Om det er noen som fortjener tittelen «Mr. Manchester United» er det nettopp han
Kombinasjonen Manchester United og Sir Bobby Charlton er historien om en lidenskapelig kjærlighetsaffære mellom en av verdens største klubber og en av verdens største spillere gjennom alle tider.
«Jeg har alltid følt en sterk beundring for dette stedet, og jeg har lagt igjen mye blod og svette her. Å se dette stedet nå, og sammenligne det med hvordan det så ut da jeg kom, får meg til å innse at jeg selv har spilt en liten rolle i denne endringen, og akkurat det gir meg så uendelig mye. Se på det nå, alle andre klubber i landet må være misunnelige.
Mannen i gaten, som igjen utgjør fansen på tribunen, betyr alt. De er ikke en del av spillet på styrerommet og interne maktkamper som finner sted. De forstår seg ikke på den siden av fotballen. Det de forstår er at det er her laget deres er, og livene deres handler om å komme hit til Old Trafford. De er en del av en fortelling som aldri tar slutt. De utgjør Drømmenes Teater».
Var med på hele den viktige reisen
Sir Bobby Charlton ante det neppe selv da han ble intervjuet i forbindelse med 100-årsjubileet til Manchester United i 1978.
Men uttrykket «Drømmenes Teater», som egentlig først skjøt fart på 1990-tallet, ble den perfekte beskrivelsen av Manchester Uniteds storstue Old Trafford.
Stedet der millioner av United fans har valfartet til, som om det skulle være en nasjonalhelligdom, nærmest et religiøst symbol.
Og for mange er det nettopp det Old Trafford er.
Annonse
Hva passer vel da bedre enn at det er en av tidenes største personligheter i Manchester United, og kanskje den spilleren som var den aller viktigste drivkraften for Manchester United i etterkrigstiden, som «døpte» Manchester Uniteds hjemmebane «Drømmenes Teater».
Det var her Bobby Charlton kom som en lovende unggutt på 1950-tallet. Det var her han ble en del av «Busby Babes», og senere den viktigste spilleren i gjenreisingen av Manchester United etter München-ulykken på 1960-tallet.
Det var på «Drømmenes Teater» at Bobby Charlton hadde en sentral plass i United-styret som hentet Alex Ferguson fra Aberdeen på 1980-tallet og han forble Fergusons fremste og viktigste støttespiller gjennom de første vanskelige årene.
Det var her Sir Bobby Charlton ble en av Uniteds ambassadører, og til slutt også fikk den ene langsiden på Old Trafford oppkalt etter seg.
Han kalte det «Drømmenes Teater», og gjennom en bortimot livslang tjeneste for Manchester United ble han, sammen med Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson, den viktigste årsaken til at Old Trafford ble nettopp det.
«Manchester United var først på banen»
Robert Charlton ble født i Ashington, knappe 2,5 mil nord for Newcastle.
Likevel var det Manchester United som fikk nyss om talentet hans først.
Sir Matt Busbys betrodde sjefsspeider Joe Armstrong, hadde fått et tips om den unge Robert Charlton og slo til før noen andre klubber kom på banen, noe Charlton bekreftet i et intervju med bladet FourFourTwo i 2008, da han svarte på lesernes spørsmål.
– Manchester United var den første klubben som viste interesse for meg. Newcastle var trolig den siste. United hadde, sammen med Wolverhampton og Chelsea, et rykte for å utvikle unge spillere. Jeg ble oppdaget av speideren Joe Armstrong (som Bobby senere ofte refererte til som «Uncle Joe», red. anm) da jeg spilte en skolekamp mot East Northumberland boys, fortalte Charlton.
– På den tiden var det en stor ære å bli spurt om du ville prøvespille, men Joe spurte meg rett ut om jeg ville skrive under for United etter endt skolegang. Det var i januar og noen måneder etter scoret jeg for Englands skolelandslag. Da ville flere klubber hente meg, men jeg hadde allerede bestemt meg. Jeg ville til Manchester United, la Charlton til.
Slik startet en lang og lidenskapelig kjærlighetsaffære mellom en av verdens største klubber og en av verdens største spillere gjennom alle tider.
Annonse
Helt fra han som 16-åring ble tilbudt amatørkontrakt med Manchester United og frem til i dag har de vært like uadskillelige som salt og pepper, brød og smør, kniv og gaffel og Fish and Chips.
Manchester United er Sir Bobby Charlton og Sir Bobby Charlton er Manchester United.
