«Hva i all verden er det som tar så lang tid?»

Forrige uke skrev undertegnede en kommentar med tittelen «En tapt mulighet – men det er ingen krisesituasjon ennå».

Den handlet om skuffelsen fra fjoråret, pluss det som foregår på overgangsmarkedet med at en har mistet verdensklassespillerne Tobin Heath og Christen Press, i tillegg til noen stallspillere.

Det at spillere som Jane Ross, Jess Sigsworth og Amy Turner forlater klubben – selv om disse spillerne har vært nyttige, og da spesielt de to siste – er nemlig neppe symptomer på Uniteds problemer. Ei heller det at Tobin Heath og Christen Press som ventet bare ble én sesong i England.

Det er derimot andre ting som gir vesentlig mer grunn til bekymring når det gjelder United-kvinnene.

Akkurat nå er det litt vanskelig å forstå hva som egentlig foregår. United står uten hovedtrener, og klubbens måte å kommunisere på virker å frustrere de aller fleste – inkludert United-spillerne.

Ikke som Liverpool, men det begynner å bli lenge

The Athletic-saken fra Adam Crafton om frustrerte spillere som vil søke råd og hjelp fra spillerforeningen, er først og fremst ganske pinlig for klubben.

Er det noe United ikke ønsker, så er det slike artikler, og de er nok generelt ganske så fornøyde akkurat nå med at lokalavisa Manchester Evening News knapt skriver om dem i det hele tatt.

Men hva har egentlig skjedd i det siste?

Det er snart to måneder siden nyheten kom om at Casey Stoney gir seg. Vi forstår fullt og helt at klubben tar seg god tid med å avgjøre hvem som skal bli erstatteren, det er viktig å treffe blink med denne ansettelsen. Men likevel: to måneder…? 

Det kunne vært verre. Liverpool-kvinnene brukte fire måneder på å erstatte Vicky Jepson (som forlot Liverpool i januar) med Matt Beard. Men der det på herresiden har vært slik at Liverpool nok dessverre har vært en klubb som det har vært grunn til å lære litt fra, så er det definitivt ikke slik på kvinnesiden. Liverpool har hatt fasilitetsproblemer som har vært verre enn Uniteds problemer på den fronten (og det virker som om det er en viss progresjon for Uniteds del på området, selv om det tar tid), og de har over tid skapt frustrasjon ved mangel på satsing, noe som jo har bidratt til at de er på vei mot sin andre sesong på rad på nivå to. Til Liverpools forsvar på trenerfronten, så kan det ha tatt så lang tid fordi det var den eneste måten de ville få sin mann på.

Det er lite som tyder på at United kommer til å bruke like lang tid som Liverpool, men hvorfor har vi ennå ikke hørt noe? Hva i all verden er det som tar så lang tid? Kanskje vil det snart vise seg – eller kanskje vil den kommende hovedtreneransettelsen bare skape enda flere spørsmål om hvor vanskelig det egentlig er å gjennomføre noe raskt i klubben.

Kommunikasjon som frustrerer

I Crafton-saken nevnes det at spillerne ikke får vite noe om hvem kandidatene er, noe som har skapt en del frustrasjon siden dette tar så lang tid. Trolig blir ikke spillerne informert fordi klubben er redde for at informasjonen skal havne hos journalister.

Så kan en jo spørre seg om prioriteringene rundt det. Vi kan for all del skjønne at det innimellom kan være fristende å bygge en uinntakelig borg der nesten ingen informasjon slipper ut så lenge ikke klubben ønsker det selv, men nå begynner det faktisk å bli ganske mange som blir frustrert av klubbens kommunikasjon.

Spillerne trenger å bli kommunisert skikkelig til, slik at de vet hva klubben ønsker å gjøre fremover, og både fans og journalister blir også frustrerte over hvordan klubben kommuniserer – i sterk kontrast til spillerne og Casey Stoney, som gladelig har snakket med både fans og journalister på en god måte.

Det finnes selvsagt folk i United-systemet ellers også som er OK å kommunisere med – John Murtough virker å være en ganske populær mann blant de fleste, blant annet – mens andre fremstår som svært vanskelige personer å ha noe med å gjøre. Spillerne skal for eksempel ifølge Athletic-artikkelen være frustrerte med kommunikasjonen med Steve Deaville, som i praksis skal ha fungert som en slags daglig leder i det siste. United.no har fra andre hold hørt at det ikke bare er spillere, eller andre folk internt i klubben, som lar seg frustrere av Deaville.

Det er bra om klubben jobber med å oppgradere fasilitetene, og prøver å ordne opp i frustrasjonen på slike områder, men kanskje bør klubben også gå litt i seg selv når det gjelder hvordan de kommuniserer.

To kandidater?

Tilbake til spillernes frustrasjon om at de ikke fikk vite stort: Adam Crafton skrev i Athletic-saken at stallen for flere uker siden ble informert om at klubben hadde fått kuttet ned hovedtrenerønskelista slik at lista nå bare hadde to navn.

Stallen ble ikke informert om hvilke navn, men hvor mange uker skal egentlig de siste intervjurundene ta?

Den informasjonen som har kommet ut tidligere har vært at United visstnok har flere signeringer klar allerede, og mangelen på bekreftelse av de overgangene indikerer kanskje at klubben ønsker å bekrefte Stoney-erstatter først.

Siden det har gått snart to måneder siden vi fikk bekreftelsen på at Stoney forlater klubben, så bør klubben helst ha noe spennende på lager her – og så er det et annet spørsmål hvor mange som egentlig tror på at det blir en løsning som det er god grunn til å være fornøyde med.

Flere spanjoler har blitt koblet til United, ex-red Quinton Fortune (som nå er i Readings trenerteam på herresiden) har blitt nevnt, noen franskmenn har blitt nevnt, men det har foreløpig vært lite annet å lese enn ren spekulasjon om hvilke trenere som potensielt kan være kandidater. Der sitter ikke vi på noe mer informasjon heller.

Kanskje kan de kritiske skriveriene om United nå bidra til at en bekreftelse kommer tidligere enn den ville gjort ellers, siden klubben neppe vil ha dårlig stemning rundt klubben. I så fall er det bare å krysse fingrene for at det blir gjort et godt valg, heller enn bare et enkelt valg.

Klubben har i alle fall hatt nok av tid til å tenke seg om.