Nå har Wayne skrevet 14 bøker om United

Åtte år, og 14 bøker om favorittklubben Manchester Uniteds senere, har Barton imidlertid forlengst innsett at bilturen med Hill bare markerte begynnelsen for karrieredrømmen han hadde båret på i en årrekke.

– Stolt av rosen fra Edwards

Wayne Barton har skrevet bøker om Manchester United fra 1950-tallet og frem til i dag. Han har skrevet om Sir Matt Busbys høyre hånd Jimy Murphy og om de turbulente 70-årene under Tommy Docherty.

Han har også tatt for seg Ron Atkinsons United på 80-tallet, og ikke minst gått i dybden på legendene Eric Cantona og David Beckham.

Historien om hvordan Sir Alex Ferguson først forvandlet, og siden forvaltet, United-akademiet på, har også havnet mellom to permer.

Bøkene hans har blitt svært populære blant fansen, og Bartons anseelse i United-kretser har økt i takt med hans kreative forfatterskap.

Etter den spede starten, som passasjer i Gordon Hills bil, lever Barton nå av å forfatte velvagte ord for å beskrive ulike epoker og spillere i Manchester Uniteds rikholdige historie.

Men da den tidligere United-eieren, og formannen, Martin Edwards ga Barton den prestisjetunge merkelappen «den mest fremtredende United-forfatteren», slet selv den kreative ordkunstneren med å finne de rette ordene.

– Jeg ble satt ut da jeg leste at han hadde skrevet det. Det er et utrolig skussmål å få av mannen som eide Manchester United da jeg vokste opp. Det er vel ingen som kjenner United-historien bedre enn Edwards, smiler Barton.

Forelsket i 93/94-laget

Interessen for United ble sådd tidlig hos Barton, men forfatteren sier han ikke husker stort fra sin aller første United-kamp.

Det er kanskje ikke så rart.

– Min aller første United-kamp var FA-cupfinalen på Wembley i 1985 mot Everton da jeg bare var fire år gammel. Jeg har kampprogrammet hjemme sammen med en ball. Både programmet og ballen er signert av alle spillerne. Jeg har snakket med mange av dem i ettertid, og jeg har skrevet en bok om  Ron Atkinsons periode som manager i United. Men det eneste jeg kan erindre fra 1985, er en vag fornemmelse av en veldig stor stadion og mange folk, ler Barton.

I dag er det derimot knapt noen som har en klisterhjerne som Wayne Barton når det gjelder United-relaterte historier, og han kan takke besteforeldrene for at Manchester United ble favorittklubben.

Det var nemlig en annen United-klubb som lå mye nærmere Bartons barndomshjem.

– Jeg vokste opp i Sheffield, bare noen kilometer fra Wednesdays bane Hillsborough. Fotballen hoppet egentlig over en generasjon i familien min. Faren min var ikke veldig interessert, men besteforeldrene mine var United-fans, og fulgte også med på Sheffield United til en viss grad. I oppveksten elsket jeg å skrive. Spirene til drømmen om å bli forfatter, ble sådd allerede i barndommen, forklarer Barton.

Det første troféet han erindrer som United-fan var FA-cupen i 1990, men det var da United vant «The Double» for første gang i 1993/94, at Barton ble helt oppslukt i alt som hadde med United å gjøre.

– Vi prøvde å få billetter til Uniteds kamper på Old Trafford, men det var ofte vanskelig. Da United spilte i Sheffield klarte vi stort sett å få tak i billetter både til Hillsborough og Bramall Lane. 93/94-laget er fremdeles min favorittutgave av United. Det laget hadde så mange sterke personligheter i alle ledd. De hadde fysikken, mentaliteten og ikke minst evnen til aldri å gi opp, sier Barton.

Takker kona for støtten

Selv var han derimot i ferd med å gi opp forfatterdrømmen før han møtte sin nåværende kone Stacey.

– Jeg hadde lyst til å skrive, men lenge manglet jeg motivasjonen. Stacey oppmuntret meg til å følge drømmen, og hun fikk meg til å bli forelsket i United igjen. Jeg skjøt virkelig gullfuglen da jeg traff henne, smiler Barton.

Med støtten fra en forståelsesfull kone, tok det ikke lang tid før Barton begynte å treffe blink som skribent også.

