I en av de viktigste bøkene innen organisasjonsutvikling; Good to great av Jim Collins, så skriver forfatterne om et viktig prinsipp: Få de rette menneskene på bussen.
Ole Gunnar Solskjær er midt i denne prosessen. Han har brukt tid på steg 1; Få «feil» personer av bussen først.
Så kommer steg 2; Få rett personer på bussen. Denne fasen er nok ikke ferdig, og hvor lang tid han bruker på dette, kan meget vel si noe om hvor trygt han sitter i managerstolen.
Annonse
Solskjær kommer seg liksom aldri videre til steg 3; Få personene som nå er på bussen, i rette seter.
De to siste punktene sliter Solskjær med. Han har brukt lang tid på å finne hvem som skal ha de ulike rollene. Han mangler den soleklare tieren som kan være boksåpneren, og midtbanen virker ubalansert uten McTominay. Nettopp mangel på denne tierspilleren er én av årsakene til at jeg tidligere har uttalt at jeg kunne tenkt meg 4-3-3, med McTominay og Pogba som indreløpere, og Fred som vaktbikkje bak de.
Med Pogba sin skade så byr også dette på utfordringer. United mangler rett og slett bredde til å holde prestasjoner stabile over tid. Nye folk må ta nye roller litt for ofte til at det kan dannes god nok kontinuitet. Jeg synes det ved flere anledninger har vært gode tendenser, og at det har sett ut som om at Solskjær har funnet den rette kombinasjonen. Men så kommer det skader og da klapper laget litt sammen. Dette skyldes ofte flere faktorer:
Reservene er for svake.
Spillere må overta roller de ikke er vant med.
Grunnmuren i spillestilen er ikke sterk nok, så når ett kort fjernes, så raser korthuset.
Også mot Villa ble det forandringer etter pause, med Rashford og Martial som spisspar. Det ga ingen umiddelbar effekt, da spesielt på grunn av punkt 3; En endring spillerne ikke er så godt kjent med, selv om de har spilt sammen tidligere.
United-manageren strever fortsatt med denne endringen av en spillertropp, som absolutt trengte endringer. Spørsmålet er om han får tid til å fullføre prosjektet sitt.
Det lugger i angrep
Det går ikke på skinner offensivt for United om dagen. Noe av årsaken har jeg prøvd å gjøre litt rede for over, men det er også interessant å se på noen bilder fra kampen, der særlig tre ting er avgjørende for Uniteds angrepsspill, slik jeg ser det.
Annonse
Vinne ball fasen
Avstander mellom spillerne
Bevegelse foran ballfører
Det vanskeligste i fotball er angrepsspill; Hva skal du gjøre med ballen for å bryte ned motstander og score mål? Disse tre momentene er noe av det som fremmer, eller hemmer et godt angrepsspill. Akkurat nå er dette noe som United sliter med.
Vinne ball fasen
Fred har ballen ute på Uniteds venstreside (bak nr.14 hos Villa). United har akkurat vunnet ballen, og Villa har tre spillere tett på ballfører for å vinne den tilbake. Pereira er i en meget gunstig posisjon om de greier å spille ballen dit. Eller vende spillet helt for å angripe motsatt. Da ville United satt seks Villa-spillere ute av spill. Det krever bevegelse bak ballfører, av Maguire i dette tilfellet.
På den måten kan de bruke én støttepasning og vende spillet hurtig. James på utsiden må holde bredden, så han kan få den og brukes til å spille frem, eller inn i banen til Pereira som kan komme høyere. I stedet står Maguire stille og James stikker av. Fred blir alene og pasningen ut av press forsinkes.
Etter seks sekunder får endelig United spilt seg ut av presset. Men da har Villa fått fire mann på plass i midtbaneleddet sitt. Om United skal kunne bruke sin styrke i hurtigheten sin offensivt, og kunne kjøre kontringer, så må de bli bedre i fasen der de vinner ball lavt i banen, og spille seg ut av press.
Avstander mellom spillere
Korte avstander mellom spillere offensivt er gunstig for å kunne beholde ball, og trekke motstander tett på området rundt ball, for deretter å vende spillet og kanskje få overtall. Rashford får ballen i dette tilfellet. Det er tre Villa-spillere rundt han, og han får press bakfra. James er på løp på venstre, men blir tatt ut av backen til Villa. Her er det så store avstander at pasningene blir for lange.
Annonse
Avstand=tid, og tiden jobber alltid for det forsvarende laget. Pereira er ledig sentralt i banen, men pasningen dit er lang og Villa vil rekke å legge tett press og ta ut spillere motsatt for vending. Oppspillet til Rashford kommer for tidlig, og United spiller nesten på seg strekk i laget. I spill mot etablert forsvar er det litt utydelig for meg hva som er planen.
Bevegelse foran ballfører
Slik Villa organiserte seg, så var det ofte ledige «lommer» utenfor ankeret deres. Dette er det rommet som de mest kreative spillerne skal oppsøke, for så å slå gjennom gjennombruddsspillerne i neste fase, men her ser vi at det er Martial som oppsøker dette rommet.
Når Martial blir rettvendt i denne «lommen», så er det ingen spillere som kan true neste rom. James er på vei. Men det er èn bevegelse, og den er for lett å ta ut, og blir også det i dette tilfellet. Her er gjennombruddsspilleren øverste spiller med ball. Martial burde i denne situasjonen vært høyere i banen og kunne ha true målet med en bevegelse.
Konklusjon
Jeg har sett tendenser tidligere som jeg kan like godt. Unge spillere som har vist seg frem, en spillestil som er gjenkjennbar fra kamp til kamp. Jeg har også sett evnen til å tilpasse seg motstanderen og gjøre grep. Den siste tiden synes jeg overnevnte momenter er det som er blitt gjengangeren og det skyldes flere faktorer.
Rett mannskap, fordelt på riktige plasser i laget er steg nummer én. Det er stor treghet i systemet når manageren til enhver tid må forholde seg til overgangsvinduene. Det gjør at prosessen til Solskjær vil ta tid. Kanskje ikke før om to-tre vinduer vil han ha på plass det mannskapet han vil ha.
Inntil det skjer må det jobbes med roller og spillestil for å kunne spille ut motstander. De momentene jeg nevner over er noe man kan trene på, og absolutt ikke noen umulighet å få på plass på kort tid.
