Rooney er borte, men fortsatt har 10% av PL/EFL-managerne bakgrunn fra United

For to uker siden ga Wayne Rooney seg i Derby County, men det er definitivt ikke mangel på managere med United-bakgrunn av den grunn.

Premier League består av 20 klubber, og EFL består av tre divisjoner med 24 lag i hver divisjon, altså 72 klubber – totalt blir det altså 92 klubber, og 92 managere. Undertegnede ble nysgjerrig på hvor mange av disse som egentlig har United-bakgrunn, så da ble det rett og slett en liten opptelling.

Opptellingen viste, som overskriften røper, at det i disse klubbene er til sammen ti managere med United-bakgrunn.

Altså har litt over 10% vært innom United. Halvparten av disse ti leder Championship-klubber.

Under kan dere se oversikten over managerne med United-bakgrunn – kanskje er det til og med noen dere ikke kjente så godt til der.

PS. Aston Villa-manager Steven Gerrard, best kjent fra en helt annen klubb (LA Galaxy, selvsagt), hadde på et tidspunkt et prøvespill i Manchester United, men vi har valgt å ikke se på prøvespill som nok til å omtales som United-bakgrunn i denne sammenhengen.

Premier League

David Moyes (West Ham United)

David Moyes er den eneste manageren i Premier League med United-bakgrunn.

Som kjent var han manager i mesteparten av 2013/14-sesongen, men det viste seg at jobben med å ta over etter Sir Alex Ferguson var for vanskelig for skotten.

Før tiden i United var han manager for Preston North End og Everton, mens han etterpå har vært manager for Real Sociedad og Sunderland før han nå har hatt to perioder som West Ham-manager.

I West Ham har han vist at han fortsatt kan være en dyktig manager i riktig klubb, og forrige sesong endte med en sjuendeplass, to poeng bak Manchester United.

Championship

Michael Appleton (Blackpool)

Appleton fikk to seniorkamper for United, men det ble ingen stor spillerkarriere, blant annet på grunn av en alvorlig kneskade.

Han gikk over i trenergjerningen, og har ledet WBA (midlertidig), Portsmouth, Blackpool, Blackburn, Oxford United, Leicester (midlertidig) og Lincoln City før han nå er tilbake i Blackpool igjen.

Appleton tok en del dårlige klubbvalg tidlig i karrieren, men har funnet seg selv som manager etter hvert, og han ble en svært populær manager i både Oxford United og Lincoln City.

Mark Robins (Coventry City)

Mannen som ofte har fått æren for å redde jobben til Ferguson i 1990 – noe det skal sies at de fleste involverte har gitt uttrykk for at ikke stemmer helt – er nå manager for Coventry City, og også der har han fremstått som en redningsmann.

Det har tidvis vært kaotisk i klubben, og de måtte blant annet spille hjemmekampene sine i Birmingham i to år, men Robins har gradvis forbedret laget i løpet av hele sin periode som sjef for de lyseblå.

Han har tatt dem opp to divisjoner fra League Two til League One, har vunnet EFL Trophy, og har etter opprykkene ledet Coventry til en 16. plass og så en 12. plass. Om han fortsetter denne gradvise klatringen, og tar Coventry opp i Premier League i tillegg, så kan de like godt få noen til å sette i gang med statuen.

Før Coventry hadde han vært manager for Rotherham, Barnsley, Coventry (ja, han hadde vært der tidligere også), Huddersfield og Scunthorpe, og han gjorde det bra i stort sett alle jobbene.

Kanskje blir han en Premier League-manager en dag? I så fall har han gjort seg fortjent til det.

Paul Ince (Reading)

Paul Ince var veldig populær som United-spiller (1989-1995), men Ferguson ble lei, og valgte å selge Ince til Inter i 1995. Da Ince i 1997 valgte å signere for Liverpool, så ble han aldri tilgitt for det.

Ince startet managerkarrieren godt med gode opphold i både Macclesfield og MK Dons, men i de fire neste managerjobbene – for Blackburn, MK Dons (for andre gang), Notts County og Blackpool – gikk det ikke spesielt bra. Ince ble litt latterliggjort, og det skulle gå noen år før han fikk sjansen igjen etter å ha fått sparken i Blackpool i januar 2014.

Ja, faktisk var det først i februar 2022 han fikk sjansen igjen, da han fikk sjansen ut sesongen i Reading hvor sønnen Tom Ince spilte (og spiller). Han klarte å få prestasjonene til å forbedre seg, og de reddet plassen, og i mai fikk han managerjobben i klubben.

Paul Heckingbottom (Sheffield United)

Kanskje den minste kjente (i alle fall i Manchester United-sammenheng) på denne lista.

Heckingbottom var uansett i United-akademiet et par år på nittitallet, og da United vant FA Youth Cup i 1994/95-sesongen, så var han riktignok ikke med da hele ble avgjort med to finaler mot Tottenham, men han var med på veien mot finalen, og spilte blant annet i den første semifinalen. Han ble ikke tilbudt proffkontrakt, og endte opp med å forlate klubben.

Etter en respektabel spillerkarriere i lavere divisjoner, så ble han manager i andre halvdel av forrige tiår. Først løftet han Barnsley opp fra nivå tre til to, og så ble han etter hvert Leeds-manager, noe som vart mindre enn fire måneder. Så hadde han litt flere måneder som Hibernian-manager uten å ha noe særlig suksess der heller, før han nå har endt opp med Sheffield United-jobben.

