«Det føles som om hele verden faller i grus»

Av Paul McGuinness, fortalt til Lars Morten Olsen

Angel Gomes ønsket seg bort, men for de ni andre som fikk fri transfer av Manchester United, kunne ikke tidspunktet vært verre enn coronaåret 2020.

Cameron Borthwick-Jackson, Demetri Mitchell, Largie Ramazani, Aidan Barlow, Alex Fojticek, Ethan Hamilton, Dion McGhee, Kieran O’Hara og George Tanner.

Foruten Ramazani og Fojticek kjenner jeg alle sammen fra min tid som trener i Uniteds akademi. Jeg ønsker alle lykke til videre med fotballkarrieren, fordi det var garantert tungt for dem da de ble fortalt nyheten.

Det å få den beskjeden, at du ikke lenger er ønsket i United, kan rive hjertet ut på deg. Verden raser sammen. Det er ingen enkel måte å fortelle denne beskjeden på, men noen måter er likevel dårligere enn andre.

Jeg var 19 år første gangen jeg fikk fri transfer av United. Det var meg og Alan McLoughlin. Jeg husker at vi kom ut fra dusjen. Treneren Brian Whitehouse sto rett på utsiden og ventet. Da vi kom ut, sa han bare:

«You two are not being retained».

Seks ord og det var det.

Det er et av de verste øyeblikkene i mitt liv.

Heldigvis, siden jeg kom rett fra dusjen, oppdaget han kanskje ikke tårene som rant nedover kinnene mine.

Jeg var overhodet ikke klar for den beskjeden. Det kom som et sjokk. Hele verden falt i grus. Jeg hadde jo den store drømmen om å følge etter faren min som hadde spilt for United.

Jeg husker ikke en gang hvordan foreldrene mine tok det da jeg kom hjem og fortalte det. Alt var bare en tåke.

Det noe spesielle for mitt vedkommende er at jeg har fått beskjeden to ganger. Tre faktisk, om vi tar med da jeg måtte slutte som trener i 2016. Tre ganger har jeg fått beskjed om at det var slutt i United.

Er jeg alene om det, mon tro? Jeg kom tilbake tre år senere etter å ha tatt universitetsutdannelse parallelt med at jeg spilte for mindre lag. Da jeg fikk beskjed om at det var slutt for andre gang, var det ikke like overraskende, og da var det Sir Alex Ferguson som ga meg beskjeden.

Han sa det på en mye bedre måte. Han sa han var lei for det, og oppmuntret meg til å ta trenerutdannelse, noe jeg også gjorde.

Jeg bærer overhodet ikke nag til Brian Whitehouse, men det føltes bedre å få beskjeden fra sjefen sjøl, og han formidlet den på en så bra måte som mulig.

Jeg lærte mye fra de to opplevelsene fordi også jeg har måttet gi gode og dårlige beskjeder til unge spillere opp gjennom årene. Det å gå på utgående kontrakt kan være ganske så stressende. Jeg er sikker på at mange av de som gjør det er nervøse som pokker.

De har også foreldre som er nervøse som pokker.

Det er en grusom beskjed å få at du er fristilt. Da jeg måtte fortelle unge spillere at de var fristilte, forsøkte jeg å hjelpe på ulike vis, blant annet ved å ringe til potensielt interesserte klubber for dem. Jeg stilte meg også alltid tilgjengelig som referanse.

Noe av det viktigste for en fotballspiller er å være sterk i hodet. Du må klare å håndtere at det kan snu fra himmel til helvete på et øyeblikk.

Det å være fotballspiller er et fantastisk yrke fordi du får betalt for å gjøre noe du elsker, men det kan også være et forferdelig press. Kan du tenke deg å gå på kontrakt som gjelder for kun ett år av gangen, kanskje to?

Det er umulig å planlegge for fremtiden fordi du lurer på om du får kontrakt videre. Plutselig får du en skade rundt juletider som holder deg ute til februar eller mars, og du vet at du har bare et par måneder på deg til å bevise at du er verdig en ny kontrakt.

Du må kunne leve med det presset. Fotballspillere flest tenker derfor ikke altfor langt fram. Får de en skade så tenker de bare at dette må jeg leve med, og de ser ikke lenger fram enn neste kamp. Det er et liv der man risikerer å flippe ut hvis man tenker for mye på konsekvensene av både skader, resultater og egen karriere.

