Dette er united.no-journalist Håkon Aaberges umiddelbare tanker etter Europa League-finalen mot Villarreal.
Laguttaket:
Det var ikke den lagoppstillingen vi hadde ventet oss.
At David de Gea startet i mål – eller at forsvarsrekka ble Aaron Wan-Bissaka, Eric Bailly, Victor Lindelöf og Luke Shaw – var ikke så overraskende. Det var mer overraskende at det ikke ble McTominay/Fred på midtbanen, men samtidig så har jo Fred slitt litt med en liten skade etter Fulham-kampen. Dermed ble det McTominay og Pogba på midtbanen, og en frontkvartett bestående av Greenwood, Fernandes, Rashford og Cavani.
Annonse
Alle kamper mellom klubbene tidligere hadde endt 0-0, men det var særdeles lite som tilsa 0-0 med denne lagoppstillingen. På godt og vondt, for med Fred ute var det jo også grunn til å forvente litt dårligere beskyttelse av et forsvar som allerede var litt sårbart.
Solskjær kunne vært mer forsiktig, men gikk for en offensiv løsning som det virker som om fansen var fornøyde med, og etter en skuffende førsteomgang var den andre mye bedre, før ekstraomgangene ikke var særlig gode.
På denne dagen i 1999 lå også United under til pause i en europeisk finale etter et baklengsmål fra et frispark.
Som i 1998/99-sesongen har United vært gode til å komme tilbake etter å ha havnet under denne sesongen.
United utlignet ved en veteranspiss, som i 1998/99, i etterkant av et optimistisk skudd fra utenfor sekstenmeteren.
Dessverre stoppet likhetene der.
Annonse
Her kom det ikke et vinnermål, det ble nemlig heller ekstraomganger og straffekonkurranse.
Og der vant Villarreal.
UNITED: Kjempet seg tilbake, men det ble tap i straffekonkurransen.
Et enormt nederlag
Egentlig synes ikke undertegnede at Manchester United burde vært i finalen i det hele tatt.
Joda, vi vi slo ut bra motstand på veien til finalen, det kunne ikke vært særlig tøffere, men undertegnede har aldri likt ordningen med at lagene som kommer på tredjeplass i Champions League-gruppespillet havner i Europa League.
Vi kan heller ikke legge skjul på at en Europa League-finale ikke er like prestisjetungt for Manchester United som det er for Villarreal.
Det er uansett ikke tvil om at dette er et stort nederlag for United, og et stort nederlag for Solskjær.
Trolig er nederlaget større for Solskjær enn for klubben.
Annonse
Det har vært mye Solskjær-positivitet både blant supportere og etter hvert også i media, og de fleste vil nok fortsatt oppfatte denne sesongen som et steg i riktig retning på veien tilbake mot toppen, men nå øker sjansen for at Solskjær havner under press neste sesong i motgangsperioder.
Solskjær trenger fortsatt en tittel, og den skulle kommet her i Gdansk, men dette laget mangler fortsatt litt når det virkelig gjelder.
Dette må nå rettes opp med en god overgangssommer, og et revansjesugent mannskap.
FORTSATT UTEN TROFÉER: Ole Gunnar Solskjær.
Det går an å score mål mot Villarreal
Det har blitt nevnt flere ganger inn mot finalen, men samtlige av Uniteds kamper mot Villarreal før dette hadde endt 0-0:
September 2005: Villarreal 0-0 United
November 2005: United 0-0 Villarreal
September 2008: United 0-0 Villarreal
November 2008: Villarreal 0-0 United
Så, hvordan skulle det gå denne gangen, i en kamp som ikke kan ende uten et vinnerlag? Målfest? 0-0 etter to ekstraomganger, og en straffekonkurranse? Ville straffekonkurransen i så fall vare evig siden ingen ville scoret? Spørsmålene var mange.
Svaret på om det gikk an å score i kampene mellom disse lagene kom da Gerard Moreno styrte inn 1-0 like før den første halvtimen var gjennomført, og svaret på om United kunne score mot Villarreal kom da Edinson Cavani utnyttet panikken et Marcus Rashford-skudd skapte, og satte ballen i mål.
