På grunn av en operasjon i albuen, og deretter flere måneder på sidelinjen, har sesongen vært preget av lite spilletid for den 20 år gamle brasilianeren.
Isteden har han pent måttet sitte og se på mens posisjonen som høyreback har gått som en stafettpinne mellom Chris Smalling og Phil Jones; ja, til og med Antonio Valencia har måttet trå til. Fra nå av og ut sesongen håper imidlertid Rafael at det vil by seg muligheter, og helst på løpende bånd.
Men hvordan ser han selv på at klubben rår over så mange spillere som er kapable til å gjøre jobben på nettopp høyrebacken, posisjonen Rafael satser så hardt på å gjøre til sin egen..?
– Det er bare bra å ha så tøff konkurranse. Når jeg ser Phil eller Chris spille høyreback, tenker jeg bare at ‘Wow! Ok, her må jeg bare jobbe enda hardere om jeg skal ha håp om å få plassen min tilbake’. De har gjort det veldig bra.
Men hvordan føles det egentlig å sitte og se på kamper, uten å være i stand til selv å ta del?
– Det er veldig, veldig vanskelig. Å gå skadet er det verste som finnes. Samtidig kan man ikke tillate seg selv å henge for mye med hodet. Isteden må du bare jobbe hardt, dra på trening hver dag og gjennomføre øvelser du vet vil hjelpe deg på veien mot friskmelding. Der er staben her til god hjelp, for de er veldig fae til å variere øvelsene og gjøre det hele mer interessant.
Det aller tøffeste er llikevel å måtte se kampene fra tribunen, når det eneste du har lyst til er å være utpå og bidra.
Du har vært veldig uheldig med skader?
Annonse
Kan det ha noe å gjøre med (den entusiastiske) spillestilen din?
– Jeg vet ikke. Kanskje. Men det er slik jeg spiller. Jeg liker å involvere meg, og så lenge jeg er utpå der kan jeg ikke unnlate å gå inn i taklinger av frykt for å bli skadet. Det eneste jeg ønsker er å gi alt når jeg spiller fotball.
Vi vet jo det at du liker å gjøre ting sammen med din bror, Fabio. Men å bli skadet samtidig…
(Latter) – Ja, alle påpeker det. Det er sant at vi liker å gå ut sammen, spise sammen, gå på kino sammen. Men vi har aldri planlagt å bli skadet samtidig. Så definitivt ikke!
Men min bror er bestandig en god støtte når jeg er skadet, og jeg prøver å være det samme for ham. Det er i det hele tatt godt å ha noen som kan bidra til å holde deg oppe.
Så hvor fornøyd er du, nå som du er tilbake?
– Jeg var tilbake mot Crystal Palace i ligacupen og pådro meg straks en mindre skade i den kampen. Det var veldig skuffende, og det påvirket selvtilliten min en smule. Men så spilte jeg igjen mot Blackburn Rovers på nyttårsaften, og har vært involvert en del siden. Det blir litt bedre for hver kamp, og selv synes jeg at det har gått bra. Derfor tror jeg også at det vil bli enda bedre.
Ble du overrasket da Sir Alex ba deg spille på midtbanen mot Blackburn?
– Ja, litt. Men jeg har spilt der tidligere, så jeg visste hva som ble forventet av meg. Derfor ble jeg heller ikke bekymret da jeg fikk beskjeden. Det eneste jeg tenkte var ‘jeg er klar, så la oss komme igang!’ Jeg er jo profesjonell fotballspiller, så jeg er klar til å spille hvor som helst.
Nå gjorde jeg det nok litt bedre etter å ha blitt flyttet ned i min vante posisjon, men jeg følte meg så pass komfortabel på midtbanen at jeg gladelig tar jobben igjen en annen gang. Kanskje flytter jeg frem dit når jeg blir litt eldre. Hvem vet; se bare på Ryan Giggs og forvandlingen han har gjennomgått. Han har til og med spilt venstreback noen ganger.
Hva synes du om lagets prestasjoner denne sesongen?
– I begynnelsen var vi bare helt utrolige. Fantastiske. I øyeblikket er vi vel ikke fullt så spektakulære, men vi oppnår likevel resultater. Tatt i betraktning alle skadene vi har slitt med er det litt av en prestasjon å ligge helt der oppe sammen med Manchester City. Uansett; det er liten vits i å klage, og vi ligger godt an.
Annonse
Hvilke ambisjoner har du fra nå av og frem til mai?
– For meg personlig, føles det som om sesongen nettopp har startet. Derfor gleder jeg meg bare til å spille så mange kamper som mulig og – forhåpenligvis – hjelpe til med å spille laget frem til enda en (liga)tittel.
