– Dere kan forvente store ting

Av: Petter Veland, C More-kommentator og La Liga-ekspert

Den argentinske 26-åringen har det siste året tatt steget opp blant den aller ypperste fotballeliten. Hvem er Ángel Di María, hvorfor blir han solgt fra Real Madrid, og hva kan Manchester United-fansen forvente?

Ángel Di María er det heteste navnet på overgangsmarkedet med en uke igjen av vinduet, og de siste dagene har flere og flere ting antydet at argentineren forlater Real Madrid til fordel for Manchester United. Sammen med James Rodríguez og Luis Suárez blir Ángel Di María den tredje spilleren som denne sommeren entrer listen over de fem dyreste spillerne gjennom tidene, bak Cristiano Ronaldo og Gareth Bale, foran Zinedine Zidane.

Han blir Manchester United dyreste spiller gjennom tidene, og Real Madrids største salg noensinne.

Så, hvem er denne lettbeinte, spinkle argentineren?

Fotballkarrieren ble startet hjemme i Rosario, hvor en viss Lionel Messi også er født. Som 17-åring fikk Ángel debuten i Primera División i 2005, men det var først i 2007 at karrieren hans skjøt fart. Da spilte han seg til mer eller mindre fast plass for Rosario Central, og var en dominant skikkelse for Argentinas U20-landslag som gikk til topps i VM i Canada.

Di María scoret tre mål og slo to målgivende pasninger, og sammen med Sergio Agüero, Maxi Moralez og Éver Banega var han blant de beste spillerne på vinnerlaget (han spilte ikke finalen grunnet skade). Og bare for å understreke hvilke andre spillere som var med, og scoret, i denne turneringen, sjekk denne listen: Luis Suárez, Edinson Cavani, Alexis Sánchez, Giovani dos Santos, Arturo Vidal, Alexandre Pato, Sergio Agüero, Gerard Piqué, Juan Mata og Javier Hernández.

Det var altså ikke tilfeldig at Benfica slang 8 millioner euro på bordet for å sikre seg argentineren i juli 2007, og klubbpresidenten var ikke rausere enn at han lanserte Ángel Di María som arvtageren etter Simão Sabrosa, som etter seks fantastiske sesonger på Estádio da Luz hadde blitt solgt til Atlético Madrid. Det tok dog litt tid før argentineren fant seg ordentlig godt til rette, og i løpet av 07/08-sesongen var han ikke direkte involvert i mer enn fem mål på 44 kamper (én scoring og fire assists).

Akkurat i dét Benfica-fansen var på sitt mest skeptiske over den tynne og litt hengslete argentineren, viste han seg nok en gang frem i landslagsdrakten. Sammen med blant andre Lionel Messi og Sergio Agüero ble han olympisk mester i Beijing, og Di María ble den store helten både i kvartfinalen mot Nederland med sin avgjørende scoring i ekstraomgangene, og ikke minst da han scoret finalens eneste mål mot Nigeria.

08/09-sesongen stod heller ikke til forventningene på klubblaget med fire mål og tre målgivende pasninger på 34 kamper, men da Jorge Jesus ble ansatt som klubbens trener i juni 2009, skjøt karrieren til Di María fart på nytt. 10 mål og 19 målgivende pasninger i løpet av 45 kamper da Benfica tok sitt første seriegull siden 2005 gjorde at større klubber ønsket argentinerens tjenester, og etter VM-sluttspillet i 2010 ble han solgt til Real Madrid for €25 millioner, pluss €11 eventuelle millioner basert på prestasjoner og troféer.

Det var et personlig ønske fra klubbens nye trener José Mourinho å hente Di María til Santiago Bernabéu, og han var en av seks spillere som kom inn stadionportene sommeren 2010 (Sergio Canales, Pedro León, Ricardo Carvalho, Sami Khedira og Mesut Özil var de fem andre).

Sammen med Cristiano Ronaldo og Karim Benzema ble argentineren raskt en del av den fremre treeren til Real Madrid, akkompagnert av Mesut Özil, Kaká og Gonzalo Higuaín. Debutsesongen endte med ni mål og 20 assist i løpet av 53 kamper, og forventningene var store til Fideo foran 2011/2012. Spesielt i oktober og november 2011 var han fantastisk god for Real Madrid, men skadeproblemer mot slutten av året gjorde at inngangen til 2012 ble trøblete. Først i april startet han sin neste kamp for Los Blancos, men sesongen ble likevel en suksess.Real Madrid vant serien med 100 poeng og 121 scoringer, og Di María hadde kun to spillere foran seg på assisttoppen; Mesut Özil og Lionel Messi.

