Paul McGuinness var mannen bak mange av de egenproduserte United-spillerne, og har blant annet jobbet tett med Marcus Rashford, Paul Pogba, Jesse Lingard og flere.
Denne gangen snakker han med Supporterklubben om Scott McTominay, som for alvor slo gjennom denne sesongen – og også fikk en spesialutmerkelse fra José Mourinho på Uniteds egen prisutdeling tidlig i mai.
Scott minner om Robson
Av: Paul McGuinness, i samtale med Lars Morten Olsen
Hei, og velkommen tilbake til enda en spalte fra meg.
Denne vil jeg vie til Scott McTominay, en spiller og person jeg har stor sans for. Som nevnt i tittelen, mener jeg det er noen ting ved Scott som gjør at jeg får assosiasjoner til selveste Bryan Robson.
Likevel, la oss starte med noe som ikke er Robson, nemlig det skotske landslaget(!).
For meg er det ingen overraskelse at Scott McTominay valgte å spille for det skotske landslaget. Hans far og farfar er skotske, han har skotsk navn og er oppdratt etter skotske verdier.
McTominays siste år:
7. mai 2017: United-debut mot Arsenal 21. mai 2017: United-debut fra start, mot Crystal Palace 20. okt 2017: Skriver under på 5-årskontrakt Feb/Mar 2018: Sentral på laget, også mot Chelsea og Liverpool 23. mars 2018: Debuterer på det skotske A-landslaget
Scott i landslagstroppen er meget gode nyheter for Skottland.
Med Scott der lever også den lange og sterke tradisjonen som United har med skotske landslagsspillere. Jeg håper han blir suksessfull på landslaget, og får en like stor innflytelse der som Darren Fletcher har hatt.
Faktisk; jeg er sikker på at han med tiden vil få like stor innflytelse. Jeg er overbevist om at Scott får det når han vokser og forbedrer seg som fotballspiller.
Han har uten tvil følt sterkt for å representere Skottland. Hvorfor ellers skulle han takke nei til det engelske landslaget? Man må følge hjertet sitt når det gjelder landslaget, hvis ikke vil det aldri fungere.
Han har kvalitetene som kreves for å forbedre Skottland, men selvsagt må du gi gutten litt tid.
Hans innstilling er meget bra. Hvis han for eksempel i de neste kampene kun er i troppen og ikke på banen, vil ikke det på noen måte dempe hans entusiasme for å spille for Skottland.
Parkerer bilen foran…
Hvis man snakker om gode personlige kvaliteter så er Scott der oppe blant de beste.
Han er en virkelig bra person med gode verdier og sunn og fin innstilling. Han er respektfull og har ingen problemer med å gå fint inn i en spillergruppe. Jeg er ikke overrasket over å høre at han fortsatt parkerer bilen foran hovedbygningen på Carrington, og ikke bak der førstelaget vanligvis parkerer. Det er sånn type han er.
Han er seriøs når det kommer til trening, og veldig dedikert. Han er lærevillig, og typen som ikke er redd for å spørre om det er noe han lurer på.
Han var tolv eller tretten da han flyttet til Manchester.
Han kom med i noe vi kalte «Manchester United schoolboy scholarship». Ikke alle var fra samme års-kull. Marcus Rashford, Jesse Lingard, Josh Harrop og Donald Love var andre spillere jeg husker som var med i samme gruppe.
Jeg tror det hjalp Scott at det var ulike aldre på spillerne. Før det hadde han deltatt på Uniteds lokale fotballskole der han vokste opp, i Lancaster.
Jeg vil karakterisere hans bakgrunn som helt normal. En solid gutt med foreldre som var flinke til å følge ham opp.
Sammenlignet med sine jevnaldrende lå han litt etter, men det var kun fordi han var så liten og sped. Vi trenere hadde alltid tro på ham på grunn av hans talent. Vi holdt Sir Alex kontinuerlig underrettet om Scotts utvikling.
Nå som Scott har debutert for Skottland er sikkert Sir Alex ekstra fornøyd. Ikke bare Sir Alex forresten. Alle i United er stolte over at enda en ung gutt har kommet gjennom nåløyet til første-laget.
Hvor mange andre lag kan skryte av å ha fire egenproduserte i førstelagstroppen sånn vi har? Ikke mange, uansett nasjon og liga.
Han har overkommet mange hinder på veien til der han er i dag. Han var som nevnt veldig liten. Han var en av de minste i sitt kull. Når jeg så på foreldrene til Scott så visste jeg imidlertid at det var et tidsspørsmål før han ville skyte i været.
Men han var sen i sin fysiske utvikling, selv som 13, 14 og 15-åring var han bare en liten pjokk.
Da han var 16 år begynte han plutselig å vokse mye. Det er heller ikke enkelt. Først lå han etter fysisk, og så fikk han denne utfordringen der kroppen vokser så fort at koordineringen blir vanskelig.