Etter en rekke lange og utdypende innlegg i kommentarfeltet til BBC, ble han invitert til å skrive for en United-blogg.

– Responsen var veldig bra. En dag tok David May kontakt med meg og lurte på om jeg kunne promotere konseptet «United Nights» i Manchester der han møtte United-fans sammen med blant andre Quinton Fortune og Andy Ritchie. Det ble den første døråpneren inn til eksspillermiljøet, forklarer Barton til united.no.

Rooney-brev tok av

I 2010 skjedde det to ting som skulle få stor betydning for Wayne Barton.

Det viktigste var at han giftet seg med sin Stacey, men at turtelduene ble smidd i hymens lenker fikk langt mindre oppmerksomhet enn det åpne brevet han skrev til sin navnebror Wayne Rooney da spissen ville forlate United.

– Jeg hadde et behov for å beskrive hva jeg tenkte og følte, nemlig at United hadde vært lojale mot ham og støttet ham 100 prosent, da store deler av England vendte ham ryggen og ga ham en vanskelig tid. Nå var tiden inne til å tilbakebetale den lojaliteten, men om han virkelig ville dra var det han, og ikke United, som ville tape mest på det, forklarer Barton til united.no.

En rekke tidligere United-spillere delte innlegget hans på sosiale medier og det spredt for alle vinder.

– Jeg ble til og med intervjuet av CNN om brevet, og fikk mye oppmerksomhet, minnes Barton.

Oppmerksomheten gjorde at tidligere United-spillere delte informasjon med Barton.

En av disse, som fremdeles hadde gode kontakter i klubben, fortalte Barton at Rio Ferdinand hadde tatt kontakt direkte med Cristiano Ronaldo i et håp om å få ham tilbake til United.

En annen kom med informasjonen om hvilke spillere Ferguson hadde planlagt å hente til United den påfølgende sommeren, deriblant dagens Liverpool-kaptein Jordan Henderson.

– Vi bommet med Henderson, men traff ganske bra på de andre, minnes Barton som skriblet i vei for harde livet.

Igjen ble bloggene godt mottatt.

Med ett unntak

– Han som eide bloggen, og hadde bedt meg skrive for den, likte ikke den nye stilen min og at bloggen ble mer nyhetsrelatert. Vi ble enige om at jeg ikke skulle bidra mer. I stedet startet jeg min egen blogg. Flere eksspillere sa ja til å bidra, forklarer Barton.

Startskudd med Stepney

Likevel var han stadig på jakt etter nye intervjuobjekter, og på sin første bryllupsdag fikk han en solid lissepasning fra sin kjære Stacey til å knytte flere kontakter .

– Hun hadde kjøpt boken til Alex Stepney og en billett til omvisning på Old Trafford med Alex. Jeg fikk opprettet kontakt både med Stepney og Paul Greenhoff som var Brian Greenhoffs sønn. Jeg spurte Paul om han trodde faren ville stille opp i et intervju, og han lovet å fikse det, sier Barton.

Dagen før han skulle møte Brian, gjorde Wayne research for intervjuet.

– Jeg oppdaget at han ikke hadde gitt ut sin egen biografi. Da vi skulle legge oss den kvelden sa jeg til Stacey at jeg kanskje burde skrive den. Stacey var like positiv som hun alltid pleide å være, men Brian selv måtte tygge litt på det. En uke senere ringte han tilbake og sa OK. Det ble opptakten til min første bok, forklarer Barton.

– Nye ideer hele tiden

Barton startet arbeidet med Brian Greenhoffs bok i februar 2012.

– Biografien skulle ikke publiseres før sent i 2013, men Brian sa han ville ha den ut raskere. Vi fant et lokalt forlag som sa ja til å gi den ut i november 2012, men tidspresset var så stort at jeg måtte jobbe på fulltid med boken for å rekke det, sier Barton.

Løsningen?

Kona Stacey nok en gang.

– Hun sa til meg at dette er din mulighet til å følge drømmen din. Jeg kan forsørge familien i en periode om du vil skrive denne boken og følge drømmen din. Jeg klarte å holde den nye tidsfristen. Tragisk nok døde Brian i mai det påfølgende året. Brians død kom brått og uvetet på oss, men jeg har mange ganger tenkt på hvordan han ivret etter å få boken ut så snart som mulig, sier Barton ettertenksomt.

