«Gi De Gea ny kontrakt»

Av: Rene Meulensteen
Fortalt til: Lars Morten Olsen

Denne saken står også i den seneste utgaven av United-Supporteren.

Intet tre vokser inn i himmelen. Det fikk vi se av den ydmykende forestillingen på Anfield kun én uke etter Uniteds Wembley-triumf. 

Men over til noe mer hyggelig.

Det er flere spillere som bør fremheves for måten United har slått tilbake på denne sesongen.

David de Gea er en av dem, og hans innsats bør ikke undervurderes. Jeg synes hans prestasjoner har vært imponerende stort sett hele sesongen. Han nærmer seg 20 «clean sheets» denne sesongen, og det har vært flere kamper der United har vunnet knepent takket være De Geas glimrende keeperspill.

Jeg skrev det i min forrige spalte, og kan godt nevne det igjen: Jeg håper virkelig klubben gir De Gea en ny kontrakt for tre, fire år til.

Den virkelig store forvandlingen denne sesongen sammenlignet med fjoråret, er selvsagt Marcus Rashford. All honnør for hvordan han har slått tilbake. Det har ikke kommet av seg selv. Jeg vet at det ligger mye hardt arbeid bak. Det er fantastisk hvordan han har funnet igjen form og målteft.

I likhet med De Gea, har også Rashford i flere kamper vært tungen på vektskålen.

Det var ingen stor overraskelse at Marcus scoret også i ligacupfinalen. Jeg har sagt det gang etter gang, men gjentar gjerne:

Det er avgjørende å vinne et trofé for å kunne bygge videre på det.

Spesielt for en klubb som Manchester United som alltid er blitt assosiert med å vinne pokaler. Nettopp derfor var ligacupen så viktig.

Jeg tror ikke det er så viktig eksakt hvilket trofé United vant først. Det viktigste var at United løftet en pokal fordi seks år uten trofé er fryktelig lenge for en klubb som United.

Og til dem som sier dette «bare» var ligacupen, husk at City vant turneringen fire ganger på rad og seks ganger på åtte år. Det sier sitt om hva en vinner som Pep Guardiola tenker om turneringen.

Seieren i ligacupen vil gjøre alt lettere for Ten Hag og spillerne.

Jeg snakker av egen erfaring. Da jeg jobbet under Sir Alex Ferguson tok vi alltid ligacupen seriøst og vant turneringen flere ganger. Jeg kan love at den betydde mye for oss og at vi ble meget, meget glade for å vinne den. Ved å vinne liga­cupen la vi på en måte listen for resten av sesongen.

Det å vinne et trofe, uansett hvilket, skaper en god følelse. I tillegg mener jeg den er ekstra viktig for Erik ten Hag fordi den illustrerer hva han ønsker å få til. Det er et bevis på at han har nådd fram med sine beskjeder til spillerne.

Som han selv sier: Alt handler om laget og lagmoral.

Spillerne må innse at de må forsake en god del hvis de vil oppnå suksess. På toppen av det gir en pokal laget selvtillit. Det så du bare i den første kampen etter ligacupfinalen, mot West Ham i FA-cupen. United spilte ikke spesielt godt før pause, men så snart Casemiro, Lisandro Martinez og Marcus Rashford kom inn fra benken var det mye mer kvalitet i det som skjedde.

Alle de tre nevnte storspilte på Wembley og tok med seg det inn i neste match.

Ved forrige sesongs slutt skrev jeg i denne spalte at jeg ikke kunne få understreket klart nok hvilken enorm oppgave Ten Hag sto overfor. Han brukte nok den første tiden til å kartlegge hvordan ting sto til og observere hva som trengtes å gjøres i grove trekk.

En av tingene som har skjedd er jo at Cristiano Ronaldo forlot klubben. Jeg kommer aldri til å være respektløs overfor han, og det synes jeg ikke noen burde være etter den utrolige karrieren, men vi kan vel ­konkludere med at denne sesongen gagnet det ikke laget å ha han i troppen.

Ten Hag trengte klarhet rundt flere ting, som hvorvidt Ronaldo og Paul Pogba skulle bli værende eller ikke. Han trengte også mer klarhet rundt laget. Det er interessant å se at spillere som nesten ikke spilte tidligere nå får mye spilletid, eksempelvis Aaron Wan-Bissaka.

Videre har Ten Hag åpenbart bestemt seg for å satse på Raphaël Varane og Lisandro Martinez som stopperpar med Luke Shaw på venstreback.

I fjorårssesongen var det stor usikkerhet rundt disse tre posisjonene. Det var flere konstellasjoner i midtforsvaret, mens også Alex Telles ble benyttet mye på venstrebacken.

Jeg liker at Ten Hag har vært meget tydelig på hva han krever av spillerne og hvor han setter grensen.

