Det ble ikke en kamp der United skulle stange i en forsvarsmur.
Jeg fryktet at det kunne komme til å bli en stillestående affære med et Watford-lag som kom til Old Trafford med ett mål for øye – å holde nullen. I stedet fikk vi et United som viste stor dominans, mye bevegelser og som også skapte mange og store sjanser.
EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO-trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
Innlegg og siderom
Annonse
Watford spilte 4-5-1, der de fokuserte mye på å dekke sentrale rom. Dette åpnet for bruk av siderom. United viste flere måter å utnytte dette på, og de fleste sjansene kom etter dette spillet.
Her ser vi Ronaldos første sjanse. Matic har dratt seg forbi sin oppasser og backen til Watford posisjonerer seg litt frem i banen. Altså et virkemiddel der United får overtall i siderom, med Wan-Bissaka på utsiden.
Herfra får Wan-Bissaka stå ganske så alene og trenger kun konsentrere seg om teknikk når han slår innlegget. Ronaldo setter denne i stangen.
Legg også merke til Fernandes, som er helt alene på bakre. Dette fordi Watford må skyve mye over, som følge av at backen var ute av leddet i press på Matic.
Her går Elanga inn i banen og spiller støtte til Fred. Watford følger bevegelsen inn og åpner rom på utsiden til Fernandes. Her er det altså et annet virkemiddel som gjelder – å spille på seg press og å utnytte rommet som blir etterlatt.
Da er det Fernandes som får stå alene og prikke innlegget. Det er åpenbart at det blir sjanser av dette, men dyktigheten foran mål er ikke god nok.
En annen variant av samme prinsipp: Elanga drar på seg press og samler nesten hele Watford på én side av banen. Legg da merke til Telles, som er alene motsatt.
Telles får masse tid til å prikke innlegget, og treffer Ronaldo med ballen, som er i offside posisjon når han scorer.
Annonse
Nok en variant av samme prinsipp, nemlig det å dra på seg press. Her er det igjen Elanga som drar på seg press fra hele midtbanen til Watford, og da er det masse rom motsatt.
Ikke bare er Telles alene på utsiden, og får en to-mot-én-situasjon sammen med Ronaldo dersom han får ballen.
Men når Watford har fulgt Elanga så lenge, åpner de masse rom mellom spillerne i leddene. Det utnytter United her, hvor Pogba flikker Elanga gjennom.
Et tredje virkemiddel er direkte vending av spill. Matic har dratt på seg en spiller i press, mens resten av Watford må forholde seg til den bevegelsen, og blir stående inne. Så crosser Matic ballen til Fernandes, som har mye rom foran seg.
Nok en gang er det innlegg fra en god posisjon, hvor innlegger har fått tid, skapt av måten United angriper på.
Et siste virkemiddel er utnyttelse av en situasjon jeg skal ta for meg lenger ned i analysen – Watford greier ikke ta ut støttepasninger i sin 4-5-1-formasjon. Veldig ofte vil en enkel støttepasning føre til at en spiller blir fri mot lag som spiller 4-5-1.
På bildet over ser vi at Watford forholder seg til Wan-Bissaka, og greier ikke både komme oppi Wan-Bissaka og ta ut Fernandes. Da får Fernandes plass, og kan han da prikke ballen inn i feltet.
Innløpene er også gode fra Ronaldo og Pogba, som begge kommer foran sin oppasser, men ballen ender bare opp med å trille sakte mot mål. Igjen ingen god avslutning på mål.
Annonse
Stor United-dominans
Til tider har United ballen veldig mye i løpet av kampen, slik som akkurat i denne perioden, som jo er ekstrem. Grunnen er sammensatt, og jeg skal ta for meg to av grunnene her.
Lag som organiserer seg i 4-5-1 har i realiteten to pressledd – forsvar og midtbane. Det betyr at det nesten til enhver tid vil være spillere ledig i støtte. For United vil det bety at de kan finne en ledig lagkamerat selv om de blir satt under press.
Lag som spiller med tre pressledd, for eksempel i en 4-4-2-formasjon, kan bruke spissleddet til å markere ut støttespillerne, og tvinge United til å gjøre vanskelige valg fremover i banen.
En annen grunn til dominansen er hvordan United løser situasjonene der de selv vinner ball lavt i banen og bryter Watford sine angrep. De lar nesten aldri Watford vinne ballen tilbake.
Dermed kan de angripe på nytt, i stedet for at Watford får to angrep på rad. Her er Lindelöf ledig, men skjermet av presset. Wan-Bissaka gjør da det rette og går av press langs sidelinjen.
Fra den posisjonen kan han nå to spillere sentralt i banen. De vil igjen kunne spille i alle retninger. Dette er spillerne som United vil nå i slike situasjoner. Og de er dyktige på det.
Når Fred da får ballen, så ser vi hvilke muligheter han har for å kunne starte gode angrep.
Dette er i forkant av én av sjansene til Ronaldo. Her ligger en Watford-spiller nede, og det forenkler jo bildet litt. Men prinsippet gjelder like fullt – ut av press, og få ballen inn sentralt. Pogba bryter ballen på én berøring, med pasning til Elanga.
Elanga kommer seg forbi press, og sender ballen tilbake til Pogba. Da er det muligheter for å spille gjennom både sentralt og til siden. Samtidig ser vi at Matic også er ledig. Dette er altså mulig fordi United er dyktige på å komme seg ut av det første presset.
Elanga og Pogba kombinerer før Ronaldo spilles igjennom alene med keeper.
Annonse
Konklusjon
United gjør alt riktig, bortsett fra det viktigste – å score mål.
Det er ikke så mye å pirke på i denne kampen. United har ballen mest, skaper flest sjanser og slipper til lite imot. I tillegg ser de friske og raske ut – dette var ingen sidrumpa fotballkamp.
Hva som skal til for å score er vanskelig å si. De gjør som sagt alt riktig, og setter hverandre opp i meget gode posisjoner. Her var det nok av 100 prosent-sjanser til å kunne vinne med både to og tre mål.
Min enkle konklusjon er at de bør forsterke det gode fra denne kampen, som var mye, så vil tilslutt målene komme.