Passende nok debuterte Bobby på A-laget med to mål fra sin senterløperposisjon hjemme mot Charlton av alle lag.
Han var et eksepsjonelt talent og ble et fremstående medlem av spillergruppen «Busby Babes».
Ulykken som kom til å prege livet
Men 6. februar 1958 skulle forandre livet til den unge Bobby Charlton.
Brått og brutalt.
Det var dagen da åtte av hans beste kamerater ble revet bort, og selv om Charlton skulle bli bærebjelken da Manchester United reiste seg igjen, har ulykken preget ham gjennom resten av livet.
Bare 20 år gammel, 6. februar 1958, satt Charlton ombord i flyet som, på vei hjem fra europacupspill i Beograd, krasjet under forsøk på take-off fra flyplassen i München. Selv om han slapp heldig fra ulykken rent fysisk, mistet han mange av sine lagkamerater og ulykken har preget ham siden.
I tiden etter ble Charlton selve symbolet på manager Matt Busbys nye lag.
Charlton kunne spille spiss, offensiv midtbane og venstreving med like stort hell, og han bidro sterkt til FA-cuptriumfen i 1963 – fem år etter å ha overlevd katastrofen i Sør-Tyskland.
I løpet av ytterligere fem år var Bobby Charlton på alles lepper – over hele verden. Da hadde han tilført samlingen sin to ligamesterskap (1964/65 og 1966/67) og Europacupen for serievinnere med United i 1968. I tillegg hadde han vunnet VM med England i 1966, for øvrig sammen med sin bror Jackie.
Utenfor Wembley er det en statue av Bobby Moore, Englands kaptein fra finaletriumfen i 1966. Men det er verdt å huske at det var Charlton som ble kåret til «Årets Spiller» både i Europa (forløperen til Ballon d’Or), og «Årets Spiller» blant de engelske fotballjournalistene det året.
Han ble også nummer to i den førstnevnte kåringen både i 1967 og 1968. Ingen United-spillere har før eller siden blitt kåret til én av Europas to beste i tre sesonger på rad.
Symbolet på den vakreste historien fotballen har sett
Det gikk drøye ti år fra den tragiske München-ulykken til United var best i Europa.
Sir Matt Busby hadde fullført drømmen, og ingenting var mer passende enn at det var Bobby Charlton som var kaptein og tomålsscorer i finalen mot Benfica.
Med kaptein Charlton hadde United nådd et foreløpig høydepunkt i sin 90 år lange historie.
Triumfen på Wembley ble også høydepunktet fo Manchester United, før Sir Alex Ferguson klarte å gjenskape magien i Barcelona 31 år senere.
Mens det gikk nedover med et aldrende mannskap, forble likevel Charlton et midtpunktet på laget frem til 1973.
17 år etter debuten i 1956, spilte han da sin 758. og siste kamp for Manchester United i ligaavslutningen mot Chelsea på Stamford Bridge.
I 1994 ble Charlton, som første fotballspiller siden Stanley Matthews i 1965, invitert til Buckingham Palace. Der ble han slått til ridder av Dronning Elizabeth II, ikke bare for sine tjenester for Manchester United og England (hvor han spilte 106 kamper og scoret rekordantallet 49 mål), men i minst like stor grad for sitt utrettelige arbeid til idrettens fremme.
Juryen uttaler: Gjennom en fantastisk karriere i United, og for England, satte Bobby Charlton rekorder som ble stående i flere tiår. Charlton var, helt frem til mai 2008, den spilleren med flest kamper for Manchester United gjennom alle tider og han er fremdeles nummer to på listen. Hans 249 mål er det kun Wayne Rooney som har slått, og det er kun nevnte Rooney som har scoret flere mål for England. Men Charlton var ikke bare en målscorer. Han var i minst like stor grad en tilrettelegger for sine angrepskolleger. Men først og fremst ble han et symbol på Manchester United. Både på gjenoppbyggelsen av Busbys lag, og den påfølgende storhetstiden. Juryen legger ikke skjul på at diskusjonene rundt hvem som skulle trone øverst på vår liste, var de som ble gjenstand for de lengste og grundigste meningsutvekslingene. Sir Bobby Charlton hører hjemme i samme selskap som Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson. Det sier egentlig alt om hans betydning for Manchester United.
Hele lista hittil:
2. plass: Bobby Charlton 3. plass: George Best 4. plass: Duncan Edwards 5. plass: Eric Cantona 6. plass: Denis Law 7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy