Det startet med stillingskrig, der lagene mer eller mindre tar ut hverandre.
Den første omgangen kan egentlig oppsummeres med at begge lag ligger godt defensivt, jobber hardt og tar få sjanser i det offensive spillet. Derfor ble det også få opplagte målsjanser. De som kom, var etter brudd i spill der motstander var i ubalanse.
Jeg ser litt på hvorfor det blir slik, og skal prøve å peke på hva som kunne vært annerledes for å bryte ned Chelsea.
Annonse
Alle skjermbilder er hentet fra TV 2.
Bildet over viser Chelseas organisering. De spilte med fem bak, og to på midten, litt avhengig av hvordan man ser på det. I dette bildet så ser vi tydelig hvor det er rom for United. For det første er det godt med plass utenfor de to sentrale til Chelsea. Husk dette rommet – det blir en gjenganger i denne teksten. For det andre ser vi at Chelsea ved mange anledninger lå som dette; med mye bakrom.
Her ser vi Chelsea igjen som presser med tre fremme. Da må de to sentrale gå i press på de to sentrale til United, slik som vi ser at de er på vei til å gjøre her. Dette igjen åpner for rom bak og på siden av denne sentrale.
Bildet over viser: Etter pasning til back, så ser vi akkurat dette – mye rom rundt den sentrale midtbanespilleren til Chelsea. Bruno Fernandes finner dette rommet, men han går litt for høyt, og vil bli tatt ut av en stopper om han får pasningen. Her ser vi tydelig dilemmaet til de sentrale for Chelsea i denne formasjonen: de må forholde seg både til Fernandes bak, og Fred foran, og da ser vi at McTominay og Mata også får plass. Her må United være dyktige i posisjoneringen, så de ikke blir tatt ut av backleddet til Chelsea, og faktisk får utnyttet dette.
Litt senere får vi se utnyttelse av dette rommet. På bildet over er ballen i siderom, og vi ser midtbanen til Chelsea som sideskyver hardt over til ballside. Legg merke til rommet til høyre for spiller nummer 5 på Chelsea.
Sekunder senere har Fernandes kommet seg inn i dette rommet. Hurtig vending av spill her vil sette United i en god posisjon.
Bildet over viser at Fernandes får ballen i dette rommet på utsiden av den ene sentrale, og det blir et godt skuddforsøk. Slik burde United spilt seg frem oftere – hatt mer bevissthet på rommet på utsiden av de to sentrale.
Skuddet til Mata rett før pause, som Mendy ligger i full strekk for å redde, kommer også fra dette rommet.
Annonse
United presset ofte i 4-2-4, eller 4-4-2, der kantspillerne kom inn og presset på sidestopperne til Chelsea.
På bildet over ser vi da dilemmaet som Fred får, bak James som støter inn på stopper: Fred har både en spiller på utsiden av seg, og foran seg.
Presset til kantspillerne gjorde ofte slik at pasningen ut i dette siderommet sjeldent ble brukt. Her spilles det inn til den møtende sentrale, og der skviser United med to spillere i press.
Bildet over viser United som har vært nede i press, og følger støttepasningen tilbake.
Av og til ble det åpninger mellom leddene til United. Men da så det ofte slik ut (bildet over); en av stopperne til United støter hardt fra leddet bak, og stopper angrepet. Dette rommet ble ledig de gangene Fred og McTominay ble dratt litt ut til siden for å dekke spilleren som lå på utsiden, slik vi ser Fred gjør i dette bildet.
Når denne pasningen blir slått, så rekker United å flytte seg over, og spiller nå tre mot én i denne situasjonen rundt ball.
Det ble lite rom for Chelsea å boltre seg i.
Andre omgang
Annonse
Andre omgang fortsetter i samme spor. Her ser vi Chelseas to sentrale, hvor den ene har gått bredt venstre og den andre er oppi Fred.
Legg merke til Fernandes nederst i skjermbildet. Han ligger i dette rommet som vi nevnt tidligere, på utsiden og bak den ene sentrale.
De Gea ser dette, og spiller Fernandes fullstendig fri i dette rommet. Chelsea hadde problemer de gangene dette skjedde.
Fernandes får mye plass, og da starter Rashford i bakrom. Denne gangen ender det med hjørnespark.
Dette var det rommet United fikk utdelt, stort sett, og Fernandes var en del tilgjengelig der. Men ofte ble han ikke brukt, eller så gikk han litt for høyt og ble tatt ut av stopper.
Her (på bildet over) ser vi nok en gang vending av spill, og denne lommen på utsiden av de to sentrale. Etter at Pogba kom inn, så fant han samme rom. United lar seg lede ut på den første siden de angriper på, og fikk således sjeldent vendt spillet. Vi ser også at Fred er alene, så de kunne vendt spillet via brasilianeren, og fått med Shaw motsatt også for overtall.
Heldigvis brukte ikke Chelsea vending av spill enda mer.
Her ser vi at United har skjøvet laget helt over på den ene siden. Chelsea spilte med vingbacker, som til tider var veldig offensive, og de greide å skape noen små farligheter innimellom på grunn av det.
På bildet over ser vi at United samler laget, og er tett på rundt ballfører. De har gjort jobben sin på trening, og forbedret avstandene i laget.
Men noen rom må man gi fra seg, ingen lag greier å dekke hver kvadratmeter av banen, og da er det siderom som ofte blir etterlatt. Legg merke til avstanden mellom Shaw og Maguire.
Her ser vi nok en gang de gode avstandene i laget til United. Det er små rom mellom hver spiller, og mellom ledd. United ligger riktignok litt lavt på dette bildet, men de hadde jevnt over god kontroll gjennom kampen. Se avstanden mellom Shaw og Maguire nå – den er fortsatt kort. På forrige bildet burde Shaw begynt å «jukse» litt sideveis. Det er ingen tvil om hvor de skal spille den ballen, da det kun er ledig på kant. Shaw vet i noen sekunder at hans neste oppgave blir å nekte innlegg.
Annonse
Shaw rekker derfor ikke oppi James, som her har mer enn nok tid til å slå et farlig innlegg.
Sett fra en annen vinkel, så ser vi vingbacker som regisserer angrepet. Den ene backen slår innlegget, den andre kommer motsatt helt alene for å ta imot, og det blir nesten en avslutning på mål. Dette er en av styrkene ved å spille fem bak, for da kan en få med seg backer i slike overtall.
Heldigvis var ikke Chelsea så opptatt av å utnytte vending av spill slik som dette, for da hadde United fått en tøffere dag på jobben.
Konklusjon
Det var en kamp der begge lag hadde bestemt seg for å ikke tape. De tok få sjanser offensivt, det vil si at de holdt flere spillere bak ball enn foran når de gikk i angrep. Derfor ble de sjeldent tatt i ubalanse også, og det var derfor få kontringer.
Det ble mye spill mot etablert forsvar, der begge lag var flinke til å dekke rom.
Chelseas muligheter lå først og fremst i bruk av bredden, særlig da etter vending av spill, mens United i større grad kunne utnyttet rommet ved siden av de to sentrale midtbanespillerne til Chelsea. Derfor hadde jeg også håpet på at da byttene ble gjort, at det da ble lagt om til en 4-4-2 diamant. Da kunne vi fått en offensiv midtbanespiller og to indreløpere som kunne laget trøbbel rundt de to sentrale.
En annen ting etter byttene: Fernandes ble mer borte da han var på kanten.
Etterhvert begynte han å vandre litt derfra, og da ble han brått mer farlig.
Min påstand står fortsatt; Jeg tror United vil være best med tre sentrale, eller med en diamant på midten.
