Begge lag er gode til å forsvare seg med alle spillere. Derfor ble det en kamp som lignet litt på Chelsea-kampen, der begge lag tar ut hverandre.
Alle skjermbilder er hentet fra TV 2.
United presset ofte i tre ledd, slik bildet over viser, og det så mer ut som 4-3-3 enn en diamant. I alle fall om vi skal sammenligne med Liverpool, som i dette bildet ville løftet opp Greenwood og Rashford, og brukt Fernandes til å markere en av de to sentrale. United ble litt for flate, og det gjorde at de fikk mer trøbbel i siderom enn nødvendig.
Annonse
Arsenal spilte seg ofte ut i siderom, i dette tilfellet (over) på Uniteds høyreside. De fleste innleggene og farlighetene (spesielt i førsteomgangen) kom fra Uniteds venstreside, men organiseringen er lik. Da er det Uniteds indreløper som må i press. Fred følger en spiller som går på løp, og da sprekker forsvarsspillet opp. Her ser vi det blir store avstander sideveis i laget, ergo mer rom for Arsenal å spille i.
For tidlig til kant
Her ser vi en av utfordringene som United slet med. Arsenal presset med markering i store deler av midtbaneleddet sitt, og med et spissledd som jobbet hardt. Likevel ser vi at United ved flere anledninger har en spiller i overtall – slik som her, der McTominay er ledig.
Om United skal komme ut av slike situasjoner med ballen, så må de være veldig bevisst på valgene de tar. I et slikt forsvarsspill som Arsenal hadde å by på i denne kampen, så er det døden å spille ballen tidlig ut på siden.
Men det er det United gjør: Shaw får ballen, og Arsenal er i overtall i siderom, mens McTominay fortsatt er ledig. De burde oftere spilt diagonalt gjennom presseleddet til Arsenal, for der var det ofte ledig. Når det er sagt, så skal Arsenal ha honnør for veldig bra presspill!
Her ser vi et annet bilde der McTominay ligger ledig, men de spiller istedenfor opp på en markert Pogba.
Pogba havner i en to mot én-situasjon, og mister etter hvert ballen. Som vi ser på bildet, så avgir Arsenal også fra seg rom, men slik som vi har sett tidligere, så er United for svake i denne fasen. Der det er åpenbare rom, så greier de ikke komme seg dit.
United burde også spilt rett til spissene i en tidligere fase. Der hadde både Greenwood og Rashford god kontroll de gangene de ble spilt opp.
Annonse
Potensialet og utfordringer i diamant
På bildet over ser vi noen av styrkene til en diamant. Det er korte avstander mellom spillerne, og vi ser at det er spillere på vei i møte, i bakrom og i bredden på begge sider.
Fernandes fortsetter i bakrom, Greenwood har møtt og Wan-Bissaka er på vei gjennom på høyre side, og nå sprekker forsvarsleddet til Arsenal fullstendig opp. Vi må se mer av det vi ser på dette bildet.
En ulempe med denne formasjonen, er at United kan bli veldig smale i presset, og vil slite med å dekke banebredden. På bildet over ser vi at hele midtbanen til United er over på venstresiden.
Da skjer det som ikke må skje – vending av spill. Nå er det et hav av plass på Uniteds høyreside.
Da ser vi at Arsenal får overtall mot backen. Dette var en gjenganger, spesielt i første omgang. Dette er vriene situasjoner, men presset må være bra nok, og en må stenge det til en side slik at motstander ikke får vendt spillet.
Bildet over viser en annen fordel, nemlig korte avstander i laget når en mister ball. Her mister Fernandes ballen, og legg merke til at Arsenal er flere spillere rundt ball akkurat i dette øyeblikket.
Kort tid etter har United gjort undertall til liketall, og det er tre mot tre rundt ballen.
Annonse
Til slutt får United overtall, og vinner ballen tilbake.
Dette handler i stor grad om vilje til omstilling fra spillerne, men også utgangsposisjonene de får fra formasjonen.
Trøbbel på venstresiden
Vi har allerede sett på noen situasjoner som ga United litt trøbbel, men innlegg fra Arsenals høyre side var en gjenganger.
Her ser vi hvorfor: Uniteds midtbane er smal, og dekker bra med rom sentralt. Men Arsenal har gjort leksen sin, og beveger seg utenfor midtbanen. Når leddet foran er i press, så må leddet bak være flatt. Her ligger Pogba for høyt, og for så vidt McTominay også, og da vil de få trøbbel når United spiller uten kanter.
Da kan Arsenal angripe to mot én, slik de gjorde flere ganger.
Presset var bedre i andreomgangen
En flat 4-4-2 i presset ga bedre dekning mot spillet i siderom.
På bildet over ser vi det enda bedre. Greenwod har nå kontroll på sin back på utsiden, i alle fall nok til å jobbe seg ut og lede spillet ut.
Fernandes tar ut sentral midtbane, og resten av midtbanen til United jobber seg ned og over. Da stenger de rom, og holder spillet på én side.
Bildet over viser også en tydelig 4-4-2, som dekker banebredden i større grad. United hadde trøbbel i siderom i førsteomgangen, og Solskjær svarte med å flate ut midtbaneleddet, og tok mer kontroll over disse rommene.
Annonse
Konklusjon:
Nok en kamp som er jevn, med to lag som tar hverandre ut. Slike kamper avgjøres ofte av en dødball (slik som her) eller en enkeltmannsprestasjon.
Med det forsvarsspillet Arsenal leverte, og den bevisstheten som de hadde på å angripe på utsiden av Uniteds midtbane, så hadde de virkelig gjort hjemmeleksen sin. Solskjær svarte med å legge ett flatt midtbaneledd på fire mann, og fikk mer kontroll på siderommene. Begge lag skapte nok til å kunne score mål, men det ble altså et straffespark som til slutt avgjorde.
SLIK BLE DET AVGJORT: Pierre-Emerick Aubameyang avgjorde kampen med et straffespark.
Om ikke United gjør noe med måten de spiller seg fri på, så vil de få det stadig tøffere. De får kortere angrep, og færre angrep på motstanders halvdel, pga måten de frispiller på. Flere motstandere møter United med tett markering på møtende midtbanespillere, og der vil United fortsette å møte trøbbel.
Ved enkelte anledninger så løftet United ballen til spissene, og da kom de seg ut av situasjonene, og Arsenal måtte løpe med nesa hjemover.Det ble altså skapt en helt annen situasjon.
