«Ten Hag har gjort flere kloke og modige valg»

Av: Rene Meulensteen
Fortalt til: Lars Morten Olsen

Endelig ser supporterne at noe skjer.

En positiv resultatrekke, med unntak av City-kampen, er akkurat hva laget og fansen behøvde etter de to første kampene denne sesongen. 

Nå må United bygge videre på det og bevare momentumet. Jeg tror de færreste hadde spådd at United skulle vinne mange kamper på rad etter den forferdelige forestillingen mot Brentford i august, men det hersker ingen tvil om at Erik ten Hag lærte veldig mye av kampene mot Brighton og Brentford.

Noen ganger kan slike stygge tap faktisk føre til noe godt.  

Det virkelig store her, et avgjørende øye­blikk, var hjemmeseieren mot Liverpool. Jeg tror veldig få hadde særlig tro på seier i den kampen.

All honnør til United for den seieren, men det skal heller ikke stikkes under en stol at Liverpool var svake. Det er imidlertid deres problem, ikke Manchester Uniteds.

Seieren over en erkerival som Liverpool ga United en stor «boost». Ten Hag må ha nådd frem med sitt budskap og spillerne responderte. Å snu den vanskelige starten var utvilsomt viktig, men jeg tror Ten Hag er klok nok til å ikke ta av.

Det er mye forbedringspotensial der ennå. Noe som må rettes på er at United altfor enkelt gir fra seg ballbesittelsen. Seieren mot for eksempel Arsenal var sterk, men det var ikke slik at United dominerte kampen.

United var gode på kontringer og var kliniske foran mål, men styrte ikke kampen. 

Som manager forsøker man alltid å få frem sitt budskap til spillerne. Hvis man går på tap etter tap med svake prestasjoner så når ingen av disse beskjedene fram.

Når man derimot vinner, blir det en helt annen situasjon. Presset forsvinner, spillerne senker skuldrene og den roen som sprer seg blir til god hjelp for manageren når han prøver å forsikre spillerne om at det de holder på med er riktig.

Seieren mot Liverpool hadde imidlertid ikke vært til mye hjelp hvis laget hadde tapt neste kamp i Southampton. Ikke glem at det også var en vanskelig kamp, men United klarte å slite til seg en 1-0-seier.

Etter to seirer på rad, i utgangspunktet vriene kamper, så man plutselig enda lysere på situasjonen. Nøkkelen er å skape kontinuitet og stabilitet og å holde nivået høyt hele tiden. Det er hva Man United gjorde under Sir Alex.

Jo mer laget klarer det, holde et nivå høyt som gir resultater, desto mer selvtillit får laget.  

Det skal heller ikke glemmes at Ten Hag, etter tapene for Brighton og Brentford, gjorde noen tøffe valg. Etter Brentford-tapet valgte han å benke Luke Shaw, Cristiano Ronaldo og lagkaptein Harry Maguire.

Inn kom Tyrell Malacia på venstreback og Raphaël Varane på stopperplass. Ten Hag kjente også Lisandro Martinez godt etter å ha jobbet med han i tre år i Ajax.

Ved å kjøre samme forsvarsfirer i fire kamper på rad som alle ble vunnet, ble det skapt ro og selvtillit i de bakre rekker. Dette var godt lederskap av Ten Hag. Det var modig gjort å sette ut lagkapteinen Maguire og Ronaldo, men det var kloke valg fordi United, spesielt defensivt, ble mye mer solide etter at Maguire ble benket.

Det Ten Hag trengte mer enn noe annet etter de to første kampene, var en serie med seirer, og det var akkurat det han og United fikk. Pluss at United bare slapp inn ett mål på fire kamper.

Det skal bli interessant å se hva som skjer med midtforsvaret fremover. Martinez er kapabel til å spille ti kamper i uken, ingen problem, men Raphaël Varane, med sin skadehistorikk, må hvile av og til.

Blir det Maguire, når han er tilbake, eller Victor Lindelöf som skal spille sammen med Martinez når Varane er ute?

Det blir spennende å se.  

Ten Hag har en sterk mentalitet. Han har klare ideer om hvordan han ønsker at laget skal spille og hva som kreves for at laget skal fremstå som han ønsker. Han har forstått at han trenger mange spillere som holder høy kvalitet hvis du ønsker å konkurrere med de aller beste og konkurrere om de gjeveste pokalene.

Jeg tipper han ser etter enda flere forsterkninger, kanskje allerede i januar­vinudet. Jeg tror imidlertid ikke det vil skje store endringer fordi han ønsker nok å beholde samholdet han har skapt i laget.

Jeg tror også at det er bra for Ten Hag at vinduet er lukket for en stund. Nå vet alle sin egen situasjon, og ikke minst vet Ten Hag hvilke han har å forholde seg til.

Spilleren det var mest snakk om at skulle forsvinne var selvsagt Ronaldo, men det som er faktum er at han fortsatt er Manchester United-spiller. Det blir spennende å se hvor bra Ronaldo og Ten Hag kommer til å jobbe sammen i ukene og månedene fremover.  

En spiller som virkelig har blomstret denne sesongen sammenlignet med i fjor er Marcus Rashford. Når en spiller sliter tungt og ingenting fungerer er det noen ganger lurest å trykke på re-start knappen. Det tror jeg Ten Hag har gjort med Marcus.

Jeg er stor fan av Marcus Rashford og han har så mye fotball i seg som alltid vil være der. Mye har nok sittet i hodet og Marcus og Ten Hag har sikkert snakket sammen. Rashford er absolutt et godt alternativ til å spille på topp.

