Sesongen fra A til Å

A er for APPLAUS. Etter 0-3-tapet mot Tottenham i august, stilte José Mourinho seg opp foran Stretford End og applauderte. I rundt ett minutt. Mourinho hintet mye om misnøye med mangelen på støtte fra United-ledelsen etter en kronglete sommer, men uansett satte nok Mourinho i alle fall pris på støtten fra hjemmepublikummet – selv om de var i ferd med å gå lei av fotballen hans. Den støtten kommer også Solskjær til å nyte godt av. Forhåpentligvis får han i tillegg den nødvendige hjelpen han trenger fra ledelsen på andre områder – for det trengs flere forandringer enn et managerskifte.

B er for BUSSPROBLEMER. Joda, innimellom er det trafikkproblemer i Manchester, og spesielt i høst var det et problem på kampdag, men det virker ganske uprofesjonelt når United fikk så store problemer som de gjorde før Champions League-hjemmekampene. Valencia-kampen måtte utsettes litt (noe som førte til United-bot), mens før Juventus-kampen endte Mourinho opp med å gå av bussen mens den stod stille i trafikken, for å spasere den siste biten til stadion.

– Jeg gikk med en hettegenser midt blant fansen, og ingen gjenkjente meg. Det tok to minutter, sa Mourinho.

Vi har ikke hørt noe om disse problemene på en stund – Ole’s at the wheel.

C er for CASEY STONEYS KVINNELAG. Det er ikke enkelt å samle sammen en helt ny tropp, og få dem til å fremstå så imponerende fra første stund. Sesongen endte med et oppskriftsmessig opprykk for United-kvinnene, og selv når United ledet 5-0 og 6-0 i kampene, kunne en se en Stoney på sidelinjen som bare ville ha mer og mer, og som ble sur når motstanderne halte ut tiden fordi de ville slippe at resultatet ble for pinlig. Stoneys nådeløse innstilling kan bli gull verdt fremover.

Vi anbefaler alle å ta en tur for å se kvinnelaget i aksjon! I 2018/19 var de Uniteds store suksesshistorie.

D er for DANSEGULV. Etter FA-cuptriumfen i januar kunne Jesse Lingard bruke Emirates-gressmatta som sitt personlige dansegulv – og det er ikke første gang han har danset etter å ha scoret mot Arsenal. Det provoserte tydeligvis Arsenal nok til at de ikke sluttet med å snakke om det etter hjemmeseieren i mars. Lingard har uansett grunn til å danse – han har nemlig blitt Arsenals dansende mareritt. Da vi tapte mot dem i mars, var ikke Lingard involvert.

E er for EUROPA LEAGUE-JAKT. Kamp om Champions League-plass? Pff! På slutten av sesongen gjorde Chelsea, Tottenham, Arsenal og United åpenbart sitt aller beste for å havne i Europa League i stedet for i Champions League, med poengtap i mer enn halvparten av kampene. Arsenal og United gikk seirende ut av den duellen – men Arsenal kan fortsatt risikere å havne i Champions League hvis de vinner Europa League-finalen mot Chelsea. Men skal de kaste bort flere måneders motgang bare for å få et trofé de ikke vil ha sjansen på neste år hvis de vinner…?

F er for FILOSOFI. José Mourinho har tidligere snakket om at det er mange filosofer i fotball, som et spark mot managere som ikke vinner titler. I slutten av august, etter to stygge tap mot Brighton og Spurs, begynte Mourinho å snakke om filosofi også. Han lurte på om journalistene hadde lest Hegel, og siterte den tyske filosofien på at det sanne er helheten. Mourinho ville minne verden om at han var en god manager selv om han var inne i en tøff periode, og at han ikke kun burde vurderes etter den.