Der har han gjort en meget solid jobb hittil, og de havnet på playoff forrige sesong, men der ble det tap mot Nottingham Forest i semifinalen.

Steve Bruce (West Bromwich Albion)

Selvsagt er Steve Bruce på denne lista. Det er alltid noen som vil ansette Steve Bruce! Han er ikke alltid den mest populære manageren, men en skal ikke glemme at han har fire opprykk til Premier League på CV-en, og at klubber ofte har fått ganske anstendige resultater under hans ledelse.

Om han ikke er populær overalt, så er han uansett en populær mann blant United-fansen, etter sin oppofrende spillestil i løpet av de nesten ti årene han var i United. Bruce spilte 414 kamper for klubben, og scoret 51 mål.

Aller best husket blir han nok for målene helt på slutten mot Sheffield Wednesday som virkelig fikk United-fansen til å skjønne at dette ville kunne bli seriegull i 1992/93-sesongen. Sammen med Bryan Robson kunne han løfte Premier League-troféet i mai.

Før West Bromwich har Bruce vært manager for Sheffield United, Huddersfield, Wigan (to ganger), Crystal Palace, Birmingham, Sunderland, Hull, Aston Villa, Sheffield Wednesday og Newcastle.

League One

Kieran McKenna (Ipswich Town)

Kieran McKenna forlot United i desember selv om Ralf Rangnick gjerne skulle beholdt ham.

McKenna hadde fått et managertilbud fra Ipswich Town, en sovende kjempe (de vant tross alt UEFA-cupen i 1981) på nivå tre, og han tok med seg Martyn Pert fra United-trenerteamet og tok på seg jobben med å prøve å vekke kjempen.

De klarte ikke å kjempe seg inn i playoff, noe som heller ikke var forventet, men Ipswich ble et langt mer solid lag under McKenna, og så det første halvåret som manager imponerte mange. Om de forsterker seg bra i sommer, blir fort Ipswich en av opprykksfavorittene i 2022/23-sesongen.

League Two

Mark Hughes (Bradford City)

Mark Hughes var et United-ikon som spiller, en utrolig populær spiller, men statusen hans i United-kretser er ikke helt den samme nå.

Manageroppholdet i City og måten han ledet QPR på i mai 2012 er noe av det som har gitt mange en bitter smak i munnen, men en skal nok ikke se bort fra at han fortsatt er ganske glad i United.

Spilte 467 kamper for klubben (bare 15 har flere), og scoret 163 mål (bare åtte har flere). Mange av disse målene var viktige, eller spektakulære, så det var ikke rart at United-fansen elsket ham slik.

Har hatt en brukbar managerkarriere uten å ha gjort noe særlig spektakulært, og han har ledet Wales (landslaget), Blackburn, Manchester City, Fulham, QPR, Stoke og Southampton før han i februar plutselig overrasket ved å ta steget helt ned i League Two for å bli manager for Bradford City. Har hatt en helt OK start der, og har bidratt til å få litt optimisme tilbake i klubben, men kommende sesong blir det mer press og forventninger – lever han opp til det?

Richie Wellens (Leyton Orient)

Richie Wellens har fortsatt en klar forbindelse til Manchester United – han er nemlig far til allsidige Charlie Wellens i United-akademiet.

Tiden vil vise om Charlie får sjansen på A-laget etter hvert. For pappa Richie ble det bare én opptreden for klubben, et innhopp i ligacupnederlaget mot Aston Villa på Villa Park i 1999/00-sesongen, en kamp hvor United stilte svært svekket.

Wellens har nå ledet fem klubber som manager. Han rykket ned til League Two med Oldham, uten at det var bare hans feil, men han slo glimrende tilbake med opprykk fra League Two med Swindon i 2019/20-sesongen. Sesongen etter forlot han Swindon (som var i ferd med å bli like kaotiske utenfor banen som det Oldham var) for å ta over Salford City, men som flere andre har fått merke er det ikke en lett klubb å få opp fra League Two, og etter fire-og-en-halv-måned fikk han sparken.

I mai 2021 fikk han jobben i Doncaster, men fikk sparken etter 199 dager med klubben i nedrykksstriden, før han i mars fikk jobben i Leyton Orient, som han reddet fra nedrykk i League Two. Nå er håpet at han kan oppnå League Two-suksess som i Swindon igjen. Han trenger det etter å ha skuffet i flere andre klubber.

Neil Wood (Salford City)

Skader bidro til at Neil Wood aldri fikk sjansen for Uniteds førstelag, og i 2004 ble han frigitt fra klubben.

Ti år senere returnerte han til United-akademiet, og de tre siste sesongene har han vært Uniteds U23-manager.

Den rollen forlot han nå i mai siden han fikk tilbud om å prøve seg som hovedtrener for Salford City. Som tidligere nevnt har mange feilet der, men kanskje er Wood mannen som kan hjelpe Class of ’92-gjengens klubb opp på nivå tre? Det er nok ikke utenkelig at det i så fall blir med United-hjelp, for den kjennskapen han har til United-akademiet gjør at det neppe er utenkelig at United vil sende en lånespiller i den retningen.