Belønningen? Lønnsforhøyelse i juni og ny kontrakt til 2018 i august.

12/13-sesongen startet bra for Di María og Real Madrid, og argentineren scoret ett av målene da de helhvite slo erkerivalen Barcelona i Supercopa de España. Sesongen sett under var derimot en skuffelse, både for spilleren og laget, og de maktet ikke å vinne hverken La Liga, Copa del Rey eller Champions League.

José Mourinho brukte sine siste måneder i klubben til å skape kaos og dårlig stemning, og Di María var ikke like fremtredende som Real Madrid-fansen hadde for vane å se ham. Det var likevel øyeblikk hvor Fideo viste seg verdt sin vekt i gull, blant annet da han slo innlegget som Cristiano Ronaldo headet i mål mot nettopp Manchester United i februar 2013.

Den påfølgende sommeren hersket det tvil rundt Ángel Di Marías posisjon i klubben. Carlo Ancelotti ble presentert som klubbens nye trener, klubben var svært revansjesugen etter den troféløse sesongen de hadde lagt bak seg, og Gareth Bale ble hentet til klubben. Selv om det først var helt på tampen av vinduet at overgangen ble formalisert, hadde en hel fotballverden tatt det for gitt at waliseren kom til å bli klubbens største signering siden Cristiano Ronaldo ble hentet sommeren 2009. Taperen så ut til å bli Ángel Di María, noe som så ut til å bli bekreftet da Carlo Ancelotti valgte Mesut Özil fra start i seriedebuten mot Real Betis.

Likevel gikk den italienske ringreven for å beholde Di María i stedet for Özil, og begrunnet det med større (arbeids)kapasitet, større motor og muligheten for å bruke ham i flere posisjoner.

Det er trolig en av de smarteste beslutningene 55 år gamle Carlo Ancelotti har tatt i løpet av sin 19 år lange trenerkarriere.

Ikke bare å beholde Di María, men også å forsøke å endre spillestil og formasjon for å få ut det beste av mannskapet, og argentineren spesifikt. 2013/2014 var nemlig det store, virkelige gjennombruddet for Ángel Di María, som da tok steget fra å være det spennende krydderet med x-faktoren ute på høyrekanten, til å være en av Real Madrids viktigste og beste spillere. Ikke som høyrekant, men som indreløper i en midtbanetrio som ellers bestod av Luka Modric og Xabi Alonso.

Fideo løp motstanderne i filler, ga Real Madrid en ekstra dimensjon offensivt, og den smått magiske venstrefoten kom enda mer til sin rett litt mer sentralt i banen. For å krone en fantastisk sesong med 17 målgivende pasninger (flest av alle i La Liga), scoret Ángel Di María det første målet i Copa del Rey-finalen mot Barcelona (seier 2-1), og han ble kåret til banens beste i Champions League-finalen mot Atlético Madrid (seier 4-1).

Hvorfor selger Real Madrid en av sine beste spillere?

Ved første øyekast fremstår det som veldig rart, og ikke minst feil, at Ángel Di María ikke fortsetter i Real Madrid. Han er en av den spanske hovedstadsklubben mest populære spillere, viste seg avgjørende i de viktigste periodene av forrige sesong, og innehar kvaliteter og trekk som Carlo Ancelotti helt åpenbart fortsatt ønsker å ha i troppen. Og der ligger noe av det paradoksale ved situasjonen. Real Madrid ønsker ikke å selge Di María, men ser ut til å ha kommet til et stadie hvor det er uunngåelig.

1) Markedsverdien til Ángel Di María er høyere enn hva den noen gang vil være, etter en fantastisk vårsesong og et godt VM-sluttspill. Det er lett å kun tenke på spillerne Real Madrid kjøper, men glem ikke at Florentino Pérez er en mesterlig forhandler når det gjelder salg av spillere.

2) Dekningen og konkurransen om plassen i Real Madrid er bedre og større enn noen gang tidligere. Toni Kroos og James Rodríguez har kommet inn i tillegg til Luka Modric, Xabi Alonso, Isco, Jesé Rodríguez, Gareth Bale, Karim Benzema og Cristiano Ronaldo.