Bare en uke etter at biografien om Brian Greenhoff ble publisert, ble Barton kontaktet av Gordon Hill.

– Han ville at jeg skulle skrive hans historie. Mesteparten av intervjuene ble gjort på Skype, men da jeg fortalte Gordon at jeg lenge hadde hatt en drøm om å kjøre USA på tvers, insisterte han på at jeg kom over.

«Jeg kan ikke ta deg med på tvers av USA, men kom over så kjører vi USA på langs i stedet», var formaningen fra den gamle United-vingen.

– Det var et kompromiss jeg var villig til å inngå, ler Barton.

Da han satt på flyet på vei til Orlando så han på en liste med akademispillere United hadde hatt under Ferguson.

– Den første tanken som slo meg var at noen burde skrive en bok om United-akademiet under Ferguson-epoken. Den andre tanken som slo meg var at jeg like gjerne kunne gjøre det selv, humrer Barton.

Boken «Fergie’s Fledglings» kom ut i 2014, samme år som Gordon Hills biografi og Barton og Hill er i dag gode venner og snakker regelmessig sammen.

Ny bok om Best

I flere år har Barton jobbet med flere bokprosjekter samtidig, og han har gitt ut tre bøker bare i 2020.

Idéene til bøkene kommer til på ulike vis forklarer han.

– Noen ganger er det spillere jeg lenge har hatt lyst til å skrive om, som Eric Cantona og David Beckham. Andre ganger er det ting som dukker opp underveis i arbeidet med en bok, som leder meg til å begynne på en annen. Biografien om Jimmy Murphy var et slikt eksempel, fordi så mange av spillerne fra 1960-tallet som jeg snakket med fremhevet hvor viktig han var for Manchester United. Jimmy Murphys familie samtykket til biografien, og jeg fikk også et intervju med Sir Alex Ferguson til boken. Så snart en dør hadde åpnet seg, gikk jungeltelegrafen i miljøet og nye dører åpnet seg hele tiden, forklarer Barton.

Hans neste store prosjekt er en ny bok om George Best, som har fått velsignelse fra den tidligere driblekunstnerens familie.

– Jeg var litt skeptisk til prosjektet i starten fordi det var mange som hadde skrevet om Best allerede. Jeg leste den biografien som i sin tid ble publisert med familiens godkjennelse. Den handlet veldig mye om alkoholproblemene til George. Mitt inntrykk er at familien likte ikke retningen den boken tok. Men kunne jeg overbevise dem om å medvirke til en ny biografi om George? Jeg sa til kona mi Stacey at den eneste måten jeg kunne realisere boken var å fokusere på fotballspilleren, og ikke alkoholikeren, George Best. Likevel var jeg klar på at jeg trengte familiens velsignelse. Jeg burde egentlig ha visst hva hun kom til å si. «Hva stopper deg? Du har gjort dette før og du kan gjøre det igjen!», ler Barton.

– Men hun hadde jo rett som vanlig, sier han.

Familien til George Best takket ja til å bidra. Det samme har flere av hans tidligere lagkamerater gjort.

– Da jeg presenterte prosjektet for dem svarte de aller fleste «Takk og lov, her kommer en bok om fotballspilleren George Best». Min utfordring nå er å skrive historiene som ikke allerede har blitt fortalt. Det er ikke enkelt å finne ukjente skatter som er nesten 60 år gamle, men jeg har sporet opp flere av dem som spilte med Best som guttunge. Noe av det jeg har funnet så langt er regelrett gull, smiler Barton lurt.

Wayne Bartons bøker om Manchester United

• Greenhoff – the autobiography of Brian Greenhoff (2012)
• Fergie’s Fledglings (2014)
• Merlin – the autobiography of Gordon Hill (2014)
• Rise of the Underdog – the autobiography of Danny Higginbotham (2015)
• 74/75 (2015)
• You Can’t Win Anything With Kids (2016)
• It’s Mick, not Mike – the autobiography of Mick Duxbury (2016)
• Red White & Blackmore – the autobiography of Clayton Blackmore (2017)
• The Man Who Kept The Red Flag Flying – the family authorised biography of Jimmy Murphy (2018)
• Too Good To Go Down (2018)
• Redprint  (2019)
• Que Sera, Sera (Mars 2020)
• Eric Cantona: Portrait of the Artist Who Changed English Football (April 2020)
• Beckham – Making of a Megastar (September 2020)