– Vil gi litt ros til Solskjær

Av: Øyvind Eide

Sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.

Du kan følge Øyvind Eide og diskutere taktikk på Twitter her.

Det er gått 4 kamper, og tid for en liten oppsummering. Men først vil jeg gi litt ros til Solskjær. Han har fått en del pepper for å ikke være taktisk god nok i spill mot etablert forsvar. I denne kampen gjør de noen justeringer som jeg likte. De fikk også betalt for det!

Solskjær fikk betalt for sitt etablerte spill

Å spille mot etablert forsvar er kanskje det vanskeligste i fotball. United hadde en tydelig plan til denne kampen. De skjøv backleddet sitt mot høyre, og slapp Wan-Bissaka opp. Young ble stående bak sammen med Maguire og Lindelöf. Dette gjorde at James kunne ligge bredt på venstre, Mata la seg i mellomrommet på venstre og Pereira gikk inn fra høyre. På denne måten kunne James være rettvendt fra venstre, og med Young i støtte bak ballfører så ville de stå bedre imot på kontringer. James er uansett så rask det kan være vanskelig å rekke komme på overlapp for en back.

BILDET VISER: Lindelöf ligger bredt som stopper, Maguire ligger sentralt i banen og Young kommer inn smalt motsatt. På denne måten bygger United overtall bakfra. 3v2 mot spissene. Og et overtall midt i banen også, der Pogba og McTominay ligger sentralt, med Mata og Pereira foran seg i mellomrom. Scoringen kommer nettopp av denne roteringen.

BILDET VISER: Lindelöf har spilt opp Wan-Bissaka, og vi ser at Pereira er gått inn i banen og Mata har lagt seg i mellomrom motsatt.

BILDET VISER: Vi ser roteringen tydeligere her når pasningen er spilt inn, og McTominay kan overta i mellomrom. Mata er ledig motsatt, James ligger fri helt bredt og Young ligger bak sammen med Maguire.

BILDET VISER: Når ballen først er kommet i mellomrom, så er det utrolig vanskelig å forsvare seg mot en vending av spill. United har 2v1 på venstre og vender spillet dit.

BILDET VISER: James får ballen. Mata kommer rundt. Dette gir backen tre valg. 1. stå, og tvinge frem pasning til utsiden. 2. skifte med midtstopper og overta løpet på utsiden. 3. Sette inn en takling. Vanskelig situasjon hvor han velger alternativ 2, et bytte i press. Soneforsvaret har en svakhet her; det går for sakte å skifte i press. Dette utnytter James og scorer et fantastisk mål.

Hva er viktig i spill 11 vs 10?

Veldig ofte når lag blir redusert til 10 spillere så legger de seg i 4-4-1. Det betyr at midtbanefireren må dekke hele bredden, med bare en spiller foran seg. Vending av spill blir avgjørende, så denne fireren må skyve mye og hurtig. Da kommer det ofte rom mellom spillere i ledd, og på utsiden av leddet.

United hadde gode muligheter til å utnytte disse rommene, men jeg synes ikke det ble lagt stort nok trykk på Southampton. De løste altså ikke overtallsspillet spesielt godt slik jeg ser det.

BILDET VISER: Her ser vi midtbanen til Southampton som har store problemer med å dekke rom. Det er plass på utsiden og mellom ledd. United må i slike faser utfordre leddet, tvinge en spiller til å støte frem, slik at det blir ennå mer plass mellom. Dette gjorde de FOR sjeldent.

BILDET VISER: Her vender de ballen mot høyre, ballen er i midtsirkelen. Southampton sliter veldig med å skyve fort nok til å dekke rom motsatt.

BILDET VISER: Det gjør at United kan vende spill og angripe rett på det bakre leddet til Southampton ofte. Samtidig vil Southamptons midtbane slite med å rekke ned å sikre backen sin, som gjør at det åpner seg mange muligheter for dybdeløp gjennom ledd. Overtall motsatt og dybdeløp synes jeg ble dårlig utnyttet i denne fasen.

BILDET VISER: Her ser vi nok en gang ballen sentralt. Masse siderom åpner seg siden United kan utfordre rett på midtbaneleddet. Men, nok en gang går det for sent med både pasning og løp, som gjør at Southampton får samlet laget sitt.

Oppsummering så lang

Kampene så langt avslører noen momenter som mangler i laget til Solskjær:

• De har hatt perioder med god flyt i alle kamper de har spilt så langt. Disse periodene varer sjeldent hele kamper, og det er i disse periodene kampene skal avgjøres. Slik som mot Southampton, så har United flyt rundt scoringen til James. I denne perioden må de utnytte momentumet. Men de mangler presisjon og gjennombruddskraft til å utnytte det til fulle.
• Om United ikke greier utnytte momentumet som 0-1 perioden gir, så må de være dønn solide i forsvar, og ta vare på kontringsmuligheter. Det var plenty av rom å kontre på, spesielt diagonalt ut av ballvinningssonen, men de greide aldri å utnytte dette rommet i særlig grad.
• Det er for få spillere som er i «prime time». Egentlig er det bare Pogba, Maguire og de Gea som er i sin beste alder, 26-30. Resten er «up and coming». Dette er en bevisst handling fra Solskjær. Men for meg synes jeg i enkelte kamper at det er litt «gutter som møter menn». De blir generelt litt lette utpå der. Hvordan vil dette se ut med tøft kampprogram utover?
• De mangler en kreativ kraft på midten, en boksåpner mot etablert forsvar. Mata leverer glimt av storhet innimellom, men vi kan se at han er på vei ned. Dette er derfor jeg ville vurdert Matic (han må få komme i form selvsagt) bak McTominay og Pogba. Da kan Pogba få lov til å være der han er best slik jeg ser det, i mellomrom. McTominay har løpskraft til å være boks til boks spiller, kan bidra med gjennombruddsløp bak forsvaret og skape litt trøbbel for et midtforsvar som ellers bare har en spiss å passe på. Pogba har blikket, skuddet og pasningsføttene til å åpne et hvilket som helst forsvar.
• Defensive feil: I avgjørende situasjoner blir United avslørt på manglende skarphet og rutine. Jeg tok for meg målet til Crystal Palace forrige kamp, der Lindelöf taper en duell og Maguire ikke faller ned og sikrer. Her taper Lindelöf en duell mot Vestergaard som scorer. Men var det Lindelöfs feil?

BILDET VISER: Vi ser Maguire og Lindelöf som begge peker mot Vestergaard. Dvs. at de gir markeringsoppgaven videre til neste mann. Der Vestergaard ligger nå; mellom Young og Rashford, så er det Rashford sitt ansvar å markere. Han står imidlertid feil; driver «ballwatching» og står ikke sidevendt så han kan se ball og mann. Wan-Bissaka må også komme seg mye tettere på innleggsfoten, dette er dårlig press.

Det optimale her er om Rashford tar mannen sin og Lindelöf tar sone, kun for å gå på ball. Isteden så slipper Rashford, og Vestergaard kan komme i fart mot en Lindelöf som står stille. I slike tilfeller vinner ofte den som kommer i fart.

Jeg tror derimot at en forsvarsspiller i verdensklasse som Vidic eller Ferdinand hadde dytta Rashford bort og overtatt markeringen selv. Det handler om å ta ansvar for det som til enhver tid er farligst i en gitt situasjon. Da kunne Lindelöf gått inn i kroppen på Vestergaard tidlig, nektet ham fart og ødelagt timingen i hoppet.

Du kan følge Øyvind Eide og diskutere taktikk på Twitter her.