Det var lite å glede seg over med denne finalen, men Cavanis mål var i alle fall noe. Det viser seg at det er mulig å putte ballen i mål mot Villarreal, noe som også skjedde ti ganger i straffekonkurransen. Det var bare synd at det var for få ganger.
Når det er sagt, så var det et imponerende kaldt hode flere av spillerne viste i en presset situasjon.
MÅL MOT VILLARREAL: Edinson Cavani har scoret mot Villarreal før, og viste resten av United-spillerne at det er mulig.
Defensive dødballer er fortsatt en altfor stor utfordring
Annonse
Det var livsfarlig ved flere anledninger da Villarreal hadde dødballer, og 1-0-målet kom jo også på en dødball.
Annonse
Det er ikke akkurat første gangen denne sesongen heller.
Noe av skylden for all dødballpanikken har selvsagt fraværet av kaptein Harry Maguire – det gjør det ikke enklere – men utfordringer på defensive dødballer har vært noe som har skjedd hele sesongen.
Dette må bli bedre før neste sesong.
SLAPP INN MÅL FRA DØDBALL: David de Gea liker dårlig å plukke ballen ut av eget nett, og han likte det nok ikke noe bedre når det skjedde etter en dødball igjen.
Bytteforskjell
Villarreal gjorde alle sine fem bytter i ordinær tid.
Manchester United gjorde ingen.
Litt av grunnen til denne forskjellen er trolig at Ole Gunnar Solskjær ikke var fornøyd med alternativene han hadde fra benken, og det var ganske tynt der siden Pogba, Fernandes, Greenwood, Rashford og Cavani alle startet, og Martial er ute med skade.
En annen grunn kan være at mange av spillerne på banen var mer naturlige straffetakere enn de som ikke var der.
Ole Gunnar Solskjær vet bedre enn noen andre hvilken forskjell et godt bytte kan gjøre i en finale, men i 1999 hadde nok Ferguson litt farligere våpen plassert på innbytterbenken.
Dømmingen
La oss ikke snakke mer om den dømmingen vi etter hvert fikk se.
Burde Solskjær byttet inn Dean Henderson?
Louis van Gaal gjorde det i VM 2014, da han byttet inn Tim Krul like før straffekonkurransen.
Her burde kanskje Solskjær kopiert Van Gaal.
David de Geas statistikk på straffespark er fortsatt fryktelig svak, mens Henderson har ganske gode tall.
De Gea ville neppe likt det, men kanskje kunne det vært avgjørende.
Så skal det også sies at Krul rent utseendemessig er en del mer skremmende enn Henderson på grunn av størrelsen, men et slikt keeperbytte kan uansett sette seg i hodet til straffetakeren.
De Gea så dessverre aldri ut til å være i nærheten av å redde noen av straffesparkene, og hans eget straffespark var dessverre for dårlig.
SLITER MED Å REDDE STRAFFESPARK: David de Gea.
Diverse:
Marcus Rashford har nå 271 kamper for Manchester United, samme antall som Brian Greenhoff.
Paul Pogba har nå 206 kamper for klubben, og har med det gått forbi Ji-sung Park, som fikk 205 opptredener for United.
Luke Shaw har nå 186 kamper for klubben, og er med det forbi Eric Cantona (185).
Victor Lindelöf har nå spilt 161 kamper for klubben, samme antall som Andrei Kanchelskis.
Fred har nå 121 kamper for klubben, samme antall som Jack Peddie og Mark Jones (som ville hatt mange flere om han ikke døde i München-ulykken).
Mason Greenwood har nå 105 kamper for Manchester United, samme antall som Robin van Persie. Eric Bailly har 106 kamper.
Dette var Aaron Wan-Bissakas 100. kamp for Manchester United. Det er for øvrig én mer kamp for United enn Carlos Tevez endte med (99).
Edinson Cavani har nå spilt 39 kamper for United, samme antall som Luke Chadwick, Eric Djemba-Djemba, Owen Hargreaves og Arthur Warburton. Han har nå 17 mål for Manchester United, samme antall som bl.a. Michael Owen, Mark Robins, Diego Forlán, Brian Greenhoff og Johnny Carey.
