«United har haltet til topps, men utfordringene står i kø for Stoney»

Lørdag ettermiddag skjedde det omsider.

Manchester United-kvinnene vant 1-0 borte mot Tottenham, og gikk dermed opp på toppen av tabellen for første gang.

1. Manchester United.

Det er alltid et herlig syn, og dette var første gang vi kunne se dette vakre synet i etter opprykket til Women’s Super League.

Når søndagens kamper er gjennomført, så kommer det ikke til å være slik lenger. I så fall må Arsenal tape borte mot Brighton, Everton tape hjemme mot West Ham og resultatet mellom Chelsea og Manchester City må ende enten med uavgjort eller en knepen seier til bortelaget City. Det siste er riktignok OK realistisk, men tap for Arsenal og Everton i disse kampene fremstår som vesentlig mindre realistisk isolert sett, og som enda mindre realistisk når alt dette må skje samtidig.

God Groenen

Selv om vi kommer til å miste førsteplassen igjen, så er det fint å ha vært oppe for å snuse på den tabellposisjonen. Kanskje gir det mersmak, selv om målet denne sesongen ikke er å vinne ligaen.

På sikt vil nok det være målet, men på kort sikt er målet å sikre en topp tre-plassering, noe som vil gi Champions League-spill neste sesong.

Det har uansett vært en produktiv sesongstart for Uniteds del i ligaen – ti poeng etter fire kamper lar seg høre, spesielt når det ene poengtapet kom mot den regjerende mester Chelsea.

Om en skal trekke frem to spillere som har kommet godt fra Uniteds sesongstart, så blir det for undertegnedes del Jackie Groenen og Ona Batlle.

Batlle spilte riktignok bare de to første kampene for United før hun har stått over de neste tre (to liga + ligacup) med skade, men på de to kampene viste hun svært lovende takter, og ser ut som en spiller som kan løfte United en del.

Jackie Groenen var egentlig en liten skuffelse i fjor, siden hun ikke løftet United på den måten vi kanskje hadde forventet, og hun havnet klart i skyggen av en annen midtbanesignering, Hayley Ladd.

Denne sesongen har Groenen kanskje vært Uniteds aller beste spiller hittil, og hun ble fortjent kåret til banens beste spiller mot Tottenham.

Flere utfordringer

Men med United (midlertidig) på topp, noe som dermed gjør det naturlig å være positiv til det som foregår, så kan det også være verdt å se på noen av utfordringene som dagens United-lag har.

Det er nemlig ikke slik at United bare har vært imponerende på vei til denne førsteplassen, og seierne har tross alt vært av den typen

Vi har spilt flere direkte dårlige omganger denne sesongen, og ligacuptapet mot Championship-laget Liverpool i midtuka viser at vi ikke alltid kommer til å slippe unna med det.

United har haltet til topps, men utfordringene står likevel i kø for Casey Stoney og United.

Under har vi listet opp fem av disse utfordringene:

1. United er ikke effektive nok foran mål

Ja, vi har scoret ti mål på fire ligakamper – som er solide tall – men både denne sesongen og forrige sesong har effektiviteten vært et problem for Uniteds del.

Litt for ofte forrige sesong viste dette seg som et problem, og det kommer det fort til å bli denne sesongen også.

Mot Liverpool klarte vi ikke å drepe kampen, og ble straffet knallhardt for det, og gikk dermed på et pinlig nederlag mot en klubb som rykket ned i fjor – et lag vi jo slo i vår aller første kamp, som en Championship-klubb.

Mot Tottenham scoret vi bare ett mål – en Millie Turner-heading etter et hjørnespark – og vi kunne fort blitt straffet for det. En liten defensiv glipp på slutten kunne ført til 1-1 og skuffelse, og i noen kamper kommer vi til å bli straffet for det når vi ikke klarer å drepe kampene ved å være enda mer effektive.

Så har vi jo også vært mer effektive i noen kamper denne sesongen, men dette fremstår fortsatt som et United-problem.

Nysigneringene er undertegnedes største håp for at dette potensielt kan utvikle seg i en positiv retning. En ting er at Tobin Heath og Christen Press har erfaring som er gull verdt, og at de er vant til å vinne, men også Alessia Russo har en slags råskap i seg som gjør at det føles som om hun plutselig kan «eksplodere», og bli en spiss som scorer en del mål for United – men kanskje først på sikt? Hun har uansett hatt en bra start i United-drakta.

2. Flere må bidra med mål

I de to siste kampene (LFC og Spurs borte) har Uniteds to midtstoppere – Millie Turner og Abbie McManus – begge bidratt med scoringer.

Det er svært positivt, og vi må bare håpe at de fortsetter å bidra.

I 2019/20-sesongen var det ikke en eneste United-forsvarsspiller – verken stoppere eller backer – som scoret i ligaen.

Det er rett og slett ikke godt nok, og derfor er det godt om ikke målene fra stopperne blir engangstilfeller, og at de får med seg backene også.

Samtidig er det nok et større problem at midtbanespillerne ikke scorer nok.

