I den første delen av analysen vil jeg se videre på det jeg har vist frem fra de siste kampene, hvordan United så bevisst nå utnytter rom som oppstår når en motspiller går ut av leddet sitt.
BILDET OVER VISER: Dere ser dessverre ikke Pogba her, han ligger foran den røde pila, men poenget er altså plasseringen til McTominay (rød ring), Ward-Prowse (gul ring) og Pogba.
United-spillerne har altså plassert seg på hver side av Ward-Prowse. Dermed må han velge: Skal han gå opp for å ta ut McTominay eller sperre for pasningen til Pogba?
Ved å posisjonere seg på denne måten så tvinger United hele tiden motstander til å gjøre et trekk – et trekk som da åpner for rom igjen et annet sted.
I dette tilfellet valgte faktisk ikke Ward-Prowse noe. Han åpnet dermed opp rom for både en ledig McTominay og Pogba – og ballen ble spilt til Pogba.
BILDET OVER VISER: Da er konsekvensen for Southampton at midtstopperen (med gul pil) går ut av backleddet for å presse Pogba.
Det igjen får akkurat samme konsekvens lavere i banen igjen – nå mangler altså Southampton en spiller i det bakre leddet sitt.
BILDET OVER VISER: Pogba flikker til Sancho, som da kan utfordre i rommet hvor det ikke er noen, fordi midtstopperen var framme for å støte på Pogba.
Annonse
Det åpner rommet som gjør at han kan slå pasning gjennom til Ronaldo.
Midtstopperen som ligger mellom Sancho og Ronaldo på dette bildet må også ta et valg: Skal han gå mot Sancho eller Ronaldo. United truer både foran og bak.
Her spilte Sancho til Ronaldo, og portugiseren burde scoret.
Dette er rett og slett vanvittig godt spill fra Uniteds side.
Poenget mitt her er altså at dette er blitt noe som er gjenkjennelig i Uniteds spill fra kamp til kamp nå, og jeg vil forsterke det med noen flere bilder.
BILDET OVER VISER: Mer av det samme, altså. Se hvordan Pogba og Fernandes ligger – bak Southamptons midtbanespillere.
Det betyr – igjen – at her må Southamptons midtstopper velge. Skal han gå frem for å ta ut Fernandes eller holde seg nede i backleddet.
Hvis han går frem så åpner det igjen rom som Rashford for eksempel kan true.
Annonse
Vi tar litt mer.
BILDET OVER VISER: Mer av det samme, og her ender dette taktiske trekket med scoring.
Se her på McTominay og Fernandes’ posisjoner – på hver sin side av Southampton-spilleren.
Igjen så gir de den ene Southampton-spilleren et valg: Skal han ta ut Fernandes eller forsøke å stoppe en McTominay på vei frem.
BILDET OVER VISER: Det blir altså to mot én, igjen mot Ward-Prowse og Fernandes kommer ut av det med ballen.
Motspiller måtte igjen velge én av to, og da kommer du ofte ut med dårlige kort.
Dette ender altså i scoring.
BILDET OVER VISER: Fernandes hadde på forrige bilde masse rom til å vende opp, og slår så i bakrom på Rashford.
Det som skjer i forkant av målet handler altså om en bevisst taktisk posisjonering, hvor United hele tiden legger seg foran og bak motspillere, for å tvinge dem til å gjøre valg – som igjen kan skape nye rom andre steder.
Og vi kan ta enda mer.
BILDET OVER VISER: Nok en gang er det McTominay og Fernandes på hver side av Southamptons midtbanespillere.
Annonse
Her har Southampton-spilleren gått frem for å ta ut McTominay, noe som betyr at Fernandes får rom.
Og da vet dere som har lest så langt hva som skjer igjen.
BILDET OVER VISER: Da må midtstopperen i Southamptons backrekka igjen ta et valg – å bli i leddet eller gå frem mot Fernandes.
Her gikk stopperen frem mot Fernandes, noe som betyr at det ble et bakrom som Ronaldo kunne løpe inn i – akkurat der midtstopperen har forlatt sin opprinnelige posisjon.
Etter de siste kampene er det blitt veldig tydelig for meg hvordan United nå ønsker å spille. Hvordan de ønsker å utnytte rommet motstanderne til enhver tid etterlater seg.
Denne måten å spille på er også grunnen til at de skaper såpass mange sjanser som de gjør. De er flinke både til å skape disse rommene, men også utnytte dem.
Så scores det for lite, men det viktigste er jo faktisk å skape mange sjanser. Så må uttellingen opp, men spillerne skal også være gode nok til at det kommer.
Jeg har fått med meg at Ralf Rangnick diskuteres, men han kan faktisk ikke være mannen som putter ballen i mål. Han kan egentlig bare ta laget frem til målsjansen. Det er spillerne selv som må sette ballen i nettet.
Det som er mye vanskeligere å akseptere er hvor mange defensive feil som gjøres, og nå synes jeg bare det blir verre.
