Robin van Persie har nettopp avsluttet spillerkarrieren sin.
Nederlenderen spilte mange år i England, men det så en stund ut til at han aldri ville vinne en ligatittel i karrieren.
Men så ble han hentet til Manchester United av Sir Alex Ferguson.
Det kunne jo knapt gå galt med tanke på kvalitetene han hadde, og ikke minst med tanke på hvor revansjesugne United var etter å ha tapt ligaen til Manchester City året før, og det gjorde det ikke heller.
Annonse
Robin van Persie har snakket om ligatittelen han vant i United i den imponerende UTD Unscripted-serien på manutd.com.
– Jeg kom til Manchester United for å vinne Premier League. Når øyeblikket kommer, når du vet du har oppnådd det, så er følelsen helt spesiell. Du bare lukker øynene, løfter armene og føler ingenting annet enn pur glede.
2012/13-sesongen var en sesong hvor United svært ofte kom tilbake etter å ha havnet under, flere ganger også etter å ha vært under med to mål. I løpet av sesongen vant United hele 12 kamper etter å ha ligget under.
– Vi havnet under i kamp etter kamp, men kom tilbake, og vant fortsatt ligaen med fire kamper igjen – og det forteller hele historien. Mentalt var vi veldig fokuserte gjennom hele sesongen. Vi sa at vi kom til å vinne dette mesterskapet.
– Selv om vi havnet under i en kamp, så var ikke det noe problem. Vi var rolige. Vi kommer til å komme tilbake. Det var Fergusons måte å tenke på. Kanskje vil motstanderne score mot oss. Det kan skje. Slik er fotballen. Men vi må gå ut der og fortsette med å banke på døra, og score minst ett mål mer. Det var slik vi så fotball. Det er slik en bør se på fotballen.
– Han sa kontant ting som «excite me, make your actions, believe in yourself, help each other out». Lagånden var utrolig sterk den sesongen.
Robin van Persie scoret hat-trick i kampen som avgjorde det hele – 3-0-seieren mot Aston Villa – en kamp der han også scoret et utrolig mål da han dunket ballen i mål på volley etter å ha fått en Wayne Rooney-langpasning (fra midtbanen) i bakrom.
– Det var mange spesielle øyeblikket på veien, men den mest spesielle var sannsynlegvis kvelden vi vant tittelen mot Aston Villa. Når jeg ser tilbake på de beste øyeblikkene i karrieren min, så rager den kvelden veldig høyt. City hadde tapt mot Tottenham kvelden før, så hvis vi vant mot Villa, så kunne de ikke ta oss igjen. Som jeg sa tidligere, så kom jeg til United for å vinne ligaen. Dette var øyeblikket vi kunne gjøre det i. Det var en følelse som om vi spilte en finale. Du kunne se det i øynene på alle på morgenen på kampdagen: i dag er dagen det må skje. Selv om vi hadde tapt, så ville vi hatt fire andre sjanser, men vi ønsker å gjøre det den kvelden, fremfor våre egne fans. Det var perfekt ordnet for oss.
Annonse
Van Persie ga United ledelsen etter to minutter etter å ha fått servert ballen på sølvfat av Ryan Giggs.
– Det er da du bare vet det: OK, dette kommer til å bli en bra dag. Dere vet hva jeg mener? Det er bare den følelsen som kommer med en gang. Det første målet er ute av veien, og jeg kunne bare føle det på alle sammen at vi hadde fullstendig kontroll. Og når du på motstandernes ansikter, så visste du at det ikke var for noe for dem å hente der. Ikke på denne dagen.
Rooneys pasning til Van Persie på det utrolige andremålet var ikke bare ren improvisasjon.
– Før kampen hadde Wayne og jeg en liten prat på banen, og vi snakket med hverandre om at han skulle finne meg bak Villa-forsvaret. Det er der du kan skade motstanderne: bak forsvaret. Når du har spillere som Wayne, Carrick, Scholesy – selv om han ikke spilte veldig mye den sesongen – og Shinji, spillere av det kaliberet, så vet du at de kommer til å finne deg. Før eller senere kommer de til å finne deg. Det er rett og slett en veldig god følelse. Det er en følelse av at de kan finne deg fra enhver vinkel. På grunn av det er alltid troen der. Før eller senere vil de finne meg, så en holder seg alltid positiv, fordi en vet at øyeblikket vil komme.
– Så Wayne og jeg hadde snakket før kampen om pasningen over Villa-forsvaret, og vi hadde jobbet med det på trening også. Men det er fortsatt noen ting som må gå i orden fra det øyeblikket hvor Wayne slår pasningen.
– Først må en gjøre et løp for å få rom. Og så, når en endelig har fått det rommet, så må en telle stegene sine, for om mitt siste steg er for stort eller for smått, så treffer jeg ikke helt skikkelig. Jeg må ta en rask titt for å se omtrent hvor ballen vil havne. Og så, rett før jeg treffer den, så må jeg ta en ekstra titt fordi jeg allerede vet hvor målet er. Og selvsagt må pasningen være den riktige også.
– Det er egentlig som et golfskudd du gjør i farta. Du må få fem eller seks ting eksakt riktig på en gang: pasningen, bevegelsen, stegene, treffpunktet, retningen. Du trenger også litt hell, for hvis en av tingene går bittelitt feil, så går ikke ballen inn. Alt fungerte i det øyeblikket. Du trener på disse tingene, du planlegger dem, men når det fungerer i en kamp som det, på den måten det gjorde, så er det hva du drømmer om. For meg var det målet en drøm.