«Skal United fortsette den gode trenden, må laget starte kampene bedre»

Dette var en kamp der United først og fremst fikk vist to ting laget er blitt meget dyktige på:

Aggressivt forsvarsspill og kontringer.

Særlig utover i kampen var det disse to faktorene som ble avgjørende. Dette er momenter jeg har dekket i en rekke analyser tidligere, så jeg ville ta utgangspunkt i det forrige oppgjøret mot Leicester og se på hva som ble inngangen til denne kampen.

I forrige oppgjør var midtbanen til Leicester fremoverrettet i presset sitt som vi ser her. Det gjorde at Fernandes fikk en del rom å boltre seg i. Særlig bak de sentrale midtbanespillerne.

Med disse store rommene fikk United en god kamp sist lagene møttes. Men hvilke justeringer hadde Rodgers gjort til denne kampen?

Leicester skapte mye i starten, og kunne ledet i første halvdel av førsteomgang.

Det var flere grunner til det, men en av de ser vi her, som er en endring i hvordan Leicester presset fra sist: Nå fulgte Leicester hver sin spiller på midten. Ganske tydelig markert på bildet her.

Og de gangene United spilte inn til en sentral spiller, fulgte Leicester med. Her fikk gjestene en del brudd som gjorde at de kontret og fikk noen sjanser. De Gea var en periode en levende vegg og holdt United inne i kampen.

Og når United spilte inn i midten, så er Leicester-spillerne aggressive inne og presser med tre spillere mot ballfører.

Så hva ble mottrekket til dette?

Da er plutselig Sabitzer alene gjennom. Nå må Leicester-spillerne løpe mot eget mål, i stedet for å følge korte motløp.

Da er United i en innleggssituasjon. Egentlig et ganske enkelt trekk hvor Serbitzer truer rommet mellom back og stopper, mens Garnacho møter og tar med seg backen til Leicester litt frem.

Så ble prinsippet om bevegelse belønnet på 2-0 målet. I stedet for å møte, stikker Fred bak ryggen på sin oppasser.

Rashford starter perfekt, og Fred trer den inn mellom spillerne i rommet.

Det starter med at Fred beveger seg inn bak midtbanen til Leicester, og United kan spille forbi presset, i stedet for i front av presset. Da er det vanskeligere for Leicester å bryte pasningene.

Og da ble det heller ikke så mange kontringer på Leicester.

Sancho var også bevegelig, og utover i kampen ble det enda større rom.

Her beveger Sancho seg fra sentral posisjon og bredt i banen bak en av de sentrale spillerne hos Leicester. Tielemans vet ikke om han skal være inne med McTominay eller følge Sancho. Han havner i en mellomposisjon, og Sancho blir ledig.

Konklusjon

I tillegg til at Casemiro er borte, flytter Weghorst bena for sakte i midten.

United fikk ikke den aggressiviteten som de trengte sentralt. Dette skrev jeg om i forrige analyse også.

Weghorst flytter rett og slett bena for sakte til å spille i mellomromsposisjonen.

Det så Ten Hag også, og satte innpå Sancho.

Det ga en annen dynamikk i både angrep og forsvar, og United fikk veldig god kontroll på kampen etter hvert.

Nå kan vi igjen begynne å snakke om «oppskriftsmessige seire». Laget er nå så solid at tre poeng er normalen, nesten uavhengig av motstander.

Men jeg tror starten av kampene er noe av nøkkelen for å fortsette den gode trenden. Motstandere vil være ivrige og kan matche United på tempo og engasjement en liten stund.

United kan ikke belage seg på at De Gea skal være levende vegg i hver kamp. Så måten Ten Hag stiller opp laget på, og hvordan United ønsker å angripe fra start, er viktige lærdommer fra denne kampen:

United bør starte med å spille mer gjennom og over press, noe som krever bevegelse fremme i banen, og nok frekvens på midten til å vinne krigen sentralt på midtbanen i starten.

Vi vet nå at United vil male i stykker de fleste lagene de møter med sitt angrepsspill.