Det holder jo egentlig å vinne 1-0. United kunne vunnet alle de siste kampene her 1-0, men igjen så blir det altså 1-1. At det skjer i kamp etter kamp skal ikke gå an.
Jeg skal nå bruke resten av analysen på det, å vise hvor store feil som gjøres i defensive faser av kampen.
BILDET OVER VISER: Jeg begynner mest med å stille et spørsmål: Hvordan skal United forsvare seg? Jeg vet ikke hva Rangnick tenker, men når man ser bildet over så er det to måter å tenke på:
Annonse
1. De gjør en kalkulert vurdering om at kantene (røde ringer ved midtstreken) skal henge igjen, slik at de er i kontringssituasjoner.
2. Men da ser man samtidig hvordan det gjerne blir seende ut defensivt. Da vil man ofte komme i situasjoner hvor Southampton (to gule ringer) får et overtall mot United i angrep med to mot én.
Det er i så fall noe United da velger å leve med, noe de aksepterer vil skje og bare får håndtere så godt som mulig, fordi de har tatt det valget.
Men det er et stort MEN her, som jeg skal vise med et par bilder nå: Hvis dette ikke er et bevisst valg, hvis det er tilfeldig, så er det fryktelig dårlig, for da er jo de to kantspillerne på bildet over langt unna de posisjonene de skal være i.
Se for eksempel på hvordan det er på neste bilde.
BILDET OVER VISER: Her er Sancho (rød ring til venstre i bildet) nede som forsvarer ved egen 16-meter, mens Rashford ligger helt for seg selv, 10-15 meter foran midtbaneleddet.
På det forrige bildet lå altså begge i kontringsposisjon.
Her er Southampton framme med en spiller på hver sin side som ligger omtrent like høyt i banen, men Sancho og Rashford har håndtert situasjonen helt ulikt. Sancho følger litt, mens Rashford er langt unna sin mann.
Rashford åpner dermed opp hele høyresiden for Southampton, som kan slå en enkel pasning ut til Walker-Peters.
Jeg undrer meg altså veldig over dette, hva er det United egentlig skal og vil gjøre?
Hvis spillerne egentlig skal være i kontringsposisjoner, som på bildet over, så er det jo Rashford som egentlig er rett plassert på bildet rett over her mens Sancho ikke er det.
Samtidig, hvis Sancho ligger rett, så er Rashford altfor langt unna.
Posisjonene er uansett helt ulikt det forrige bildet vi så på. Én av dem gjør noe galt, men hvem? Det er vanskelig å si siden situasjonene løses så ulikt.
Uansett rett eller galt så blir dette farlig for United.
BILDET OVER VISER: United (Rashford) tillater altså ballen å bli spilt ut til høyre, inn i veldig farlig rom.
Og dette er viktig: At United tillater dette er grunnen til at de i perioder slipper til sjanser imot. Det er nemlig ikke lett å forsvare seg mot dette.
Jeg vil faktisk påstå at det å tillate motstander en slik posisjon er tilnærmet krise.
Backleddet får altfor dårlig beskyttelse, slik United som kollektiv har forsvart seg i denne situasjonen.
Men det gjøres dessverre flere feil.
BILDET OVER VISER: Se på det store rommet (de to røde firkantene) som er ledig og som United i en slik situasjon bør og må ta hensyn til.
Det ene: Jeg har røde ringer rundt Fernandes og Sancho. Begge to er i press. United bruker to spillere mot én. Sancho er her for høyt. Han burde vært nede i den øverste firkanten.
Det andre: Pogba er for høy. Han har dermed åpnet hele mellomrommet (den nederste firkanten).
Det er dessverre heller ingen varsellamper hos Rashford, nederst i bildet, for hva som kan komme til å skje.
Da går det som det nesten må gå.
BILDET OVER VISER: Så går McTominay opp i press. Han går da i press i den korridoren Sancho egentlig burde vært i.
Se da hvor flat Uniteds midtbane er, og Southampton kan enkelt med bare én pasning sette hele Uniteds midtbane ut av spill.
De åpner opp hele rommet.
Så har jeg en gul ring rundt Mohamed Elyounossi.
Det bør da være åpenbart at han må tas ut, som skrevet, varsellampene bør gå hos Rashford som må trekke fem meter ned, men han forholder seg ikke til Elyonoussi i det hele tatt.
BILDET OVER VISER: Da får selvsagt Elyonoussi ballen, og kan utfordre bakerste spiller i United rettvendt.
Med enkle grep så kunne United altså nektet denne situasjonen.
BILDET OVER VISER: Men det stopper dessverre ikke der. Her er en annen situasjon, Elyounoussi er sirklet inn, og Rashford kan bare ta noen steg ned for å nekte pasning.
BILDET OVER VISER: Men det gjør han ikke. Se hvor han er rett etter. Da må Varane ut og presse, noe som åpner et kjemperom i Uniteds backledd.
