En midtbane uten særlig defensive fibre i 4-3-3 ville på et eller annet tidspunkt by på problemer. Det gjorde det allerede fra start.
Det var løsninger på dette, som til slutt ble utslagsgivende.
Dette bildet gikk ofte igjen: Pogba, med Fernandes og Lingard foran seg i press. United ble ofte liggende med to høye og Pogba lav. Da blir det for enkelt å spille mellom spillerne. Dette bildet er identisk med bildet i forkant av 2-2-målet.
Annonse
Da får Norwich masse rom midt i banen. Legg merke til hvor mye rom dommeren har. I dette bildet kommer ikke Norwich inn i rommet, men det er et forvarsel til hva som kommer.
Litt senere ser vi igjen dette rommet midt i banen. Nå er Norwich derimot på vei inn i rommet.
Om de greier å finne hverandre på innlegg nå, vil de være helt alene foran mål. Dette er fordi feilene forplanter seg bakover i banen.
Her er et bilde som gikk igjen oftere og oftere. Til nå har ikke Norwich greid å utnytte dette. Men stadig oftere fikk de komme inn i dette rommet.
Her er et annet bilde, der Pogba ikke greier å styre balansen i midtbanen. Han kaster seg frem i duell, i stedet for å falle ned og dekke rom.
Da får Norwich nok en gang muligheten til å angripe rettvendt fra mellomrom.
Når United leder 2-0, og disse situasjonene stadig oftere oppstår, så mener jeg Rangnick bør legge om til 4-2-3-1 med Lingard ved siden av Pogba. Det ville gitt bedre dekning på midten de siste minuttene inn mot pause.
Denne justeringen gjøres ikke, og Norwich får da endelig betalt for å utnytte dette hos United. Nok en gang kommer de inn i rommet mellom midtbane og forsvar.
Annonse
De truer backleddet med flere bevegelser. Pogba må ned og forsvare dette rommet når midtstopper er så langt ute i siderom.
Det gjør han ikke, og da forplanter feilene seg i forsvar. Norwich blir alene foran mål.
Her er et raskt blikk på hva som skjer når Matic kommer inn, og United spiller med 4-2-3-1, altså to sentrale på midten. Da er Matic nede og dekker det rommet som Pogba ikke dekket på forrige bilde. Da ser situasjonen helt annerledes ut. Dette var et helt nødvendig grep.
Men, justeringen med 4-2-3-1 kom for sent. Dette bildet er kjent nå – det er mye rom mellom forsvar og midtbane.
Norwich får spilt seg inn i dette rommet og Telles lokkes opp i banen. Dette er selvfølgelig feil – han må være i backleddet. Fra denne posisjonen får de spilt på bevegelser som truer inn bak forsvaret.
Her blir det 2-2. Og begge scoringene kommer av at Norwich får spilt seg inn i mellomrommet.
Overtall i siderom
Det er derimot ikke bare ulemper med 4-3-3.
Annonse
Med kant, indreløper og back i siderom så kan de ofte få overtall. Slik som her, så ser vi disse nevnte spillerne truer på kanten. Her dras en midtstopper ut, og Ronaldo blir liggende alene én mot én foran mål. Det var til tider gode bevegelser på kant.
Litt senere et nytt bilde. United med overtall tre mot to. Telles havnet ofte alene når han fikk støttepasning i slike situasjoner.
Dette bildet viser en hurtig vending av spill. Nok en gang får United overtall tre mot to i motsatt siderom.
Det samme går igjen: En spiller er i støtte og en spiller går i rommet mellom stopper og back. Da må Norwich velge, og veldig ofte blir spilleren i støtte ledig, slik som Fernandes her.
Denne gang på høyre side – det samme gjentar seg. En spiller i støtte, og en som løper mellom stopper og back. United fikk mange innleggssituasjoner av dette.
Når United legger om til 4-2-3-1 endrer dette seg. Da har United to sentrale midtbanespillere, i stedet for to indreløpere. Da blir det ofte bare kant og back i siderom. Da blir det ofte slik som dette, undertallssituasjon.
Da blir det enklere å stoppe United, men så var også United mer opptatt av å tenke balanse her. Å forsvare 3-2 var viktigere enn å jage 4-2.
Innlegg i første omgang
Men hva fikk United egentlig ut av alle disse overtallssituasjonene?
Selv om det ble mange situasjoner, så ble det ikke så mye ut av det. Lite store sjanser. Noe av årsaken synes jeg handler om bevisstheten rundt hvor de slår innlegget. Spesielt i første omgang så var det nesten uten unntak en spiller ledig på bakre stolpe.
I dette tilfellet er Dalot alene på bakre. Ronaldo har tatt med seg backen foran mål, og Dalot er alene.
Annonse
Litt senere er nok en gang Dalot alene. Norwich-spillerne står og ser på ball, og vet ikke hva som foregår bak seg.
Annonse
Dette er bare noen bilder, men det var mange flere. Nok en gang er en spiller alene på bakre. Dette bør kunne justeres når de får så mange situasjoner.
Konklusjon
Jeg savner at det er større bevissthet rundt innleggene, særlig i første omgang. Det var alltid spillere ledig på bakre stolpe. Dette må de ha sett på benken også. Og det kan godt hende beskjeder ble gitt, men spillerne var i alle fall ikke i stand til å utføre dette. Der kunne Norwich blitt straffet hardt.
Dette var en kamp med noen tydelige taktiske poeng, særlig defensivt. Rangnick løser det bare til terningkast 3 etter mitt skjønn.
Det er særlig de ovennevnte grunnene til det:
Om de skal spille med 4-3-3, med ett anker på midten, så burde dette vært Matic. Han ville stengt rommene på en annen måte enn det vi fikk se i kampen, slik som på det ene bildet der han har kommet inn.
Når Norwich gang på gang får komme inn i rommet mellom midtbane og forsvar, så gjorde de det i stadig farligere posisjoner. Altså kom det forvarsel på det som MÅTTE komme – mål i mot. Når United leder 2-0 og det er ti minutter til pause, ville jeg lagt om til 4-2-3-1 og dekket rom midt i banen.
Rett før pause blir det 2-1, på scoring via mellomrom. Da kunne de brukt pausen til å justere til 4-2-3-1. Men heller ikke denne gangen velger de å gjøre det.
På 2-2 kommer endringen. Da dreper de rommet sentralt, ved å bruke Matic og Pogba i en duo på midten.
Med så mange forvarsler, og spesielt på 2-1, så var dette svak kampledelse.
