Jeg var spent på hvordan Mourinho kom til å angripe denne kampen – hva som ville være hans plan. Vi fikk ikke se så mye til Tottenham offensivt.
Det skyldtes flere faktorer, blant annet forsvarsspillet til United og måten United angrep på.
Det Mourinho ønsket defensivt, i alle fall i starten av kampen, var å lede spillet mot Maguire og Young. Det vil si at de med høyrefot, på venstreside for United, skulle stå for oppspillene. Dette løste United ved å slå langt på løp i bakrom og stå etter og vinne andreballer. Og det åpnet for et kampbilde som passet kampens beste spiller perfekt. Rashford fikk en stor aften!
Annonse
Det er særlig fire grunner til at United er gode i første omgang.
EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
1. McTominay tilbake
McTominay var tilbake, og det merket Tottenham. Ikke bare bidrar han med duellkraft defensivt, samt stor rekkevidde hvor han dekker mye av banebredden i forsvar. Men han bidrar med dybdeløp fra midten. Slik som på bildet nedenfor, starter McTominay et løp fra sentral midtbane. Motstander har noen meters forsprang, men McTominay starter med 100 prosent kraft allikevel.
Sekunder senere har McTominay kommet seg inn i mellomrom, som vi ser nedenfor. Siden han starter lavt i banen, og kan komme nedenfra og opp, så vil han bli rettvendt.
MacTominay får ballen og kan utfordre backleddet rettvendt. Lingard er på full fart gjennom, ellers savner jeg hardere initiativ fra James, mens Greenwood må komme seg noen meter høyere i det ledige rommet mellom back og stopper. Denne situasjonen ender med en god mulighet for Lingard.
Disse løpene er uvurderlige, og McTominay er kanskje den fremste eksponenten for disse løpene hos United.
2. True bakrom
Nedenfor ser vi situasjonen før 1-0. Lingard starter på et skikkelig løp i bakrom.
Annonse
Her ser vi hvordan løpet bryter forsvarslinjen til Tottenham fullstendig. Det blir etter hvert en gjenvinning, hvor Rashford plukker opp ballen scorer.
Dette kjennetegnet flere av de gode angrepene til United. Løp inn bak, hvor de kan bruke hurtigheten til frontrekken. Spesielt Rashford gikk på mange gode løp. Han timet løpet perfekt, og var stadig en trussel. Tottenham slet med å ta ut rommet bak, samtidig som de skulle legge press på ballfører og vinne andreball foran sitt eget backledd.
3. Overtall i forsvar
United var meget fokuserte i forsvarsspillet. De ønsket å lede spillet mot Vertonghen på venstreback, og lede spillet utover. Derfra sideskyvet de laget hardt, og fikk overtall i siderom. De sperret rett og slett Tottenham inne.
Nedenfor ser vi en typisk situasjon der United har sperret Tottenham på en side.
McTominay var alltid tett på Wan Bissaka og laget 2v1 i forsvar. James tok ut støtte i backen, og Lingard/Greenwood gjorde en god jobb med å oppsøke nærmeste midtbanespiller. Her ble rytmen til Tottenham ofte brutt.
Også i høyt press jaget de Tottenham – som nedenfor.
Her sperrer Rashford og Greenwood spurs spilleren inne. Det var ikke alltid de lyktes, men mentaliteten om å ville jage Tottenham var nesten til stede gjennom samtlige 90 minutter.
Annonse
4. Gjenvinning
Her har United akkurat mistet ball.
Det svermer røde spillere rundt ballfører med en gang. Det gjør det vanskelig for Tottenham å etablere noe spill, og til og med å få kontret. United vant ballen ofte tilbake og kunne få flere angrep på rad. Fra disse gjenvinningssituasjonene stakk de seg gjennom til noen gode muligheter av og til. Selv om de ikke skulle lyktes i å vinne den tilbake drepte de angrepet til Tottenham.
Konklusjon
United var mer direkte i denne kampen enn i de siste kampene. Det skyldes nok delvis at Tottenham sto høyere enn de foregående lagene, kombinert med en løpsvilje på topp hos United. James og Rashford – banens beste – utfordret både med og uten ball. Dette skapte mål, straffe og sjanser.
På bildet under ser vi det som skjer med et forsvar når de til stadighet blir truet bak og blir redd for bakrommet; de faller av tidlig.
Dette gjør at Rashford kan droppe litt og bli rettvendt med ball. Dette ga gode betingelser til Rashford som fikk utfordre mye med ball.
Men det kommer som en konsekvens av bevegelse uten ball.
Mourinho greide aldri å svare på den direkte fotballen til Solskjær. De virket handlingslammet, og det virket som det var litt opp til spillerne selv å løse det. United kombinerte høy aggressivitet og fart i angrepsspillet. Jeg har tidligere påpekt denne kombinasjonen, og nok en gang så viser det seg at United er klart best når de får til denne type spill.
Men det var ikke bare måten de angrep på. De var også mer besluttsomme i forsvar. Kompakte, duellsterke og konsentrerte. McTominay må ha sin del av æren for dette. Men laget var godt forberedt, og med en Rashford i lekehumør ble dette en godt gjennomført kamp.