Hayley Ladd ble kåret til årets spiller både av oss, klubbens egne spillere og av Barmy Army, men spesielt målfarlig er hun ikke. Hun scoret et ligacupmål i fjor, men var målløs i ligaen. Tidligere nevnte Jackie Groenen har fortsatt aldri scoret for United. Katie Zelem scoret fem mål sist sesong, men ikke et eneste spillemål i verken liga eller cuper.

Dette er ikke godt nok, og dette er kanskje en viktig del av grunnen til at målfarlige Ella Toone ofte har fått sjansen i en tierrolle denne sesongen…?

Det kan hun nok fortsette med å gjøre, men hun må altså holde Ladd, Groenen eller Zelem ute av laget, i så fall.

3. Sterke konkurrenter

Vi kommer ikke bort fra at tøffe konkurrenter er en viktig del av grunnen til at United ikke akkurat vil kunne spasere inn til en topp tre-plassering.

United har gjort flere solide signeringer denne sommeren, og da er det jo litt demotiverende når en ser konkurrentene hente inn antatt enda bedre spillere.

På Guardians 2019-liste over de 100 beste spillerne i verden, så havnet Tobin Heath på 17. plass, noe som indikerer at hun kommer til å bli en bra forsterkning for United.

Samtidig merker vi oss jo at at den lista hadde tre spillere fra andre WSL-klubber over Heath, og at andre WSL-lag har signert fem av spillerne på topp 12 siden lista ble publisert i desember i fjor, inkludert at Chelsea og City har signert henholdsvis første- og andreplassen.

I tillegg til dette så er også Everton virkelig på gang under tidligere United-assistent Willie Kirk. De har (før søndagens kamp) vunnet alle ligakampene denne sesongen, og vant blant annet bortekampene mot Bristol City og Aston Villa med til sammen 10-0. Fjorårets FA-cup fullføres i høst, og der har Everton nå spilt seg frem til finalen etter å ha slått ut Chelsea (!) og Birmingham. Som om det ikke var ille nok å kjempe med de tre store, så har Everton dukket opp som en konkurrent vi må ta på alvor.

4. Er vi for avhengige av Batlle?

Vi nevnte i innledningen at Ona Batlle har hatt en meget god start på livet som United-spiller – før hun ble en del av en litt for stor skadeliste i United (som kunne vært et punkt i seg selv her).

Batlle har ekstremegenskaper, blant annet et herlig tempo og en fin intensitet i spillet sitt, som gjør det ubehagelig for motspillere å møte hun i begge ender av banen.

Akkurat de offensive bidragene er litt mangelvare fra Uniteds andre backer. Verken Kirsty Smith, Amy Turner eller Martha Harris er veldig imponerende offensivt, og svenske Lotta Ökvist har ikke klart å spille seg inn på laget. United fremstår da ganske kraftig svekket på backene nå som Batlle er ute. En ting er å ha bare én back som bidrar mye offensivt, det kan de fleste lag leve med, men det blir verre når det er snakk om to.

Kanskje var det litt av grunnen til at Casey Stoney mot Spurs valgte å bruke venstreving Leah Galton som venstreback? Det holdt for øvrig på å gå helt galt, siden Galton slo en fryktelig pasning bakover som skapte en enorm sjanse for Tottenham.

5. Uniteds lag er ubalansert

At Galton spilte venstreback mot Tottenham, som nevnt på forrige punkt, handler også litt om at Uniteds lag generelt er ganske ubalansert.

Offensivt har vi mange spillere som kjemper om få plasser, og Casey Stoney skal få en meget tøff jobb med å holde alle fornøyde, og det hjelper ikke akkurat med den blytunge starten på ligacupen, som gjør det sannsynlig at det bare blir tre kamper i turneringen i år for Uniteds del.

Jess Sigsworth, Leah Galton, Ivana Fuso, Lauren James, Kirsty Hanson, Jane Ross, Alessia Russo, Christen Press og Tobin Heath kjemper om tre plasser. 

James (og muligens Fuso) kan også spille dypere, men må da kjempe om en plass på den sentrale midtbanen, hvor vi også har mange som kan spille.

Da er situasjonen helt annerledes i forsvaret. 

Bak Abbie McManus og Millie Turner på stopperplass har vi egentlig bare Amy Turner (som akkurat nå spiller høyreback), så vi er ganske avhengige av at de fortsetter å være mye tilgjengelige. Det står litt bedre til på backene når det gjelder kvantitet, men vi er ikke SÅ godt forspent der heller, og blir derfor sårbare ved skader. Mot Brighton og Liverpool hadde vi ikke defensive spillere på benken, og muligheten ved en eventuell skade ville vært å flytte bakover Hayley Ladd fra midtbanen. Mot Liverpool gikk hun ut tidlig, og laget kollapset.

United trenger enda mer kamp om plassene i forsvar, og det vil overraske undertegnede om denne troppen er en topp tre-tropp.

I skrivende stund har vi uansett noen timer igjen på toppen av tabellen, og Casey Stoney er sannsynligvis riktig person til å takle disse utfordringene – selv om jeg per nå tror United får en tøffere duell med Everton om fjerdeplassen enn Chelsea, Arsenal og City får når det gjelder å holde United bak seg.