3) Di María vil selv bort. Dels fordi han ikke føler seg trygg på å få nok spilletid, men mest av alt fordi han ikke føler seg nok verdsatt. Argentineren er ikke i nærheten av å være blant de best betale spillerne i Real Madrid, og takket nei til kontraktstilbudet som Florentino Pérez la på bordet tidligere i sommer.

Summen av de tre faktorene gjør at Real Madrid nå ser ut til å selge Ángel Di María, selv om Carlo Ancelotti gjerne skulle ha beholdt ham. Om det viser seg som en korrekt vurdering eller ikke må man ta tiden til hjelp for å finne ut. Det finnes argumenter for begge sider av saken.

På den ene siden var det svært mange som var kritiske til å selge Özil og beholde Ángel Di María kun et år tilbake i tid. På den andre siden har man et uttrykk som heter ”never change a winning team”, og mange trekker paralleller til sommeren 2003 da man solgte balanseskaperen og ballvinneren Claude Makélélé til fordel for stjernen og navnet David Beckham. Også da var lønn et sentralt tema.

Hva får Manchester United i Ángel Di María?

En av verdens beste fotballspillere, og en anvendelig type som kan gi Louis van Gaal muligheten til å variere både taktikk, spillestil og formasjon.

Dersom nederlenderen er tro mot sin 3-5-2 utover i sesongen, ser jeg for meg at argentineren kan brukes i tre forskjellige posisjoner. Han har motor, arbeidskapasitet, moral og gjenvinningsinstinkt nok til å kunne beklé rollen som vingback. Han har selvtillit, ballbehandling, teknikk og erfaring nok til å kunne spille indreløper i dette systemet. Han har pasningsfot, skudd, overblikk og kreativitet nok til å kunne spille bak spissen. Alt avhenger av hvordan Louis van Gaal komponerer resten av laget, og hvordan han ønsker at balansen i laget skal være.

Det eventuelle kjøpet av Ángel Di María antyder likevel, slik jeg ser det, at nederlenderen kan være villig å legge om formasjonen – om enn bare av og til. Gary Neville mener at Manchester United til nå har hentet, og sett etter, spillere som passer systemet, men gjør Ángel Di María egentlig det? Nei. Men han kan gjøre det med tiden, og det er derfor jeg understreker ”kunne beklé” i forrige avsnitt.

26-åringen har vært en av de beste høyrekantene i 4-3-3 og 4-2-3-1 for Real Madrid, og den aller beste indreløperen deres i 4-3-3. De rollene og posisjonene finnes ikke i Louis van Gaals 3-5-2. Derfor er jeg ikke 100% sikker på om Louis van Gaal kjører på med 3-5-2 hele veien denne sesongen – spesielt ikke om det ikke blir en snarlig endring i resultater og prestasjoner (4-3-1-2 kanskje det beste i så fall).

Nå har det blitt brukt mange bokstaver på å fortelle om de positive sidene ved Ángel Di María. Naturlig nok, med tanke på at han er en av verdens beste fotballspillere for øyeblikket. Men også Di María har sine svakheter. Forrige sesong var han spilleren med flest ”turnovers” i Real Madrid-laget (sammen med Cristiano Ronaldo, men han hadde mange flere involveringer), og en av hovedårsakene til at han slo flest målgivende pasninger var at han forsøkte å slå flest mulig målgivende pasninger.

Enkelt forklart; Ángel Di María er en spiller med et veldig høyt maksnivå, men han er ikke en type spiller som safer, gjør feilfrie kamper eller gjør ting enkelt. Det fører til mye bra offensivt, men balltap er samtidig noe av det farligste i dagens moderne fotball. Han er heller ikke en spesielt god takler, men det er ikke noe Di María har basert eller skal basere spillestilen sin på.

Til slutt er det jo også litt viktig å påpeke at denne siste bolken er skrevet med en tanke i bakhodet om at det fortsatt er en uke igjen av overgangsvinduet. De som følger det engelske markedet enda bedre og tettere enn meg er ganske klar på at Manchester United ikke er ferdighandlet ennå, og hvilke spillere som eventuelt kommer inn portene på Old Trafford kan være med på å diktere formasjon/system, og dermed også bruken av Fideo.

En ting kan man nok likevel slå fast; Manchester United-fansen kan forvente store ting av Ángel Di María om man tenker rent sportslig. Se opp for ”Di María is Manchester Uniteds Angel” utover sesongen. Om pengebruken står i stil med alder, renommé, forsvarlighet og signaleffekt får økonomene ta seg av.