They considered making him live in the stable family environment of an established first teamer, though Morrison was unlikely to have viewed living with Gary Neville with the same enthusiasm as his manager.
Morrison does not keep good company, though the same can be said of other footballers. Is it a defence that they are often young and impressionable? Is it a defence that he’s had a difficult upbringing?
Many footballers grow up in the poorest social class. Wayne Rooney grew up on an estate where social problems are rife. Lads around him got into problems, yet that didn’t mean Rooney did. Rooney had the guidance to listen and learn on and off the field without ever deserting his mates. He even hung around on his bike near the local shops with them after making his Everton debut.
United feel that Morrison does not respond. Not to coaches telling that he has to be training on time, not to the role models he sees on a football pitch when he does show for training. Aside from telling them that he’s going to break into the first team, those players say he only pays attention if the talk isn’t about football. Morrison is consistently seen in the wrong places and with the wrong people. Fans are wondering why, if he’s just a talent, had he played three games in the Carling Cup so far. Lionel Messi had played over 50 games in Barca’s first team by the time he was Morrison’s age. Talk and reality are very different.
Sir Alex Ferguson rightly prides himself on how he handles young players. He said that Paul Gascoigne’s career would have been very different had he joined United, but even Ferguson has had enough of Morrison. Lose that at United and there’s no future.
There are other reasons. Morrison is not the type of person Manchester United, a company with image conscious American owners, want to be associated. United’s fastest growing revenue stream is through sponsorship. Multi-national sponsors want their name attached to a world-wide brand noted for success and glory, with players who are stars and role models. The club will do more background checks on future signings because they don’t want skeletons in cupboards damaging the United ‘brand.’
Nor do they want it associated with wayward criminals – or serial adulterers for that matter. They’re happy for a player to get a second chance, but a third, fourth and fifth chance?
Morrison gives off the attitude of someone who doesn’t care. Taking him away from Manchester might do him a big favour. He might make it as a top footballer in spite of himself, he might be one of many who is left telling the story of how good he could have been.
And what a shame that would be.