Jeg er ikke i tvil om at Scott nå og da må ha tenkt tanken: Vil jeg klare det? Vi hadde imidlertid hatt spillere i lignende situasjon tidligere. Eksempelvis Paul Scholes, Jesse Lingard, Michael Keane, Ryan Shawcross og Jonny Evans.
Alle disse hadde krevende fysisk utvikling, og jeg fortalte om disse spillerne til Scott. Jeg sa til ham at alle disse klarte det, og det som skjer med kroppen din nå skal ikke hindre deg fra å nå førstelaget.
Jeg sa til ham at det faktisk kunne bli en fordel fordi når man er mindre enn de andre så utvikler man andre egenskaper. Man blir modig, motstandsdyktig og smart på banen.
Jeg sa til Scott at når du er like stor som de andre, så vil du i tillegg til ditt fotballtalent ha alle disse egenskapene.
Da kroppen hans vokste på det raskeste måtte han ha mange timer hos fysioterapeuten for å harmonisere en kropp som vokste for fort. Ikke kunne han trene fotball så mye heller.
Mens de andre på laget var ute og trente fotball, var Scott og tok diverse øvelser på apparatene i treningstudioet.
Jeg stakk innom nå og da for å sjekke hvordan humøret hans var. Jeg tok han med på ulike leker og spill, mest for å holde motet hans oppe.
Han kunne ikke vært mer uheldig, for da han endelig var tilbake i full trening fikk han en lei kneskade. Jeg husker eksakt hvordan det skjedde.
Vi hadde kamp, på trening altså, og den eneste måten jeg kan beskrive det på er en «Bryan Robson-inngripen». Der Scott ikke så noen fare. Faren her var imidlertid at Joel Pereira kom stormende ut.
Det var en 50/50-ball og Joel kastet seg inn med føttene først. Med knottene flerret han opp hele kneet til Scott. Skaden holdt han ute i tre, fire måneder.
Frustrasjonen må ha vært stor ettersom han nettopp hadde kommet tilbake, men da jeg så ham så tenkte jeg: Scott er akkurat som Bryan Robson. Bryan var modig og han fikk mange skader på grunn av sin modighet.
Mange spillere, inkludert meg selv, hadde nok trukket seg i den duellen fordi faren for å bli skadet var så absolutt var til stede. Den type spiller, som Bryan Robson og Scott McTominay, de ser imidlertid ingen farer.
Det eneste de ser er at de her har en mulighet til å score mål. Det spiller ingen rolle om det er i trening. De har dette instinktet. Når du har den egenskapen at du er så modig, vil du også utsette deg selv for farer.
Du kan kalle det en styrke og du kan kalle det en svakhet, men uansett hva du kaller det så er det en egenskap som gjør at fansen elsker deg, og de kommer til å elske Scott.
Ble brukt som spiss
Når en spiller går gjennom så mye som Scott så blir man mentalt sterk, og det var nøyaktig hva Scott ble.
Han lærte seg å tåle tilbakeslag, og var klok og fornuftig nok til å ta til seg lærdommen underveis. Han har fin innstilling og José Mourinho har stor sans for ham. Han er god i luften, han er modig og sterk. Som spiller minner han mye om Matic og Carrick.
Han har stort sett alltid vært midtbanespiller, men det var en periode hvor reservelaget hadde dårlig med spisser og Warren Joyce derfor brukte Scott på topp. Han klarte seg brukbart der også fordi han er dyktig til å holde på ballen. Jeg husker at han duellerte bra inne i feltet og headet inn noen mål.
Mitt tips er at Scott vil få en god karriere. Mourinho liker ham godt, og det tror jeg de fleste managere ville gjort, både for hans talent, fine personlige egenskaper og gode innstilling.
Han debuterte jo så sent som i mai i fjor, borte mot Arsenal. I skrivende stund står Scott med 21 kamper inkludert cup denne sesongen.
Mange er overrasket over at han har fått så mye spilletid, men det er ikke jeg. For det første ønsker Mourinho disiplinerte spillere, noe Scott er, og selv om han minner om Carrick og Matic så kan han være en allround midtbanespiller.
Han kan heade, sentre, skyte, takle og score. Han er god til både å forsvare og å angripe, og er så avgjort en nyttig spiller.
Jeg holder fortsatt god kontakt med Scott. Vi snakket sammen forrige uke (les: april da intervjuet ble gjort).
Selv om det begynner å bli en stund siden jeg trente dem, er det hyggelig å holde kontakten. Det har jeg med de fleste jeg har trent, selv om kontakten i dag er helt uformell.
MERK: Denne saken har stått på trykk i United-Supporteren. Bli Premium medlem for å få magasinet sendt direkte til din postkasse.