Noen av målene han har scoret denne høsten forteller at gutten har fått igjen selvtilliten. Han er rask og er en spiller som United bør forvente et tosifret antall mål av hver eneste sesong.  

United brukte enormt med penger i sommer, men en spiller som ikke kostet en penny i transfersum er Christian Eriksen.

Hvilken spiller og hvilken overgang!

Jeg gjentar meg selv, men jeg er en stor, stor tilhenger av Christian Eriksen. Hans ro med ballen i føttene, nøkkelpasninger og en god dødballfot er nøyaktig de kvalitetene United trenger. Jeg tror de øvrige spillerne med tiden vil forstå Eriksens fotballintelligens og dermed vil både de og laget fremstå enda bedre.

Det er interessant at Ten Hag i skrivende stund sverger til å bruke både Eriksen og Bruno Fernandes. Scott McTominay har spilt meget bra så langt og derfor lurer jeg på hvor Casemiro vil passe inn. Brasilianeren er en meget god fotballspiller, misforstå meg rett, men jeg spør likevel om han har leggene og utholdenhet til å spille to kamper i uka.

Eriksen har uten tvil gjort en meget god jobb, litt dypere enn hva han er vant med, ved siden av McTominay.

Den store forskjellen er hva Eriksen gjør med ballen.

Casemiro er mer en spiller som bryter opp motstanderens spill. Hvis du setter han ved siden av McTominay så har du to spillere i ankerposisjon og da mister laget veldig mye av kreativiteten.

Ten Hag ønsker attraktiv fotball med et lag som dominerer og da trenger United spillere som også spiller den type fotball. McTominay er en tvers gjennom ærlig spiller, han blør for klubbmerket og legger ned mange kilometer, men det fine her er at Ten Hag har valgmuligheter.

Antony ble jo signert like før transfervinduet stengte, en spiller jeg har fulgt en stund siden han kom til Ajax.

Han slo til umiddelbart i United med scoring i debuten mot Arsenal, og fulgte opp med mål mot City og Everton.

Noen ganger synes jeg han prøver litt for mye. Men det er en herlig spiller som er kjempegod en mot en, og en type som ikke er redd for å utfordre. Han har et løvehjerte og er akkurat passe arrogant sånn en god fotballspiller skal være.

Han kan score mål og han kan skape mål, men det er for tidlig å felle noen dom.

Husk imidlertid at Ajax har mange enkle kamper i løpet av en sesong, mens i Premier League er ingen kamper enkle. Ten Hag kjenner personen og spilleren Antony godt. Han klarte å overbevise klubben til å betale 100 millioner euro for ham, og mot slutten av sesongen får vi en indikasjon på om det var vel verd investeringen.  

Lisandro Martinez’ inntreden har også hatt en positiv effekt på laget. Én ting er hans rent fotballfaglige kunnskaper, men også hans personlighet og lidenskap smitter over på de andre.

Martinez er en kriger, en mann jeg virkelig ville tatt med meg i krigen.

Han firer aldri og er ikke redd for noe eller noen. Ja, han mangler litt høyde og det er noe motstanderne ganske sikkert vil forsøke å straffe United på, men han kompenserer det med god timing og bra spenst. For ikke å glemme at han er god med ballen i føttene.

Han ser ut til å passe fint med Varane. Jeg antar at de to og David de Gea kommuniserer på spansk under kampene som gjør det enkelt for den trioen.

United og Premier League er noe annet enn Ajax og Æresdivisjonen, men det virker som om Martinez på kort tid har tilpasset seg sine nye omgivelser.

Etter tapet for Brentford byttet Ten Hag også venstrebacken med Luke Shaw ut og Tyrell Malacia inn. Som jeg skrev sist, ble jeg litt overrasket over at en venstreback ble Ten Hags første kjøp, men når det er sagt hadde Ten Hag sikkert gode grunner for å hente Malacia etter å ha sett han mange, mange ganger for Feyenoord.

Malacia er tøff, utholdende og rask. Og han er god offensiv og dyktig til å samspille med Sancho eller hvem som måtte spille på venstrekant.

Med Antony, Martinez og Malacia har Ten Hag hentet inn tre spillere som han kjenner godt hvorav to som spilte under ham i Ajax.

Disse tre vil ikke ha noe problem med å forstå budskapet fra sin manager og forhåpentligvis smitter det over på resten av laget.

Det er mye psykologi i fotball. Når laget vinner og alle er fornøyde er det ikke mye klaging å høre. Dersom Ten Hags gambling med å sette ut lagkapteinen og fjorårets toppscorer ikke hadde slått heldig ut, kan du være sikker på at kritikken hadde haglet.

For Ten Hag er det viktig å utnytte troppen og spillerne han har til rådighet.

Det er en fin balansegang mellom å holde alle spillerne fornøyde og på tå hev samtidig med at man skal ha en stamme i laget med spillere som, hvis de presterer, spiller fast.

Til sist noen ord om Bruno Fernandes. Det er en glimrende fotballspiller som ikke trenger å ty til ufine triks som å simulere skadet eller forsøke å filme til seg straffespark. Det er flaut å se på! Han kan være så viktig for United, som han var i sin første sesong, og forhåpentligvis går han tilbake til det. Nå som han har fått kapteinsbindet har Ten Hag gitt Bruno mer ansvar.

Jeg er sikker på at Ten Hag på ett eller annet tidspunkt sier til Bruno at en kaptein for Manchester United holder ikke på med skuespillerfakter.