Fem ting vi lærte av Manchester-derbyet

Lørdag skulle United prøve å følge opp seieren mot Arsenal, og det så dårlig ut da vi havnet under 0-2 til pause mot Manchester City – og var heldige med at det ikke var enda mer.

United kom tilbake på imponerende vis, og reddet poeng, og endte opp med å beholde serieledelsen.

Høydepunkter:

Under er fem konklusjoner etter det spennende Manchester-derbyet.

1. Vi har muligheten til å toppe tabellen en stund

Undertegnede ønsker ikke å ta helt av – da sesongen ble avsluttet i fjor, så var United 13 poeng bak Arsenal, 16 poeng bak Chelsea og 17 poeng bak Manchester City, og vi tapte mot samtlige tre i de ligakampene vi rakk før sesongen ble avsluttet på grunn av pandemien, i tillegg til cuptap mot både Chelsea og City i januar.

Avstanden var stor, og selv om vi har forsterket oss siden den gang, så har definitivt også motstanderne gjort det. Enn så lenge er det mer naturlig å sikte mot en topp tre-plassering enn at vi plutselig skal være best av alle over en hel sesong.

Men likevel: vi topper jo tabellen, og kampprogrammet vårt fremover ser overkommelig ut.

Vi har igjen tre ligakamper i 2020, og de spilles mot Aston Villa (B), Reading (B) og Bristol City (H).

Selvsagt kan vi ikke bare innkassere ni poeng her, spesielt ikke med tanke på at vi bare tok ett poeng til sammen mot Reading borte og Bristol City hjemme i fjorårssesongen, men United er favoritter i alle disse tre kampene.

I samme periode spiller Arsenal mot Birmingham (H), Manchester City (B) og Everton (H). Chelsea møter West Ham (H), Brighton (B) og Tottenham (H), og er det eneste av topplagene som har et antatt enklere program i resten av 2020, men de skal også ut i Champions League-kamper mellom disse tre kampene. Det skal Manchester City også, og de møter Everton (B), Arsenal (H) og Birmingham (B) i ligaen.

I tillegg til at perioden fremover gir oss en sjanse til å befeste vår posisjon på toppen av tabellen, så kan vi også potensielt øke avstanden til Manchester City fra de fem poengene den er på nå.

Vinner vi alle tre, så kommer vi i alle fall uansett til å økt avstanden til minst én av våre antatt tøffeste konkurrenter.

Det kommer til å bli en spennende sesong.

2. Nådeløse Heath taklet presset

Kanskje var Citys Sam Mewis den beste amerikaneren i Manchester-derbyet, men Tobin Heath ble en vel så avgjørende figur.

Før kampen hadde Heath i et New York Times-videointervju snakket om hvordan det hun har fått høre i Manchester United er at Manchester er rødt, at City ikke er en stor klubb i Manchester-sammenheng, og at ingen reiser på Citys kamper.

Relativt uskyldig moro, men vi mistenker at Manchester City-fansen ville storkost seg om Heath hadde tapt mot City, og ikke fått til stort.

I stedet scoret hun det viktige reduseringsmålet som sørget for å få United inn i kampen igjen, og det var attpåtil en herlig scoring. Joda, det var en kjempetabbe av Lucy Bronze som forærte United ballen, men Heath var både våken og nådeløs.

Mange av United-spillerne synes at det er surrealistisk å spille sammen med en legende de har sett opp til i mange år, og heldigvis virker det som om Heaths smittende vinnervilje kan ha en positiv effekt på dette United-laget.

Heaths mål:

3. Vi kunne trengt mer bredde i forsvaret

Vi har tidligere nevnt at Uniteds tropp er noe fremtung, og det virker logisk at det blir fokusert på forsvaret neste gang United-troppen skal forsterkes.

Ona Batlle kom inn før denne sesongen, og selv om hun slet tungt i førsteomgangen mot City, så har spanjolen vært en udiskutabel suksess denne sesongen, og hun har hatt viktige bidrag offensivt på et lag hvor det har vært litt mangelvare fra backene. Vi kunne uansett godt ha trengt enda en spesialistback av høy kvalitet, selv om venstreving Leah Galton gjør en god jobb som vikar på venstrebacken, og det er litt for tynt i midtforsvaret.

Abbie McManus har gått glipp av de siste kampene med en skade, noe som har gjort at Amy Turner har spilt stopper sammen med navnesøster Millie Turner, og de to Turner-ene har i hver sin toppkamp nå vært nede med en smell, uten at vi har hatt midtstoppere på benken.

Det føles noe skjørt at Millie Turner, Amy Turner (som har spilt like mye som back) og Abbie McManus er våre eneste stoppere, og alternativet med å flytte bak Hayley Ladd er heller ikke optimalt siden hun er god å ha på midtbanen.

Forsterkninger i forsvaret og angrepet var ønsket før sommerens overgangsvindu for å fikse Uniteds utfordringer, og i forsvaret er problemet bare delvis løst.

4. Dødballfoten til Greenwood er savnet

Manchester City burde egentlig ledet med mer enn bare 2-0 til pause, og litt av grunnen til det er Alex Greenwoods dødballfot.

Hjørnesparkene til den tidligere United-kapteinen er rett og slett strålende. Det kan ikke være mange fotballspillere, uansett kjønn, som har en bedre dødballfot. Hun tar gode straffespark, gode hjørnespark og vi har jo også sett henne score noen frispark for United.

Det er rart å se henne i City-drakt, og hun ville nok blitt buet på om supporterne hadde vært til stede, men mens hun slo farlige hjørnespark på rekke og rad i førsteomgangen så var det ganske lett å savne Greenwood litt. 

Spesielt siden Uniteds egne dødballer lenge var ganske ufarlige sammenlignet med de City slo.

Heldigvis slo Leah Galton noen farlige hjørnespark mot slutten av kampen, og det ene førte til utligningen, men Greenwoods stabilt gode dødballfot hadde vært fint å ha uansett.

Det ville jo i så fall også gitt oss litt mer bredde i forsvaret, slik vi skrev om over.

Slik er det uansett ikke nå, og da er det bare å krysse fingrene for at Galton kan levere flere hjørnespark av denne sorten fremover.

5. James kommer til å bli viktig igjen – spørsmålet er bare hvor på banen

Lauren James var Uniteds toppscorer sist sesong på et United-lag som vi gjerne skulle sett at var enda mer effektive, men har vært i bakgrunnen denne sesongen på grunn av at skader har holdt henne utenfor.

Hun er nå tilbake fra skade, og har kommet inn som innbytter i de siste kampene, og mot City viste James lovende takter (selv om en annen innbytter stjal mye av oppmerksomheten), og City-spillerne så helt rådville ut i noen situasjoner da James hadde ballen, mens hun i Arsenal-kampen var involvert i målet.

James er jo en ganske merkelig spiller, for hvilken posisjon passer henne egentlig perfekt? Det er mange offensive posisjoner hun kan spille i, men det er vanskelig å si akkurat hvor på dette United-laget hun passer best inn. Mye spilletid kommer det til å bli uansett så lenge hun kan holde seg skadefri, for hun har ekstremferdigheter få kan matche – og viste det også mot City med måten hun driblet og holdt på ballen på.

Kanskje får hun sjansen fra start i ligacupkampen mot nettopp City på torsdag?

Så lenge Alessia Russo er ute med skade, så blir det vel fort spissplassen hun passer best på igjen, og da er det Christen Press og Jane Ross som er hovedkonkurrentene enn så lenge.