Den siste halvannen uka har det som kan skrives blitt skrevet om denne kampen – Sir Alex Fergusons 1500. og siste kamp som sjef for Manchester United.
Og Ferguson skuffet heller ikke i dag de som forventet en uventet startellever. Rooney var ikke med i troppen (offisielt grunnet barnefødsel), og akademispilleren Adnan Januzaj var på benken og kunne dermed bli Fergusons siste debutant. I tillegg var Lindegaard å finne mellom stengene fra start, og fikk med det sin 25. kamp for de røde. Med det må United ut med ytterligere 4,5 millioner kroner til hans tidligere arbeidsgiver Aalesund.
Ettermiddagens motstander for Ferguson var et West Bromwich-lag som aldri har slått Manchester United i seriesammenheng, og de aller fleste hadde nok sett for seg at United-laget skulle gi sjefen sin en skikkelig avskjed med festfotball.
Drømmestart
Og ikke mer enn fem minutter var spilt før United viste hvorfor de allerede har vært seriemestere noen uker. Hernandez jaget en lang ball fra Buttner mot hjørneflagget. Han fikk vendt opp og lagt inn og der ventet Shinji Kagawa. Japaneren møtte innlegget med pannen og Ben Foster i West Bromwich-målet var sjanseløs.
Og bortelaget fortsatte kjøret. Kun 3-4 minutter senere var Antonio Valencia på farten på høyresiden. Innlegget var desverre ikke like presist, men Jonas Olsson klarte ikke stokke beina og sendte ballen i eget nett. 2-0 før klokka viste ti minutter.
Innledningsvis fikk WBA knapt låne ballen. Etter ti minutter viste statistikken at United hadde hatt ballen i 82 prosent av tiden.
Hjemmelaget var overraskende lite villige til å gå i angrep de første 20 minuttene, og United fikk kjøre kampen akkurat som de ville. Anderson og Michael Carrick styrte kampen på midten, og WBAs sentrale midtbanespillere kunne blitt mistenkt for å ha tatt sommerferie én dag for tidlig.
Målfest
Uniteds neste mulighet kom etter 24 minutter da Carrick kom til innlegg. Ballen fant veien til hodet til Hernandez, men den lille mexicaneren som vanligvis er meget sterk på hodet klarte ikke styre headingen på mål.
Så var det Alexander Büttner sin tur. 30 minutter var spilt da Tom Cleverley spilte nederlenderen helt fri, og den unge venstrebacken avsluttet kontrollert ned i Fosters høyre hjørne.
United fortsatte å kjøre, og nok en gang var det Hernandez som kom til avslutning. Etter 38 minutter la Valencia vakkert igjen til mexicaneren, men avslutningen med høyrebeinet gikk harmløst utenfor.
Så ut av ingenting lå ballen plutselig i målet bak Lindegaard. Büttner mistet ballen og etter et presist innlegg kom James Morrison seg foran Phil Jones inne i boksen. Avslutningen var god og reduseringen var et faktum.
Kun to minutter senere var United igjen på visitt i WBAs 16-meter. Nok en gang var det Hernandez, men nok en gang kom han til kort. Gareth McAuley holdt på å sette returen i eget mål, men Foster avverget mesterlig. Tre minutter senere blåste dommer Michael Oliver til pause.
United styrte den første omgangen fullstendig, og hadde det ikke vært for et lite øyeblikks konsentrasjonssvikt hadde de også holdt nullen etter halvspilt kamp. Antonio Valencia var meget delaktig fremover på sin høyreback, og sentralt på midten gjorde Carrick som han ville.
Ville tilstander
I pausen satte Steve Clarke inn Romelu Lukaku for Liam Ridgewell og kun fem minutter var spilt før den store belgieren gjorde sin entré. Han fikk ballen på Uniteds 16-meter og med innsiden av høyrebeinet plasserte han ballen helt nede i Lindegaards venstre hjørne. Dansken kunne kanskje avverget skuddet, men det var vanskelig å se om han så utgangen på skuddet. 3-2 og plutselig var det igjen spenning i kampen.
Men Robin van Persie ville ikke at Lukaku skulle ødelegge festen for sjefen. Valencia slet seg nok en gang løs på høyrekanten, og innlegget traff storscoreren. Avslutningen gikk rett i nettaket til Ben Foster, og United var tilbake i en tomålsledelse.
Tross mange scoringer var ikke tempoet før pause veldig høyt, men i andreomgangen var det betraktelig mer fart. WBA gikk også villig i angrep og spillet bølget mer frem og tilbake.
Etter at timen var spilt kom Ryan Giggs inn for Cleverley og kun tre minutter senere var veteranen involvert da Hernandez endelig fikk sin scoring. Etter vakkert spill på venstrekanten kom Giggs til linja og la inn foran mål. Der kunne ikke Hernandez unngå å score fra to meters hold og la med det på til 5-2
Kun minutter senere burde Olsson utlignet og gjort opp igjen for selvmålet i første omgang, men svensken sendte ballen over fra halvannen meter.
Alt snudde
Herfra og ut var det mye som tydet på at United-gutta spilte oppvisningskamp, og ikke siste runde i en lang og knallhard Premier League-sesong. Giggs prøvde å lobbe ballen over Foster, mens Hernandez forsøkte å spille igjennom Paul Scholes da han selv hadde gode skuddmuligheter.
Men Lukaku hadde ikke tatt ferie enda. Etter 80 minutter noterte belgieren seg for kveldens andre scoring, og ikke engang ett minutt senere lå ballen igjen bak Lindegaard. Denne gangen var det Youssouf Mulumbu som plasserte ballen bak dansen fra 10 meters hold og plutselig var det nok en gang spenning i kampen.
Og Lukaku skulle ikke gi seg der. Fem minutter før slutt var han igjen på pletten og etter litt klabb og babb foran Lindegaard fant han nok en gang veien til nettmaskene. 5-5 og West Bromwich hadde gjort det utrolige.
Det hele blåses av etter fire minutters tilleggstid, og det ble ikke flere mål. Sir Alex Ferguson og Paul Scholes fikk ingen seier i avskjedsgave, men begge fikk en vanvittig underholdende kamp. Paul Scholes klarte å plukke med seg sitt 97. gule kort, og da var ting slik de skulle være.
Aldri har det passet bedre: "Football, bloody hell."
West Bromwich: Ben Foster; Billy Jones, Gareth McAuley, Jonas Olsson, Liam Ridgewell (Romelu Lukaku 46); Claudio Yacob, Youssouf Mulumbu; Graham Dorrans, James Morrison (Marc-Antoine Fortune 79), Chris Brunt; Shane Long (Markus Rosenberg 79).
Ubenyttede reserver: Boaz Myhill, Craig Dawson, Gabriel Tamas, Goran Popov.
Dommer: Michael Oliver
1-0 Kagawa (Chicharito) (05) 
Scholes, MU (82) 
