Siden Chelsea-kampen ikke betød noe som helst verken for topp- eller bunnstriden, kunne slitne nøkkelspillere omsider få en kjærkommen anledning til å pleie støle muskler og såre lemmer. Med West Ham i byen stiller imidlertid saken seg helt annerledes.
Kanskje vil cocney'ene selv finne logikken i en sådan helomvending både besynderlig smakløs og vanskelig å fordøye. Likevel, om de ikler seg tenkehetten én gang til, vil de fort innse at hensynet til fair konkurranse alle nedrykkskandidatene imellom, krever slik handling fra Fergusons side.
Drama i bunnen Per nåværende tidspunkt er West Ham ute av gjørmehullet. Klubben som for to måneder siden virket dømt til nedrykk, har etter en sterk periode med seks seire på åtte kamper ikke bare klart å gripe fatt i et halmstrå; de har klart å feste klørne i den "trygge" 17. plassen. Imidlertid, Hammers' skjebne vil først bli avgjort på søndag – i sesongens aller siste ligarunde. For, bare tre poeng bak, og med bedre målforskjell enn jernverksarbeiderne fra Øst-London, hiver Wigan etter pusten. De skal opp mot mot en tredje klubb som ennå ikke er sikre på om det de føler under knottene er grunnfjell eller kvikksand – Sheffield U. Knivsliperne har bare marginalt bedre målforskjell enn Wigan, men – i denne sammenheng – hele tre bedre enn West Ham.
Med andre ord, her er det lagt opp til flere mulige scenarier. Det ene er at Wigan vinner sin kamp (og det er de nødt til å gjøre for å overleve), og at ligamesterne vinner sin. Skulle dette skje, trenger ikke Hammers en gang å banke på Championship-døren; den vil stå vidåpen når de kommer. Så trygg er altså 17. plassen i øyeblikket!
Tre gamle kjenninger West Ham kommer til Old Trafford med skadefri tropp. Den inkluderer hele tre tidligere United-spillere – Roy Carroll (som ser ut til å ha mistet keeperplassen til Robert Green), Jonathan Spector og evigunge, 41 år gamle Teddy Sheringham. Mens Spector har spilt 19+8 kamper fra start denne sesongen, har Sheringham måttet nøye seg med 4+20. Uansett er det imponerende at helten fra Barcelona fortsatt holder koken i Premier League.
West Ham (preliminær tropp): Green, Neill, Collins, Ferdinand, McCartney, Benayoun, Reo-Coker, Noble, Boa Morte, Zamora, Tevez, Carroll, Dailly, Spector, Davenport, Konchesky, Mullins, Bowyer, Etherington, Cole, Harewood, Blanco, Sheringham.
Takker av med stil? Selv om United allerede vil ha vært ligamester i en hel uke, og således ikke har noe å spille for, regner vi med at vi vil få se et heltent mannskap takke sitt trofaste publikum for støtten de har fått i den minneverdige 2006/07-sesongen. Det kan spillerne gjøre ved å sørge for seier i sesongens siste kamp på eget gress.
Takknemlig gjest West Ham har under sine besøk på Old Trafford opp gjennom årene stort seg vist seg som en takknemlig gjest å ha med å gjøre. Bortsett fra i 2001/02-sesongen, da de røvet med seg alle poengene, har de stort sett overlatt innhøstingen til vertene. Statistisk sett bør United derfor ha lite å frykte, men man vet jo aldri.
OBS: Etter kampslutt vil det bli utdeling av troféet som beviser at Manchester United har vunnet ligaen for 16. gang.
United (preliminær tropp): Van der Sar, Kuszczak, Brown, O'Shea, Ferdinand, Vidic, Heinze, Evra, Fletcher, Ronaldo, Scholes, Eagles, Carrick, Giggs, Richardson, Rooney, Smith, Solskjær, Dong.
NB: I likhet med samlige av helgens PL-oppgjør har United – West Ham avspark på søndag klokken 16.00. Canal+ Sport 1 står for tv-overføringen fra Old Trafford.
Premier League-møter mellom United og West Ham på Old Trafford:
1993/94: 3-0 Sharpe, Cantona (str.), Bruce 1994/95: 1-0 Cantona 1995/96: 2-1 Scholes, Keane 1996/97: 2-0 Solskjær, Cruyff 1997/98: 2-1 Keane, Scholes 1998/99: 4-1 Cole 2, Yorke, Solskjær 1999/00: 7-1 Scholes 3 (1 str.), Irwin (str.), Cole, Beckham, Solskjær 2000/01: 3-1 Solskjær, Pearce (selvmål), Yorke 2001/02: 0-1 2002/03: 3-0 Solskjær, Veron, Schemmel (selvmål) 2005/06: 1-0 Van Nistelrooy
Status: Spilt 11, vunnet 10, tapt 1. Målforskjell: 28-6