Det er samme resultat som det ble høsten 2020, men denne gangen føles det fullstendig annerledes. Det føles fortsatt surt, flere dager etterpå.
Forrige gang ble United utspilt i førsteomgangen, og lå under med to, men kjempet seg tilbake og reddet 2-2. Det viste karakterstyrke, og utgangspunktet ved pause var så vanskelig at det ville vært unaturlig å være altfor skuffet over at det ikke ble en seier, selv når vi nå i ettertid vet at en seier der kunne vært nok til å sikre den viktige tredjeplassen.
Kanskje blir det slik denne gangen også.
Annonse
Jakten på den tredjeplassen er selve premisset for den skuffelsen som er der i år også (i enda større grad), men mye handler om hvordan kampen utviklet seg.
City ble nemlig redusert til ti spillere da Georgia Stanway ble utvist etter et aldri så lite overfall på Leah Galton, og da så det positivt ut for United. Stillingen var 0-0, det var bare spilt 35 minutter, og det var altså snakk om et City-lag hvor resultatene i det siste hadde vært svake, mye på grunn at et forsvar som ikke hang skikkelig sammen på grunn av skadeproblemene, og med flere ikke-forsvarsspillere i forsvar.
Til tross for disse problemene, så hadde jeg på forhånd en følelse av at City ville bli for sterke for United, såpass ærlig skal jeg være. På forhånd tenkte jeg derfor at jeg ville være tilfreds med uavgjort mot City – men dette var en bortkastet mulighet med tanke på hvordan kampen utviklet seg med det røde kortet, eller med det at United ikke klarte å holde på ledelsen da de først hadde snudd kampen.
Lørdagen skulle vært en jubeldag for United.
City fremstod i lange perioder som det beste laget også med ti spillere, og spesielt Lauren Hemp skapte mye trøbbel. Ona Batlle er en strålende back for United, men hun fikk mye trøbbel med Hemp denne helga. Det er skuffende at City kunne fremstå så gode etter å ha blitt redusert til ti spillere, og en må kunne stille spørsmål ved det taktiske siden United slet slik med å utnytte overtaket.
Kanskje var det bare at City kjempet over evne en stund, men United klarte etter hvert å slå tilbake. Først utlignet Lucy Staniforth, og så sendte en ellers litt i overkant usynlig Alessia Russo ballen i mål slik at United plutselig ledet kampen med et kvarter igjen av kampen.
Dessverre var denne kampen slik at United etter store oppturer fikk en smell i fleisen noen minutter senere, for som etter utvisningen så kom det et City-mål til.
Sånt skal ikke skje når en leder, og er i overtall mot erkerivalen.
Annonse
Det kunne vært ni poeng ned til City, og bare én innbyrdes kamp til for å rette opp i det – men nå er det seks poeng mellom Manchester-klubbene. Hvis United fortsetter å gjøre jobben mot antatt dårligere lag, så kan dette bli en suksess-sesong, men helst må nok United ta noen flere poeng mot de tre antatt beste lagene også.
En del positivt å ta med videre også
Det var en del formildende omstendigheter å ta med seg her også, for det er ikke akkurat slik at dette United-laget fortjener slakt selv om det er gode grunner til å være litt skuffet.
United hadde gode perioder hvor en presset City tilbake slik som en skulle forvente, og en ble også snytt for et soleklart straffespark da Leah Galton ble felt noen minutter ut i andreomgangen. Likevel klarte en jo faktisk å slå tilbake, selv om frustrasjonen i laget openbart var stor.
Det skal også nevnes som en formildende omstendighet at City rett og slett har en bedre tropp enn United på papiret, og en helt annen bredde. Skadeproblemene nå er av et omfang som gjør at selv en sterk City-tropp blir vesentlig svekket av det, men likevel var det lett å tenke sitt da City i det 59. minutt byttet inn gullballnominerte Ellen White.
United kunne ikke by på gullballnominerte spillere fra benken, og undertegnede tenkte underveis i kampen på at styrkeforskjellen på benken kunne bli avgjørende – men likevel var det altså slik at det var innbytter Lucy Staniforth som utlignet til 1-1 for United.
Fire av Uniteds ti scoringer denne sesongen har kommet fra innbyttere, og vi får håpe at mange scoringer fra innbyttere er en tendens som fortsetter.
Høye seertall, brukbare tilskuertall – men potensialet er høyere
Annonse
Kort til slutt må det nevnes at 3797 tilskuere var til stede, og at United denne gangen hadde begge langsidene på Leigh Sports Village åpne, mens den ene vanligvis er stengt.
United hadde reklamert for kampen på klubbens hovedkonto, vanligvis brukt bare for herrelaget, noe som har vært etterlyst en stund. Det skal ikke så mye til, men vil det skje med andre kamper enn mot de aller største lagene, tro?
Selv om tilskuertallet er OK, så var det likevel en liten skuffelse. Det var snakk om at det kunne bli WSL-rekord for antall tilskuere på en kamp som ikke spilles på samme stadion som hjemmelaget vanligvis bruker, men United havnet ganske langt bak rekorden.
Det er vanskelig å se for seg at ikke Leigh Sports Village er en del av problemet her, og mange vil nok synes at det er litt kronglete å komme seg dit.
Når det er sagt, så var TV-tallene på kampen rekordhøye, så det er jo en del ting som går i riktig retning selv om gjerne skulle sett et fullsatt Leigh Sports Village også.
Torsdag spiller United-kvinnene borte mot Championship-leder Durham i ligacupen. Kampen sendes på MUTV, og vi kommer til å følge kampen her på united.no.