«To alternativer hvis Haaland ikke kommer»

Av Rene Meulensteen, fortalt til Lars Morten Olsen.

United har i dag kun én ren spiss og det er for lite. Jeg tenker tilbake på min tid i United. Det var alltid god dekning på den plassen.

En periode hadde vi Wayne Rooney, Ruud van Nistelrooy, Louis Saha, Ole Gunnar Solskjær og Cristiano Ronaldo samtidig! Det disse hadde til felles var at de hadde DNA-et til en målgjører i seg til tross for at de var ulike typer spiss. Konkurransen var sylskarp, men alle tok det som noe positivt. Vi trente på avslutninger hver dag. Hver eneste dag! Enten som en del av fellestreningen eller som en egen treningsøkt for spissene.

Jeg har sagt dette før, men jeg synes det er så viktig at det kan gjentas: I dag har United kun Edinson Cavani som ren spiss.

Anthony Martial, Marcus Rashford og Mason Greenwood kan alle spille spiss, men de er ikke ren spiss. Hva jeg mener med ren spiss er en unik evne til å plassere seg riktig innenfor motstanderens straffefelt, og å kunne time løpene så de er på rett plass til rett tid. Og viktigst av alt: Når sjansen kommer er de dødelig effektive.

På det området har United sviktet litt. Sjanser er blitt skapt, men ikke blitt tatt godt nok vare på. All honnør til Cavani som har gjort det imponerende bra i sin debutsesong i United og Premier League. Man må imidlertid også huske på at han er 34 år og tåler neppe tre kamper per uke.

Jeg tipper at Ole og staben hans ser etter forsterkninger i den posisjonen. Erling Braut Haaland blir ofte nevnt, men han er nå koblet til omtrent hvert eneste storlag i England og Europa. Haaland ville vært et fantastisk kupp for United, nettopp den typen United etter min mening bør gå for. Ung, sulten og sterk.

Hvis United ikke klarer å få tak i Haaland, forstår jeg at klubben visstnok også har Eintracht Frankfurt-spissen André Silva på radaren. 25-åringen kom til Frankfurt fra Milan så sent som i fjor sommer og har imponert både for Frankfurt og det portugisiske landslaget.

En spiss jeg tror det blir meget vanskelig å få tak i, men som jeg uansett mener ville passet perfekt for United, er Harry Kane. Med sine 27 år har han bred erfaring, han kjenner Premier League, men samtidig har han mange år igjen av karrieren. Kane er meget dyktig på kombinasjonsspill med de andre offensive spillerne, og ville garantert utnyttet målsjansene som de andre kunne skapt for han i United.

Hvis det er sånn at United på grunn av økonomisk tap under coronatiden må gjøre harde prioriteringer, mener jeg 100 prosent at spissposisjonen er viktigst å få forsterket. Er det rom for mer, bør midtforsvaret prioriteres. Jeg synes Gary Neville traff spikeren på hodet da han sa at Harry Maguires største problem var Victor Lindelöf, og Lindelöfs største problem var Maguire. Motstandere har straffet Uniteds svakheter i midtforsvaret, det har vi alle sett.

Men som sagt: En ny nummer 9 bør være førsteprioritet.

Som jeg skrev i forrige spalte, ser fremtiden lys ut på keeperplassen for United. Etter min mening har Ole løst det fint ved å gjøre det klart at David de Gea er hans førstevalg i Premier League, men samtidig bygge opp Dean Henderson ved å gi han kamper i cup, Europa League og sporadisk i ligaen. Dette har vært en gylden mulighet for Henderson å vise seg fram.

De Gea leverer fortsatt redninger av verdensklasse, men har også gjort noen kostbare tabber. Henderson har definitivt vært god og jeg tror han blir en topp målvakt, men vi skal også huske at for å spille på United må du vise dine beste kvaliteter kamp etter kamp, uke etter uke, år etter år. Det finnes ingen enkel kamp, du kan aldri slappe av, og ved å spille for United kommer det et stort, stort press. De Gea har gjort noen feil, men vet like fullt alt om det presset. Med Henderson derimot er det for tidlig å slå fast om han mestrer å leve opp til presset kamp etter kamp år etter år. Det blir interessant å følge keepersituasjonen videre fordi konkurransen er i ferd med å tilspisse seg.

De Gea og Henderson er blitt bedre med ballen i føttene fordi laget i stadig større grad spiller opp bakfra. Etter min mening er det best å kunne være fleksibel. Hva er poenget med å spille opp bakfra når man vet at motstanderen presser meget høyt og sjansen for å gjøre en feil i eller like utenfor egen sekstenmeter er stor?

