– Det var ingen big deal
Ordene stammer fra Phil Chisnall, den siste spilleren som har meldt overgang mellom Manchester United og Liverpool.
Liverpool og Manchester United er too klubber som ikke sender spillere til hverandre. Så enkelt er det. I 2008 ble det stor ståhei rundt Gabriel Heinze, da han som United-spiller uttalte at han hadde lyst til å spille for Liverpool.
Men United ville ikke selge til erkerivalen, og i stedet dro han til Real Madrid.
I Premier League-æraen har man eksempler på spillere som har spilt i begge klubber. Paul Ince og Michael Owen har prøvet lykken i begge klubber, og supporterne fra den delen av Nordvest-England spilleren i utgangspunktet tilhørte har latt dem begge få høre det.
Man skal faktisk nesten 50 år tilbake i tid for å finne sist gang en spiller gikk direkte fra den ene klubben til den andre. Totalt har kun ni spillere gjort det. Phil Chisnall er den foreløpig siste, og kanskje vil han for alltid være det.
– Rivaleriene ikke like store da
Daily Mail har i forkant av søndagens erkerivaleri publisert et utdrag fra boka Bright Red: The Liverpool – Manchester United matches hvor Chisnall forteller sin historie fra da han gikk den veien ingen lengre gjør. Under gjengir vi deler av intervjuet.
– Da jeg vokste opp var ikke rivaleriene like store som i dag. Jeg var slettes ikke alene om å se United den ene uka og City den neste. United var det mer suksessrike laget ettersom det var da Busby Babes startet å vise seg fram, men City hadde også et fantastisk lag på den tiden. Det at begge lagene var suksessrike var grunnen til at så mange mennesker fulgte med begge klubbene, sier Chisnall.
– Da jeg debuterte for United i 1961/62 var Liverpool fortsatt i andredivisjon, selv om de rykket opp etter den sesongen. Bill Shankly hadde blitt manager der et par år tidligere. Liverpools utrolig reise fortsatte med at de vant førstedivisjon i 1963/64, da United endte på andreplass. Og i april 1964 la Shankly inn et bud på meg, og jeg meldte overgang til Liverpool.
– De løftet FA-cupen i 1965 og vant ligaen igjen i 1965/66, og jeg tror det var da rivaleriet startet, fordi Liverpool hadde begynt å vinne ting. Plutselig var det to store lag i nord.
– Hadde det skjedd i dag ville overgangen bli gjort mye ut av for å selge aviser, men da jeg dro til Liverpool var det ikke noen big deal. Slik det blir framstilt i dag virker det som om det er på liv og død, men det er bare et spill. Jeg kan ikke huske hva slags mottakelse jeg fikk, men det var ikke noe ekstraordinært. Det var slettes ikke som Michael Owen som ble slaktet av en seksjon av Liverpool-fans da han returnerte til Anfield. Det slet jeg med å forstå, siden han var en såpass god spiller for dem.
– Overgangen til Liverpool kom som en overraskelse. Jeg ble kalt inn av Busby, som fortalte han hadde fått et bud fra Liverpool. Jeg var ikke nødt til å reise, men de ledet ligaen og må ha trodd jeg kunne bidra med noe. Jeg var bare 21 år gammel og på den tiden hadde man ikke alle rådgiverne man har i dag. Man avgjorde det rett og slett selv.
Les hele utdraget fra boka her.
