Fem ting vi lærte av 4-0-seieren

Dette gjorde godt for United-kvinnene.

I februar ble det tre tap og et sterkt uavgjortresultat som likevel var skuffende siden det burde blitt seier ut fra hvordan kampen utviklet seg, og endelig skulle United spille mot antatt dårligere motstand igjen.

United trengte en opptur, og det ble en 4-0-seier hjemme mot Leicester.

Her er fem ting vi lærte av 4-0-seieren.

1. Corner er mål

En ting er når det skjer én gang. Det er noe helt annet når det skjer tre ganger på sju dager, og to ganger på få minutter.

Katie Zelems hjørnespark er virkelig i ferd med å bli et angrepsvåpen for Manchester United.

Tre ganger på de siste to kampene har hun skrudd ballen i mål på hjørnespark – det er jo smått absurd, egentlig! Med lavere spillere så er jo sjansen for dette selvsagt større i kvinnefotballen enn i herrefotballen, men det er ikke alle som har en så treffsikker fot som Zelem, akkurat.

Dødballfoten hennes har servert en rekke andre spillere i det siste også, så akkurat nå fremstår dødballene som Uniteds aller viktigste angrepsvåpen.

2. En «clean sheet» gjorde godt for forsvaret

Når det gjelder forsvaret, så har United vært maks uheldige med timingen på fraværene til Millie Turner og Aoife Mannion, så dette gjorde godt.

Det er alltid frustrerende å mangle de to antatt beste stopperne, men at det skulle skje i den aller viktigste perioden av sesongen – i en måned med bare toppkamper (inkludert den aller viktigste kampen borte mot City) – var usedvanlig irriterende.

Stoppervikarene Diane Caldwell og Maria Thorisdottir har egentlig levert ganske bra i flere av kampene, men så har det akkurat ikke vært godt nok.

Mot Leicester hadde duoen god kontroll, og holdt endelig nullen. Det gjorde nok godt – og forhåpentligvis gir det selvtillit foran et par litt vanskelige bortekamper fremover.

3. United forbedret målforskjellen – men burde kanskje gjort det med enda mer?

Det viktigste var tre poeng. Det klarte United å sikre seg.

Samtidig kan også målforskjellen fort bli helt avgjørende når vi kommer til mai, og i en kamp som dette, hvor United var såpass klare favoritter, så er det naturlig å snakke om målforskjellen også.

4-0 er bra, og det er egentlig vanskelig å klage på det, og det var jo ikke slik at Marc Skinners lag sløste med sjansene like mye som herrelaget har gjort det.

Likevel satt undertegnede med følelsen av at United burde vunnet med enda mer. Leicester slapp nylig inn sju mål mot Chelsea i FA-cupen, og i andreomgangen på lørdag var det kun Zelems to hjørnespark som gikk inn. Leicester virket noe slitne på slutten, og da var det litt skuffende at United ikke klarte å forbedre målforskjellen ytterligere.

Uniteds målforskjell er på +17, mens Citys målforskjell (med én færre kamp) er på +10, så United har enn så lenge et overtak her – men City har funnet formen, og vil trolig ta innpå her, og det vil ikke være overraskende i det hele tatt om City har den beste målforskjellen til slutt.

4. Ingen mål for Leicester-spesialisten denne gangen – men selvsagt leverte hun målpoeng igjen

Ella Toone har en god historikk mot Leicester.

I sin første United-kamp mot Leicester (13. februar 2019) scoret hun fire mål. Cirka en måned etterpå scoret hun nok et mål mot revene.

I 2019/20 spilte Casey Stoneys lag mot Leicester i ligacupen, og der scoret Toone fem (!) mål. I FA-cupen sesongen etterpå fikk hun bare et kvarter, og gikk for første gang målløs av banen etter en United-kamp mot Leicester.

Denne sesongen er klubbene endelig i samme divisjon igjen, og i ligakampen leverte Toone en veldig flott scoring, i tillegg til at hun også var involvert i Martha Thomas’ mål. I ligacupkampen mot Leicester denne sesongen scoret hun ikke i selve kampen, men Toone scoret på straffesparket sitt i straffekonkurransen.

Lørdag gikk hun målløs av banen mot Leicester, men hun gikk ikke av banen uten målpoeng, for hun slo det perfekte innlegget til Alessia Russos 2-0-scoring.

Toone har til sammen elleve mål (+ et mål i straffekonkurranse) mot Leicester.

5. En utilgjengelig kamp ble enda mer utilgjengelig

En lurer jo litt på om de – ligaen og TV-selskapene – egentlig vil at vi skal se på.

For det første så er det jo fortsatt frustrerende at så få kamper er tilgjengelig direkte i land som har kjøpt rettighetene, som i Skandinavia med NENT. Det er jo smått komisk at det rettighetskjøpet gjør at kampene fra ligaen er mindre tilgjengelig, for hvis de ikke hadde hatt rettighetene, så ville alt vært tilgjengelig gratis på FA Player for oss. Denne kampen ble ikke sendt, fordi Aston Villa-Brighton var TV-kampen – den eneste kampen denne serierunden som ikke egentlig er spesielt spennende verken i toppen eller bunnen av tabellen.

For det andre så er heller ikke FA Player det beste alternativet om en først klarer å bruke tjenesten (enten det er på lovlig eller ulovlig vis). Lørdag tok det lang tid før bildene fra Leigh dukket opp, og ligaen måtte beklage problemene. Det har vært litt for mange slike problemer med denne avspilleren.

For det tredje kolliderte kampen med Leicester-Leeds, noe som garantert reduserte antallet Leicester-supportere som så på. At det skal være så vanskelig å unngå slike kollisjoner, er utenfor min fatteevne.

For Uniteds del kolliderte kampen med en U18-kamp som ble sendt på MUTV, og selv om det også irriterer meg personlig litt, så synes jeg jo at det er hakket mer forståelig. Det er noe helt annet når det er kollisjon for førstelagene.