Og bare så det er sagt: Det er ikke midtstopperen som skal være spilleren som må gå i press her.
Southampton scorer også etter en variant av det samme.
BILDET OVER VISER: I forkant av 1-1-målet. Rashford (ringet inn) ligger altfor høyt oppe. Dermed må Dalot (rød pil foran seg) tidlig ut av leddet for å gå i press på kant.
Se også på pasningen som slås fra Southampton inn til Elyounossi (gul ring). Det er en enkel og egentlig identisk ball som vi i tidligere eksempler har vist at United tillater.
Southampton gjorde mest sannsynlig en enkel taktisk endring, ved å flytte backen høyere opp i banen, og så kunne de hele tiden bare slå en enkel pasning inn mellom den sentrale midtbanespilleren og Rashford.
På bildet over må McTominay også skyve over. Det er jo en ledig spiller (Elyounosssi) i mellomrom, men han gjør det ikke.
BILDET OVER VISER: McTominay er dermed ikke i nærheten av spilleren som får ballen helt alene rett foran Uniteds backledd.
Så vet jeg nesten ikke hvordan jeg skal beskrive Uniteds backledd her, men det som er sikkert er at Shaw – for andre kamp på rad – ser hele linja.
Han kan enkelt ta to skritt ut for å sette to Southampton-spillere offside, men gjør ikke det.
BILDET OVER VISER: Se hvordan Uniteds backrekke da ligger når pasningen slås gjennom.
Varane har da gått frem i press.
Maguire, som andreforsvarer, setter offsidelinja som han også skal gjøre det. Han setter egentlig to Southampton-spillere offside, men Shaw er fortsatt sin egen herre i det backleddet.
Varane kan ikke gå ut i press når han har en mann på utsiden av seg. Han må falle ned og pakke sammen forsvaret. Dalot er jo allerede ute, og med Varane også i press blir det et kjempehull imellom dem.
For å si det brutalt: Du vinner ikke fotballkamper med en slik backlinje.
Konklusjon:
Det er i hovedsak to grunner til at United ikke vinner.
1) De scorer ikke nok mål
2) De gjør for mange enkle feil i forsvarsarbeidet. De greier ikke å tette igjen.
De skaper imidlertid mer enn nok av sjanser. Den offensive strukturen til United ser til tider nå bra ut, noe jeg viste med eksempler i starten av denne analysen.
Jeg vil likevel gjenta det jeg skrev lenger opp: Rangnick kan bare ta United-spillerne frem til målsjansen. Han kan ikke sette ballen i mål for spillerne.
Ronaldo bør for eksempel egentlig kunne score i hver kamp slik United nå skaper sjanser, men gjør ikke det. Uttellingen må opp.
Og selv om United bare scorer ett mål så må de likevel greie å vinne fotballkamper.
Jeg husker veldig godt selv den rekka med kamper United hadde i 1995/96-sesongen, da de vant 1-0 flere ganger utover i sesongen.
De aller beste lagene vinner også kamper de gangene de bare scorer ett mål. De må ikke score to eller tre hver eneste gang for å vinne fotballkamper.
United gjør imidlertid for mange enkle feil, og jeg vil understreke det: Dette er enkle feil.
Hvorfor gjør de det? Hvorfor går det fra så stort overtak innledningsvis til et annet kampbilde utover i kampen?
Jeg mener at det er en blanding av flere ting.
I starten av kampene så kveler United nå hver motstander de møter. Det er høy aggressivitet og stort engasjement. Motstander har nok med å henge med. De må på en måte ta igjen Uniteds tempo.
Etter hvert så vil motstander imidlertid matche Uniteds tempo. United greier selvsagt ikke å ligge så langt over motstander i samtlige 90 minutter.
Da blir det mer jevnbyrdig spill. Da begynner de tingene å skje som jeg blant annet har vist i denne analysen. Da greier plutselig motstander å spille seg ut av dette gjenvinningspresset, noe de ikke klarer innledningsvis, da de stort sett blir spist opp.
Da skifter kampbildet.
Jeg forstår at mange United-supportere nå er oppgitt, men vil understreke at det også gjøres mye riktig. Spesielt i angrep. United skaper mange sjanser, men de må være strammere i den defensive organiseringen.
Når det blir så mange defensive feil så bør dette nå være et naturlig fokus. United trenger en trygg base i det defensive.
Så vil jeg også legge til at jeg så Burnley – Liverpool i helga, og det må sies at selv om Liverpool vant 1-0 så skapte jammen meg Burnley, som United møtte i forrige kamp, sjanser også mot Liverpool.
Poenget mitt med det er at de lagene United møter, de kan spille fotball de også. Selv om de ligger langt nede på tabellen.
Totalt sett så vil jeg si at jeg er positiv med en bismak akkurat nå. Bismaken handler om det defensive, det som vanligvis egentlig skulle være det enkleste å fikse.
