Oppgjøret mot Southampton startet med lave gir, men fikk plutselig en vitamininnsprøytning da Casemiro ble utvist.
De to keeperne fikk skinne i en underholdende affære der begge lagene etter hvert ble slitne og ga bort masse rom.
Likevel ble det 0-0.
Annonse
Fortsatte der de slapp mot Betis
Innledningen av kampen viste imidlertid litt av det jeg skrev om i forrige analyse. Siderelasjonene.
Samme sides back, kant og indreløper finner gode posisjoner med gode vinkler og kombinerer bra i siderom.
Nedenfor er det Shaw som spiller opp en lav kant i Rashford, som igjen spiller videre til Fernandes som har flyttet seg opp i rommet mellom stopper og back. Det rommet blir tilgjengelig fordi backen står opp i den lave kantbevegelsen til Rashford.
Etter å ha spilt til Fernandes, setter Rashford på turboen og raser gjennom backleddet. Fernandes finner en liten luke med utsiden av foten.
Her avslutter Rashford, på noe som ble en svak avslutning. Han kunne også funnet Weghorst foran mål.
Vi fikk også se hvordan presset til United var tilbake på samme kvalitet vi er blitt vant til å se. Vi så i forrige kamp at Weghorst er dyktig i dette presset, der han leder stopperen ut til en side og legger press samtidig.
Legg merke til Rashfords høye posisjon. Han er med i presset, og har en meget gunstig posisjon for kontring.
Annonse
Da tvinges Southampton til å spille inn i de trange rommene til United. Her skaper de overtall i forsvar, og vinner ball.
På grunn av sin høye posisjon har Rashford fått et forsprang og kan stikke mellom stopper og back. Dette presset gir United en del muligheter.
United greide imidlertid ikke omsette dette i denne kampen.
10 mot 11
Etter utvisningen endres selvsagt bildet litt. United fortsatte med to spisser, i en 4-3-2 formasjon.
Dette gir utfordringer i midtbanen, der avstandene sideveis er store.
Men med to spisser, dekker United likevel en del rom sentralt, fordi spissene nekter Southampton å føre frem med ball.
Så byttes McTominay inn, og det blir en 4-4-1 formasjon. Det gir backleddet mer dekning, men gir motstander større muligheter til å bygge spillet sitt bakfra som de ønsker.
Annonse
Noe som ble en utfordring var at backleddet til United ble veldig smalt. De komprimerte med bevegelsene til Southampton som kom mellom back og stopper. Dermed måtte midtbanen dekke siderom også lavt i banen.
Det gjorde selvsagt også at det ble dårlige sikringsforhold. Rashford er i tilfellet nedenfor isolert 1v1 uten mulighet for sikring.
Først når ballfører er innenfor 16-meteren får Rashford sikring.
Når et lag spiller med én spiller mindre, må laget velge hva de ønsker å gi bort. De får ikke dekket alle rom. Ten Hag justerte presset sitt, slik at midtbanen ble smale, med unntak av Sancho i bildet nedenfor, og at backleddet ble bredere og dekket siderom.
Det ga bedre kontroll sentralt i banen, samtidig som backene kunne gå tidlig i press på kant. Så lenge laget orket å løpe, fungerte dette bra. Det var en viktig justering.
Det ble tidlig klart at United sin sjanse til å vinne kampen var på kontring eller dødball. Den viktige førstepasningen blir ennå viktigere med én spiller mindre. Med denne pasningen rett etter at United vinner ball så spiller de av sju spillere på en pasning.
I tillegg får de overtall 2v1 nå det er vilje til bevegelse i laget.
Disse mulighetene fikk United overraskende mange av. Det skyldtes i stor grad spillernes evne til å velge riktig løsning, samt løpsvilje. Utover i kampen ble rommene større, og det ble flere slike muligheter.
Dessverre ble ingen omsatt til scoring.
Konklusjon
I en slik kamp med ti spillere handler det om å stenge igjen bak, og ta vare på de mulighetene man får. Det synes jeg United fikk til så godt de kunne. Det er viktig å kunne spille seg ut av førstepresset, og deretter kunne gå av en motspiller 1v1.
Annonse
Derfor kom også Garnacho og Pellistri inn. De kan passere motspillere med ball. Det er tross alt vanskeligere å spille seg gjennom et forsvar når man er én spiller mindre. Selv om United også til tider gjorde det.
En annen faktor var spillernes evne til å forsvare seg 1v1, eller i undertall. Slik som vi ser nedenfor var det ofte at spillerne havnet i situasjoner uten sikring.
Det må man i noen tilfeller gi avkall på, for å dekke andre rom. Selv om United håndterte dette stort sett bra, var det takket være en svært god De Gea at United holdt nullen.
Igjen synes jeg det er riktig å gi en honnør til Ten Hag. Han bytter midtstopper midt i kampens hete i de hektiske sluttminuttene. Det er et dristig bytte fordi man ikke er inne i kampens klima når man kommer fra benken.
Men det viktigste for Ten Hag var å stå godt imot innlegg. Derfor kom Maguire inn. Det var umulig å nekte innlegg, siden de var i undertall. Derfor må man gå til dette skrittet og bytte stopper. Dristig, men viktig.
En slik kamp tapper krefter. Men det gir også stolthet i form av å vite at man kan ri av en motstander i overtall gjennom så lang periode.
