Dette avhenger veldig av hva slags type motspill man møter. Å alltid spille på en måte, er som å kjøre på sommerdekk året rundt. Lag trenger ikke å bytte formasjon til hver kamp. Men å endre eller tilpasse litt til motstander er lurt.
Jeg har likevel forsøkt å finne noen grunnprinsipper som United følger, og som vi kan kjenne igjen fra kamp til kamp.
Annonse
Det er fire ting jeg tar for meg.
EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
1. Sentral midtbane splitter
Når United spiller seg ut bakfra, mot halvhøyt press som under, skal vi følge spesielt med på de to sentrale midtbanespillerne.
Ballen spilles til kant, og Fred splitter opp i banen. Det gjør at Everton må forholde seg til et løp som truer rommet mellom forsvar og midtbane. McTominay holder igjen, og får rom sentralt.
United fortsetter spillet sitt langs kanten, og nå ser vi Fred er alene gjennom, samtidig som McTominay kan brukes for vending av spill.
Her er vi kommet litt ut i angrepet, og vi ser McTominay allerede har splittet opp.
Fred er da alene, og kan styre spillet derfra. Litt av utfordringen til United er at Fred ikke har de beste egenskapene til dette spillet. Prinsippet United bruker er at når ballen er i siderom, splitter nærmeste sentrale midtbane opp i banen.
McTominay har gode egenskaper frem i banen, med gjennombruddskraft og trykk i boksen. Men det mangler noen egenskaper for å få maks ut av denne type spill, og da spesielt hos Fred.
Annonse
Det samme skjer her: McTominay spiller ballen til Wan-Bissaka. Altså ut i siderom. Da skal han selv bevege seg frem i banen. Og Fred skal komme over og være alene som sentral.
Og bare ved den enkle splitten får Wan-Bissaka to alternativer. Et inn til Fred, og et frem i banen med McTominay.
Også i eksempelet nedenfor er det Wan Bissaka som har ballen. McTominay går på et fint løp gjennom backleddet, og Fred fyller på sentralt for vending av spill.
Fra denne posisjonen som Fred har her, er det en veldig gunstig posisjon å styre spillet fra. Savnet av en annen type midtbanespiller viser seg spesielt når sentral midtbane får ballen her.
Når Pogba kommer inn, har United flere strenger å spille på. Særlig når Pogba er den som splitter opp i banen.
Med Pogba som kan avansere i slike rom er laget i en god situasjon. Sancho ble satt opp i noen gode situasjoner, og viste friske takter etter slikt spill.
Poenget med dette prinsippet er å enten bli rettvendt i mellomrom slik som nedenfor, eller vende spillet hurtig via den ledige sentrale midtbanespilleren.
2. Trekanter sentralt på siste tredel
Annonse
Når United kommer seg høyt og sentralt i banen, ønsker de å bygge overtall mot midtbanespilleren til motstander.
Slik som nedenfor da Pogba, Cavani og Fernandes har et triangel mot den sentrale midtbanespilleren til Everton.
Det er ikke noe fast mønster på hvordan de ønsker å utnytte dette, men de har faste posisjoner knyttet til det. Når ballfører er rettvendt og sentral, oppsøker laget disse posisjonene.
Vi ser det samme her: United lager overtall mot midtbanen til Everton. Her er det muligheter for kombinasjonsspill.
Og det er dette Solskjær ønsker: At spillerne løser situasjonen selv. Altså, faste posisjoner, og at kreativiteten til spillerne løser situasjonen.
Nedenfor er et lignende bilde, der tre spillere skaper overtall mot motstanders midtbane.
Utfordringen med dette er om Uniteds spillere ikke er gode nok eller skjerpet nok i kombinasjonsspill. Og om motstander forsvarer seg dypt og tett.
Om dere har lagt merke til at det ikke er noen som truer bakrom på disse bildene, så er det korrekt. Og det trengs løp i bakrom for å skape rom for dette kombinasjonsspillet.
3. True rommet mellom motstanders kant og sentral midtbane
Et annet virkemiddel de bruker ofte er å få spillere inn i rommet mellom kant og sentral midtbane.
Her er det Fernandes som ligger i dette rommet:
Annonse
Legg merke til hvor mye Everton da trekker kanten inn, og det er plass til å spille på utsiden, og sette opp kanten 1v1.
En annen god situasjon som oppstår er når ballen spilles til back, og kanten til Everton går tidlig i press:
Da øker avstanden inn til den sentrale, og Fernandes får mer rom inn i banen. Legg merke til Ronaldo som også ligger i dette rommet.
Men hva vil det si å få spillerne i disse posisjonene? Nedenfor har Greenwood vært i rommet mellom kant og sentral midtbane på høyre, da trekker Everton spillerne sine over. Det skaper rom til Fernandes, og han får masse plass da kanten til Everton ikke greier å komme inn i banen.
Det er disse situasjonene United er ute etter.
Da kommer United rettvendt i mellomrom, og kan utfordre backleddet til motstander. Da fordrer det at United har spillere som nå er på vei til å true neste rom; bakrom.
Det trenger ikke være Ronaldo og Fernandes som er i disse rommene. Her er det Sancho og Greenwood som kommer inn i banen, og truer dette rommet.
Når spillerne ligger her, har de gode vinkler til ballfører, og Everton må velge om de skal være tette og kompakte, eller være redd for bredden. Det skapes ofte rom enten inne, slik som over, eller ut på kant.
4. Droppbevegelse på siste tredel
Dette siste momentet er for å få spillerne i en slags playmaker-rolle høyt i banen.
Ved å ha posisjonen som Fernandes har her, dytter han motstander mot eget mål, for deretter å droppe hurtig ned i banen så vil han bli ledig.
Fra denne posisjonen vil han kunne skyte, drible eller slå stikkere. Og alt dette kan han gjøre nær motstanders mål. Dette er en veldig gunstig situasjon å være i.
Annonse
Det samme gjelder for Pogba her: Han er høyt i banen, og Everton har falt ned i egen 16-meter.
Nå går Pogba ned i banen, og får ballen rettvendt på 25 meter:
Det sier seg selv at det er gunstig for United å få spillere rettvendt i disse posisjonene.
Men igjen så er det opp til spillerne å løse det herfra. Posisjonen er fastsatt, men spillerne løser det derfra.
Konklusjon
I det store og hele er det mye som er lagt opp til at spillerne skal løse mange situasjoner selv.
Jeg kunne gjerne ønsket meg litt strammere rammer i en del situasjoner, men med spillere på dette nivået kan jeg også forstå at det tenkes slik.
De fleste posisjonene og bevegelsene her er øvd inn, men når de kommer seg fri i disse posisjonene er det opp til spillerne å løse det frem til scoring.
Spørsmålet jeg stiller meg er om dette gir nok trygghet. Andre lag er vesentlig mer strukturert enn dette.
Selv er jeg mer fan av det, fordi jeg tror det gir en trygghet for spillerne, og det vil være lettere å skape gode relasjoner når de har noe som er mer forutsigbart.
NB! Alle skjermdumper hentet fra TV 2 Sport Premium.