Som for eksempel at han satte ut Rashford av laget før borte­møtet mot Wolverhampton da Marcus tydeligvis hadde forsovet seg. Manageren ville se resultater av jobben og i tillegg ønsker han å vinne fotballkamper med attraktiv og underholdende fotball, som United er assosiert med.

Som Ten Hag selv sier: Vi er halvveis til halvveis.

Jeg liker det uttrykket.

Jeg nekter heller ikke for at jeg liker måten han uttrykker seg på. Han toner ting ned. Journalistene vil gjerne ha overskrifter, men Ten Hag gjør ikke et stort nummer ut av skader og andre ting. Han forsøker bare å gjøre det beste ut av hver situasjon og de spillerne han har til rådighet.

For all del: Det er enormt mye jobb igjen, men Ten Hag har satt de riktige målene. For han er riktig arbeidsmoral viktig. Det handler om knallhard jobb, du får mange smeller som gjør vondt på veien mot målet, og alle må være bevisste på at man må forsake mye.

Bare da, når du har innsett det, kan ting gå riktig vei.

Og jeg tror faktisk spillerne har innsett det. Den største forskjellen for meg på United i dag og da Ten Hag tok over roret, er at nå ser det ut som et lag. Det gjorde det ikke for åtte, ti måneder siden. Nå spiller de som et lag og alle jobber for hverandre. Selv på dager hvor de ikke spiller spesielt godt, kan de snu kampen til sin favør. Som vi så mot West Ham i FA-cupen.   

Det ser ut som om garderoben er mye mer forent nå enn forrige sesong, men når det er sagt går saker og ting alltid enklere når et lag vinner.

Ten Hag har nådd fram med noen viktige beskjeder som spillerne har tatt til seg. Han setter krav og hvis du ikke godtar managerens regler så er det en pris du må betale for det.

Det ser ut som om alle kjøper reglene og filosofien. I tillegg har Ten Hag vært dyktig med å hente de rette spillerne. Christian Eriksen, Martinez og Casemiro har alle vært førsteklasses signeringer.

Det jeg liker mest med Martinez og Casemiro er at de viser at de er hundre prosent dedikert til oppgaven for Manchester United og supporterne. Det gleder meg stort.

Det har vært nevnt at eksempelvis Jesse Lingard og Pogba hadde dårlig innflytelse på Marcus Rashford. La meg si det på denne måten: Det kom ikke som noen overraskelse at enkelte personer forlot klubben. Ved å kvitte seg med enkelte navn er det blitt en sterkere enhet pluss at laget er blitt bedre.

Pogba kom for en altfor høy transfersum med en altfor høy lønn, men som til tross for det aldri var dedikert til oppgaven for United. Det fremstår for meg som om Casemiro og Martinez har en helt annen hunger etter å vinne troféer enn Pogba.

De to har kommet til United fast bestemt på å gjøre United like suksessfulle som i tidligere gylne år.

Wout Weghorst er hva jeg vil kalle en «kreativ signering». United måtte ha en ny spiss etter at Ronaldo dro. Da det ble usikkerhet rundt eierforholdene i klubben, tror jeg ikke det var så lett for Ten Hag å kjøpe en spiss i januar.

Hvis du spør meg om jeg hadde trodd at Weghorst skulle starte så mange kamper som han har gjort, blir svaret klart nei. Men Ten Hag har vært dyktig til å bruke Weghorst på forskjellige måter og utnyttet de egenskapene som spissen har.

Noen ganger spiller han nummer 9 og andre ganger som 10-er. Han har ikke scoret mange mål, men er flink til å skape rom for andre. For å være ærlig er ikke Weghorst en sånn type spiss jeg gjerne vil se i United, men han gjør en jobb.

Du vet hva du får med han. Weghorst vil alltid jobbe, jage og løpe. Det kan ingen ta han på. Og det er hva United har bruk for nå, men jeg vil ikke spekulere i om han blir hentet inn på permanent kontrakt.

Apropos alltid gi alt. Fred!

Folk har ulike oppfatninger om midtbanespilleren. Du kan sette spørsmålstegn ved hans pasningssikkerhet og andre ting, men aldri hans arbeidsmoral og innsats. Ikke glem heller at han av og til gjør noen viktige mål eller er nest sist på en scoring. Han spiller tross alt for Brasil, et av verdens desidert beste landslag.

En annen sør-amerikaner er Alejandro Garnacho. Han har virkelig slått gjennom denne sesongen etter sin A-lagsdebut på tampen av forrige sesong. Han er unektelig et supertalent som er brennhet for øyeblikket.

Nøkkelen for Garnacho er å beholde begge føttene på bakken. Ingen ønsker at han skal ta av. Han fyller ikke 19 år før i juli og har ennå masse å lære. Ten Hag og staben må bare sørge for at unggutten fortsetter å jobbe knallhardt og ha fokus på det han skal gjøre. Pluss at han griper muligheten når han får den. 