G er for GARDEROBEN. Etter oppturen i starten under Solskjær, så fikk Mourinho mye av skylden for motgangen. Nå rettes rlere og flere øyne mot United-garderoben – mot spillerne – etter at det etter hvert har blitt problemer for Ole Gunnar Solskjær også. Så kan det jo selvsagt være at mye av motgangen skyldes at spillerne ikke var godt nok trent for Solskjærs fotball, men det virker uansett å være ganske bred enighet om at spillermateriellet ikke er godt nok, og at en del av spillerne i United-garderoben ikke presterer like godt som talentet tilsier.

H er for HJEMMETRØBBEL. Når vi skal nærme oss de beste i Europa igjen, så må vi i alle fall få fikse vårt hjemmeproblem. Vi spilte fem Champions League-kamper på Old Trafford denne sesongen, og scoret ett mål – Marouane Fellainis overtidsmål mot Young Boys. Og det skulle jo strengt tatt vært annullert.

H kunne også fint stått for hår, siden nevnte mål mot Young Boys kom rett i etterkant av sesongens mest rystende øyeblikk: Fellainis tur til frisøren.

I er for INNLEGGSKVALITET. Her er har vi definitivt muligheten til å bli bedre. Luke Shaw har hatt enkelte gode innlegg, men det er fortsatt ikke blant hans bedre egenskaper, og på motsatt side har Ashley Young slitt med innleggene – både i spill og på dødballer. Vi vet jo at han er en spiller som i løpet av karrieren har behersket kunsten å slå innlegg – vi ser det bare ikke så ofte lenger.

J er for JUVENTUS-SNUOPERASJONEN. Den havnet fullstendig i skyggen av snuoperasjonen i Paris, men den var ikke så verst den i Torino heller. To sene mål, ett av Juan Mata og ett av Alex Sandro (selvmål, fremprovosert av et Ashley Young-frisparkinnlegg) snudde kampen for United, og forandret mye i Uniteds Champions League-gruppe. Plutselig var avansement nærmest bare en formalitet, til tross for hjemmeproblemene.

K er for KOLLAPS. Etter PSG-mirakelet vant United bare to fotballkamper, og ingen av de kampene var særlig imponerende heller. Det førte til at vi røk ut av både Champions League og FA-cupen, i tillegg til at vi havnet utenfor topp fire etter å ha kjempet oss inn i den kampen igjen.

L er for LUKE. Luke Shaw er en av spillerne som har lagt bak seg en god sesong. Tidligere har vi snakket om at vi trenger nye førstevalg på begge backene, men nå er det først og fremst høyresiden som blir snakket om i den sammenhengen. Kanskje er Shaw på vei til å bli den venstrebacken vi en gang håpet at han skulle bli?

M er for MIRAKELET. Det var kampen over alle kamper denne sesongen. Etter å ha tapt 0-2 på hjemmebane ble det snakket om at vi kunne sende juniorene til Paris siden vi ville ryke ut uansett – og det endte jo faktisk med at både Tahith Chong og debutant (!) Mason Greenwood spilte på slutten. To mål av Lukaku, og et straffemål av Rashford, ga oss en herlig og uventet triumf i Paris – det store høydepunktet i Solskjær-æraen hittil.

N er for NULL. United holdt nesten ikke nullen denne sesongen, der var vi nesten verst av alle. I ligaen klarte vi det bare sju ganger – to færre enn Cardiff, for øvrig – og bare to av de nullene kom under Mourinho. Det er også verdt å nevne at vi holdt nullen bare to ganger på Old Trafford hele ligasesongen. Det er fryktelige tall, og dette må bli bedre neste sesong.

O er for O’SHEA. Vår gamle altmuligmann avsluttet nettopp fotballkarrieren, og det er bare å hylle i vei. Iren hadde en meget god karriere for United, med mange store triumfer og uforglemmelige øyeblikk – og det skader ikke at han alltid var en fin og profesjonell fyr. Noen av de mest minneverdige øyeblikkene har vi listet opp i denne saken – og ja, overtidsmålet på Anfield blir selvsagt nevnt!