Som alternativ kan laget spille det vi på fagspråket kaller «andre fase oppbygging». Ballen blir spilt inn på motstanders banehalvdel samtidig som laget jager for å få tak i ballen. Hvis laget klarer det er muligheten der for å gå rett i angrep eller falle litt dypere og starte med å bygge opp derfra, men da er man i det minste høyere på banen og ikke så sårbare for en defensiv feil. Hvis motstanderen faller av så er det ikke noe problem å spille opp bakfra, men jeg ser så mange lag som umiddelbart får høyt press mot seg når man forsøker å spille opp bakfra. Man kan lykkes en, to eller tre ganger, men den fjerde kan man slippe unna med skrekken og på femte forsøk får man et baklengsmål imot. Derfor mener jeg at det beste er å kunne variere.

Når Manchester United er i støtet, sånn de var for eksempel mot Real Sociedad borte, og får utnyttet alle de sterke sidene, er United virkelig gøy å se på. Når United spiller på den måten, spiller på alle de offensive strengene så tenker man automatisk at dette laget er kapabelt til å slå hvem som helst. Nå er det ikke alltid United spiller på den måten og klarer å utnytte alle sine styrker. Noen ganger skyldes det motstanderen, men det handler også om mangelfull stabilitet fra United-spillerne. Likevel har tilnærmingen i kampene stort sett vært positiv.

United er under Ole fremoverlent med en positiv innstilling til kampene. United ønsker å angripe, ønsker å gjøre mål, men det å ønske seg noe og faktisk gjøre det er to helt forskjellige ting.

Luke Shaw er en spiller som har bidratt mye offensivt. Han er inne i sin beste periode som United-spiller. Han har hatt godt av litt konkurranse og jeg tror ikke det er tilfeldig at den gode formen skjedde akkurat etter at Alex Telles ankom klubben. Shaws gode evne til å rykke fram og slå innlegg, har definitivt gitt United et ekstra våpen offensivt.

Min bekymring er at United virker litt for avhengige av å ha Bruno Fernandes og Marcus Rashford i form. Hver gang du ser at de to ikke treffer på alle notene, så sliter laget. For et lag som skal være med helt i toppen bør det være rom for å gjøre flere endringer og likevel levere bra resultater. Jeg tenker tilbake på Uniteds tidligere storlag der det var så god dekning i alle posisjoner at laget ikke ramlet sammen selv om den antatt beste spilleren var ute.

Min mening er at United må vinne et trofé for å kunne være fornøyd med sesongen. Skulle United bli topp fire og vinne Europa League er det en god sesong. Hvis United blir nummer to, tre eller fire i ligaen, men ikke vinner noe sølvtøy er det etter min mening en sesong under pari. Til syvende og sist er United med for å vinne trofeer. Nå har Ole vært manager i snart to og et halvt år, det er såpass lenge at folk begynner å forvente pokaler. Ole var nær i fjorårssesongen med tre tapte semifinaler, men United bør konsolidere og vinne et trofe for å styrke posisjonen.

Skjer ikke det kan det fort hende at alt det harde, gode arbeidet som er lagt ned sakte, men sikkert begynne å sive ut. Får ikke laget den belønning man synes man har opparbeidet seg og fortjent, begynner folk å stille spørsmål, noen mister litt av troen og før man vet ordet av det er man omtrent tilbake der man var da man startet opp. Derfor er det meget, meget viktig for United å begynne å vinne trofeer igjen.

Da jeg gjorde min spalte i forrige nummer, lå United på delt førsteplass. Siden det har Manchester City vunnet og vunnet, mens United har tapt unødvendige poeng som i tapet for Sheffield United og uavgjort mot Crystal Palace, Everton og West Bromwich. I mitt hode er det nettopp der United må bli bedre. Det er kamper United bør og skal vinne, og i tillegg må United begynne å ta flere poeng fra de andre lagene i topp seks. Hvis United virkelig skal bli nummer én igjen må disse tingene rettes på.

Avslutningsvis noen ord om Jesse Lingard som jeg fortsatt holder god kontakt med. Det gleder meg stort at han så langt har gjort det meget bra på lån i West Ham. Jesse har vært gjennom en vanskelig tid med blant annet skader og lite spilletid. Jeg har hele tiden forsøkt å muntre han opp og minne han på den gode fotballspilleren han er.

Jesse er en type spiller som trenger frihet til å utfolde seg på banen. I West Ham har han spilt i nøyaktig samme posisjon som Bruno Fernandes. Det sier seg selv at så lenge Fernandes er i United, vil det være meget vanskelig for Jesse å få en plass på United. Jesse er 28 år nå, normalt den alderen hvor man er på høyden av karrieren. Det er uten tvil klubber som har fått med seg hvor bra han har gjort det for West Ham. Det skal bli interessant å se hvor Jesse spiller neste sesong, og jeg tipper han tenker seg nøye om før han tar sitt valg.

Tidligere United-trener Rene Meulensteen er spaltist i United-Supporteren. Ny utgave ute nå!