Før den grusomme forestillingen på Anfield, hadde United elleve strake kamper uten nederlag og kun ett tap på 22 kamper.

Hvis du spør hva det betyr for et lag, å få en «run» som det, så er det selvsagt meget, meget viktig.

Når et lag er i den formen, og når laget er i såpass god ligaposisjon, så forsøker pressen alltid å lokke manageren til å si ting som «ja, vi kommer til å vinne ligaen» eller andre sitater som kan slå kraftig tilbake på han.

Det forstår Ten Hag utmerket godt og går derfor ikke i sånne feller. Det høres kjedelig ut, men jeg tipper at Ten Hag sier noe sånt som:. «Vi har allerede en pokal i kabinettet og nå tar vi ett skritt av gangen.

Det er viktig å ikke se for langt frem, men ta alle turneringer og alle kamper seriøst. Vi forsøker å nå så langt vi kan.» Det er så godt som umulig å vinne alle turneringer. Husk at det er nemlig kun United av alle engelske lag som har vunnet The Treble.

Ten Hag kommer aldri til å si til seg selv at det så å si er umulig å vinne alt. Det du som trener imidlertid sier, og det påpeker sikkert Ten Hag til staben sin, er at vi pusher guttene så langt vi bare kan. Vi bruker alle muligheter tilgjengelig for å komme så langt som mulig, men det er mange kamper igjen og derfor tar ikke Ten Hag av.

Journalistene får aldri narret Ten Hag til å si dumme ting.

Derfor sier han behersket at Man City og Arsenal gjør det skikkelig bra og at det blir vanskelig å ta dem igjen. United får forsøke å vinne så mange kamper som mulig og deretter telle opp i mai. Det er Ten Hags tilnærmelse.

Det er mye snakk om at United vil sprekke fordi laget en god stund har spilt to kamper per uke. Jeg er overhodet ikke bekymret over det. Når et lag vinner ønsker spillerne å spille to kamper hver uke.

Manageren må bare sørge for å gi spillerne en liten hvil når han ser at det er nødvendig. Han kommer til å gi spillere som Rashford, Varane og Casemiro en hvil nå og da. Bruno Fernandes derimot må du nesten holde igjen.

Han vil gjerne spille åtte kamper per uke og er nesten i stand til det også. Når du kommer til april og mai så ønsker man å spille to kamper per uke så lenge man henger med i flere turneringer som United nå gjør. Jeg opplevde det selv noen ganger i United, at kampene kom tett som hagl.

Nøkkelen er å ha så mange spillere som mulig «fit for fight». Det er da du kan rotere og gjøre bytter underveis i kamper. Hvis du må bruke de samme spillerne hele tiden blir det på ett eller annet punkt for mye for enkelte.

Derfor var skaden på Christian Eriksen og suspensjonen på Casemiro meget uheldig. Men som sagt: Når spillerne begynner å få teften av en semifinale, finale og suksess, så går restitusjonen ti ganger raskere. Når laget vinner blir ikke spillerne mentalt utslitt. De ønsker bare å spille hele tiden.

Men tilbake til Eriksen. Det er ingen tvil om at det var et stort tap. Hans mål, assists, intelligens, blikk for spillet, kreativitet, hans geniale pasninger og evne til å skape rom for andre er umulig å erstatte uansett hvem United hadde hentet inn. Det var meget leit at United mistet Eriksen – og på den måten!

Jeg håper virkelig han får være med på tampen av sesongen. Både for Uniteds del, men også for hans egen skyld. Han fortjener virkelig det fordi han har bidratt mye til den gode sesongen.

Det gleder meg stort å se at United endelig er på vei til noe.

I ti år kunne vi knapt se tegn til stabilitet eller kontinuitet. I hvert fall var det kun i små glimt. Jeg fikk oppleve seks år som førstelagstrener under Sir Alex. Stabilitet og kontinuitet var nøkkelord for suksessen, og det kan vi nå se starten av under Ten Hag.

I de ti årene som har gått har du sett managere komme og gå. United har virkelig vært ute av kurs der folk har gått i ulike retninger. Resultatene og prestasjonene har blitt bedre, men mange ting kan jobbes mer med. Det er jeg sikker på at Ten Hag ser, fordi han ønsker å se United dominere kamper i en attraktiv stil.

Laget har et trofé som bevis på at de gjør ting rett og som de kan bygge videre på. Jeg tror dette bare er starten, at vi har mye å se fram til.

Jeg skrev det i forrige spalte: Hvem vet hva som kan skje?

Avslutningsvis kan jeg nevne at jeg er i sluttforhandlinger med det australske fotballforbundet om å fornye kontrakten min som assistentmanager. Jeg reiser ned i midten av mars for to treningskamper mot Equador.

Vi kom langt ved å kvalifisere oss for VM i Qatar og gjorde det sterkt der. Jeg ser fram til å fortsette jobben og ta fatt på nye utfordringer med den gjengen.