P er for POGBA. Real Madrids skygge henger fortsatt tungt over Old Trafford, selv om De Gea linkes vel så mye til PSG i disse dager. Nå er det Paul Pogba det handler om, for de fleste journalister med kjennskap til United (pluss alle andre) ser ut til å føle seg trygge på at Pogba ønsker å dra til Real Madrid. Om det skjer er usikkert, og det kommer nok fort til å bli nok en overgangssaga denne sommeren også. Har det preget Pogba i det siste? Prestasjonene har falt kraftig hos franskmannen, men det kan selvsagt skyldes andre ting også – uansett er det ingen god situasjon. Pogba kan være vår beste spiller – derfor hadde det beste selvsagt vært om han var toppmotivert til å fortsette i United. Men hva gjør en så lenge det tilsynelatende ikke er slik situasjonen er?

Q er for QUINTANA-TRØBBEL. Jepp, vi går for David de Gea Quintana-løsningen på denne bokstaven igjen, i mangel på noe mer åpenbart. David de Gea hadde en langt mindre overbevisende sesong enn i fjor (da han var nesten umenneskelig, og var hovedgrunnen til at vi fikk en ganske god plassering). Spesielt på slutten av denne sesongen var De Gea under pari, og fremtiden hans er som så ofte før noe usikker.

LES OGSÅ: Når verdens beste keeper ikke lenger er på sitt beste

R er for RESPEKT. Dette sa José Mourinho etter 0-3-tapet mot Spurs i august:

– Do you know what was the result? Three-nil. Do you know what this means (holder opp tre fingre)? Three-nil but it also means three Premier Leagues and I won more alone than the other 19 managers together. Three for me and two for them. Respect, respect, respect.

Mange var lei av José Mourinho, både i og utenfor klubben, men vi skal gi han rett i at han fortjener respekt. Han har vært en stor manager – kanskje kan han også bli det igjen – og han vant tross alt noen titler for United i sin første sesong. Det er ingen vits i å late som om han er en udugelig manager selv om han til slutt ikke fungerte i United.

S er for SPORTSDIREKTØR. Selv en blind gaupe uten fotballinteresse eller sterke meninger kan se at United trenger en endring i strukturen over manageren. Det ser ut til å være noe på gang der, men frykten er nå at endringene ikke blir omfattende nok, og at vi fortsatt har en struktur som gjør oss avhengige av å ha en genial manager til enhver tid. Hvor mye makt vil Ed Woodward gi fra seg?

T er for TOPPKAMPER. Etter en god sesong mot topplagene i fjor, var innsatsen her ganske dårlig i ligaen denne sesongen – selv om det ble litt bedre under Solskjær enn under Mourinho. Som vi skrev om i denne saken, så havnet vi nederst på årets interntabell mellom topp seks-lagene, og litt bedre resultater her ville gitt oss en Champions League-plassering. Det er litt surt.

U er for UAVGJORT. For å fortsette på samme tema: Uniteds topp fire-resultater var ikke noe særlig, og mot Liverpool gikk vi på et stygt tap på Anfield, før et skadeskutt United-lag i det minste klarte uavgjort i februar. Det var ikke det resultatet vi håpte på, men i det minste ble Solskjærs lags uavgjort i det minste utslagsgivende for at scouserne endte opp uten ligatittelen. Hvis Liverpool kunne plusset på ytterligere to poeng, ville de løftet ligatroféet i mai.

V er for VAR. Joda, det er mange av oss som fortsatt er usikre på hvordan det bør løses. Noen mener også at det ikke bør brukes i det hele tatt. Men en kveld i Paris var vi samstemte i vårt takk til videodommerne som så Kimpembe-handsen.

