Nå som serien er avgjort for Uniteds del, så er det naturlig å se på hva som kan være mulige utfordringer for United inn mot FA-cupfinalen.
Det er særlig tre ting jeg mener City kommer til å ta lærdom av fra Uniteds kamp mot Chelsea.
Rommet bak kantspilleren
United ønsker å være offensive med kantene sine i det defensive spillet. Utfordringen blir når signalene for press ikke er tydelige nok, og relasjonene i forsvar ikke sitter, slik som her når Wan-Bissaka ikke leser presset til Antony, og blir liggende 30 meter bak i presset.
Annonse
Da ender det opp med at Chelsea kommer seg fint ut av situasjonen, og kan føre mot Uniteds halvdel. Legg også merke til at Varane er på vei ut for å dekke mann i mellomrommet.
Chelsea vender spillet problemfritt, og Chelsea kan rulle opp motsatt. Når Wan-Bissaka havner på halvdistanse, så får Varane et problem: skal han stå i leddet, eller gå ut slik som han gjør her? Når det ikke er press på ballfører så bør han bli i leddet. Om ballen blir spilt til spiller i mellomrom, så kan han gå mens ballen går. Her er det store rom i backleddet fordi United har to spillere fra backleddet ute.
Litt senere ser vi noe lignende, der Rashford ligger høyt og smalt, mens Chelsea har flyttet backen opp i rommet bak ham. Dermed åpnes det en korridor inn til mellomrommet der Shaw blir usikker på hvem han skal dekke. Legg også merke til Lindelöf som er langt ute av leddet. Her burde Lindelöf blitt i backleddet, for da kunne Shaw skjøvet ut på ytterste spiller om han får ballen, og Lindelöf ville dekket spiller i mellomrom. Da kunne/burde Rashford kommet lenger inn for å dekke spilleren som Lindelöf er på vei ut på.
Da må det uunngåelige skje, der Chelsea får en to-mot-én-situasjon. Shaw er gått litt inn i banen for å dekke rommet etter Lindelöf, og dermed får Chelsea to-mot-én-situasjonen.
Herfra greier ikke United å stoppe Chelsea før de er innenfor 16-meteren til United, og DET er en meget farlig posisjon å slippe City til i.
Markeringsforsvaret
Jeg har brukt mye tid på markeringsforsvaret til Uniteds midtbane tidligere, og vil bare understreke denne utfordringen med et par situasjoner. Det er skjedd lite på denne fronten de siste ukene, og det er tvilsomt om United gjør noen endringer her til møtet med City. Chelsea greide å spille seg gjennom midten flere ganger, på grunn av organiseringen til United. Slik som her når United følger spillerne til Chelsea på midten, og åpner rom sentralt.
Etter en vending i backleddet så er United spredt, med Casemiro som er nede i backleddet, og Fernandes og Eriksen som ikke er i nærheten av de spillerne de skal markere. Dermed er det en enkel ball å spille inn i mellomrommet.
Annonse
Igjen så får ikke United avverget dette angrepet før Chelsea er nede ved Uniteds 16-meter.
Et nytt eksempel her, der Eriksen blir passert én-mot-én. Et markeringsforsvar fordrer at spillerne som markerer vinner sine dueller én-mot-én, for ellers rakner organiseringen.
Da kan Chelsea vandre langt inn på Uniteds halvdel, og det er fortsatt ikke nytt press på ballfører. De ruller opp et angrep nok en gang.
Svaret er å spille mer sone. Stopperne bør holde seg i backleddet til ballen blir spilt til mellomrom, og det burde holde at nærmeste sentralmidtbanespiller til ballen markerer motspiller, mens motsatte sentrale midtbanespiller spiller sone og dekker rommet foran stopperne.
Her er et eksempel på hvordan det kan se ut, der Casemiro ligger og dekker rom, mens Eriksen er fremme for å markere Chelsea-spilleren som er nærmest ballfører. Dermed stenger United alle rom sentralt og tar ut nærmeste spillpunkt.
Anker må være anker
Casemiro er uvurderlig, faktisk både i forsvar og angrep, men han er også siste forsvarslinje før motstander kan angripe i overtall mot backleddet til United. Dermed får han en viktig oppgave med å ikke la seg lokke for høyt i gjenvinningssituasjoner. Slik som her der han ikke rekker helt frem, og etterlater seg mye rom bak.
Når Casemiro da ikke greier å vinne eller blokkere ballen, så kan Chelsea spille seg ut og kontre.
Annonse
Det blir uryddig bak når ryddegutten ikke er der, og det merkes godt de gangene han er ute av posisjon. Dermed vil hans viktigste oppgave mot City være å holde balansen, spesielt når United kontrer, slik som de nok vil gjøre ofte, slik at Casemiro kan stoppe Citys forsøk på kontra om United ikke spiller kontringen i mål.
Konklusjon:
«Burde det ikke være noe positivt å trekke frem fra det offensive etter en slik kamp?» vil sikkert noen spørre seg, og jo, det er det absolutt. Og jeg skal komme tilbake til Uniteds muligheter i FA cupfinalen i en senere analyse. Samtidig må vi huske på at City ikke er så dårlig organisert som Chelsea, som ga fra seg enorme rom, både på kontringer og i etablert forsvar.
Disse punktene er ikke noen uttømmende liste over utfordringene som United har mot City, for de er det en del av. Men om vi ser på det andre lag utfordrer United på, så vil City også gjøre det samme, og noen av disse momentene har vært utfordringer tidligere i sesongen også.
Denne kampen viser samtidig flere positive ting, til tross for svak motstand. United viser stor kontringskraft, og jeg synes Sancho viser at han kan være en veldig nyttig spiller for United. Det har vi ventet litt på, og vi får håpe at han slipper seg løs inn mot cupfinalen også.
Øyvind Eide:
Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