W er for WHEEL. Ole’s at the wheel. Den nye Solskjær-sangen (omskrevet at den først ble sunget om Mourinho, faktisk) har runget over Old Trafford og alle andre anlegg United har spilt på helt siden nordmannen tok over. Det gleder oss alltid når det lages populære tribunerop til melodien av sanger fra Manchester-band (i dette tilfellet: The Stone Roses – Waterfall). Det gleder nok Solskjær også, siden han er fan av bandet. Tribuneropet førte også til denne fremsiden (som vi var ganske fornøyde med!) på medlemsbladet vårt:

X er for XHAKA. Motgangen kom med Arsenal-kampen i mars, og det var slik sett Granit Xhakas scoring som satte i gang elendigheten. United spilte egentlig en brukbar kamp, men klarte aldri å komme tilbake etter at sveitseren sendte The Gunners i ledelsen. Mon tro om sesongavslutningen kunne blitt annerledes om han hadde sleivet ballen langt utenfor…?

Y er for YNGSTEMANN. Mason Greenwood var Uniteds bestemann mot Cardiff, og kunne fort havnet på scoringslista der. I en ellers trist kamp ga han håp for fremtiden – noe også hans prestasjoner på ungdomslagene definitivt har gjort. Mot PSG ble Greenwood Uniteds yngste Champions League-spiller noen gang (for et sted å gjøre debuten sin, forresten), og i sesongavslutningen ble han den yngste spilleren (17 år og 223 dager) som har startet en Premier League-kamp for Manchester United – 30 dager yngre enn Kiko Macheda var da han fikk sin første Premier League-start.

Z er for ZIDANE. Tidlig i sesongen ble det meldt at Zinedine Zidane ventet på United-jobben, og at selv Mourinho trodde at franskmannen hadde blitt kontaktet av United-ledelsen. Spesielt på tiden før Newcastle-kampen, da det feilaktig ble meldt på forhånd at Mourinho kom til å få sparken uansett resultat, var Zidanes navn mye nevnt i forbindelse med United-jobben. Slik gikk det ikke, og Zidane endte plutselig opp i Real Madrid igjen, mindre enn ett år etter at han sa opp den jobben. Der har han foreløpig ikke klart å få til veldig mye, men det er vel som med Solskjær: en må avvente før en trekker noen store konklusjoner i både den ene og den andre retningen.

Æ er for Æ. Mye har endret seg siden Solskjær var United-spiller, men Æ-lyden klarer fortsatt ikke engelskmennene å beherske. Ålli Gønna Sålsha og lignende varianter får holde, det treffer i det minste en del av de riktige lydene.

Når det gjelder det skriftlige: Andy Mittens United-fanzine, United We Stand, skriver faktisk Solskjær, og ikke Solskjaer, mens vi stadig vekk observerer journalister som faktisk skriver Solksjaer.

Ø er for ØNSKEMOTSTANDERE. Solskjærs første motstander var gamleklubben Cardiff City – og det var på det tidspunktet en perfekt motstander for Solskjærs United. At vi i tillegg hadde et greit program også videre, gjorde det til et veldig fint tidspunkt å ta over United på. Solskjær viste etter hvert at han kunne slå både Tottenham, Arsenal, Chelsea og PSG på bortebane – og kanskje ville dette blitt vanskeligere om vi ikke hadde fått bygd opp entusiasme og selvtillit gjennom disse første kampene.

Å er for ÅRSAKSANALYSE. Hvorfor løper United mindre enn motstanderne, og hva kan vi gjøre med det? Heldigvis virker Ole Gunnar Solskjær svært opptatt av akkurat dette temaet – han vil at United skal kunne spille med den intensiteten de beste lagene i ligaen har, og at United skal løpe mest. Sommeren blir viktig her, men samtidig er nok ikke dette et problem som blir fullstendig løst så fort. Uansett er det viktig at United finner ut av hvor spesifikt problemet ligger, og da er det godt at Solskjær har vært åpen om at dette er et område han er opptatt av.

Hva er dine topp tre høydepunkter fra denne sesongen? Og eventuelt nedturer? Bruk gjerne kommentarfeltet!