Selv om jeg kjenner de aller fleste av guttene som fikk fri transfer av United, synes jeg det er vanskelig å spå hvem som vil takle det best. Som jeg har vært inne på i en tidligere spalte, hadde Kieran O’Hara i ung alder en veldig traumatisk opplevelse som jeg ikke nå vil gå nærmere inn på.

Det jeg derimot kan si, er at det står enorm respekt av det faktum at han har kommet så langt som han har gjort. Han har spilt bra på lån for Burton Albion og har til og med debutert på det irske landslaget.

Ethan Hamilton er en annen jeg kjenner meget godt. En løpssterk midtbanespiller, dyktig til å løpe i posisjoner og gjøre det enkelt for medspillerne. En historie jeg kan røpe med Ethan er da han brakk ankelen mens han spilte for meg på juniorlaget. Skaden holdt han lenge borte.

Uhellet skjedde like før jul, husker jeg. Ikke på trening eller kamp, men da han gikk på skøyter på isbanen i Altrincham! Skøyter er på listen over ting du som fotballspiller ikke får lov til å gjøre. Rett og slett på grunn av faren for å brekke foten eller ankelen, noe Ethan ble et levende bevis på.

Ethan brøt reglene og måtte betale dyrt. Jeg husker han var skrekkslagen for å ringe og fortelle meg nyheten. Han var sikker på at jeg ville drepe han! Jeg tok det ganske pent. Jeg tenkte han hadde fått straff nok, og han visste selv at han hadde gjort noe dumt. Ethan er en av dem jeg er ganske sikker på at vil klare en overgang til fotball i League One eller League Two.

Borthwick-Jackson har vært i United lenge. Han gjorde det greit under Louis van Gaal, men det er en god stund siden han var aktuell for A-laget og har nå hatt flere utlån hos mindre klubber.

Demetri Mitchell var venstrekant og jeg ble overrasket at han flyttet til venstreback fordi jeg så aldri Demetri som en back. Demetri har utvilsomt talent. Han har fart, han kan passere folk, men det å gå fra juniorfotball i United til å spille med voksne menn i Skottland på lån med Hearts var kanskje ikke det enkleste.

Dion McGhee er liten av vekst, han har fin teknikk med en god venstrefot, en spiller som kanskje fikk litt for få sjanser på Uniteds reservelag.

Aidan Barlow spilte aldri direkte under meg, men jeg så likevel Aidan en god del på yngre lag. En slepen, teknisk midtbanespiller med blikk for spillet som kan score noen pene mål. Aidan er fra Salford og er stor United-supporter. Han trenger å være sterk mentalt for å gå videre og sannsynligvis spille for et lag med en helt annen type fotball.

Å bli fristilt av United er alltid ille, men jeg mener at sommeren 2020 er det verst tenkelige tidspunktet å bli fristilt fra kontrakten.

På grunn av pandemien vil det være ekstra mange rutinerte spillere som ser etter ny klubb. Av samme årsak vil mange lag, spesielt småklubber, ha dårligere økonomi og ta inn færre spillere enn vanlig.

Med andre ord er konkurransen tøffere og de heldige som får klubb vil muligens få dårlige betingelser og kontrakter enn de ellers ville gjort.

Angel Gomes valgte imidlertid selv å forlate United. Han er uten tvil et stort talent, men fyller 20 år 31. august og føler sikkert selv at han trenger førstelagsfotball.

Angel er en type spiller, en nummer 10 eller 8, som behøver de rette spillerne rundt seg. Min mening var at Angel ville hatt godt av et utlån til for eksempel Nederland, på samme måte som Chelseas Mason Mount som fikk fin progresjon etter å ha vært på lån i Vitesse Arnhem.

Det var kanskje ventet fra mange hold at Angel skulle bli værende, men kontraktsløs var han i posisjon til å forhandle fram bedre personlige betingelser enn han kanskje ellers ville gjort, derfor er det etter min mening ingen stor sensasjon at han forlot Old Trafford.

De ni andre som ble fristilt av United vil muligens få det tøffere sammenlignet med spillere som får fri transfer fra andre lag. Jeg snakker av erfaring.

Da jeg fikk fri transfer som 19-åring gikk jeg til Chester, som da var ligaens dårligste lag.

Overgangen var en katastrofe, noen annen måte kan jeg ikke beskrive det på.

Jeg husker jeg spilte som en United-spiller, men det gjorde jo ingen av de andre på laget! Dessuten ønsket ikke manageren at jeg skulle spille United-fotball, men United-fotball var det eneste jeg kunne.

Det tar tid å endre måten å tenke på, måten å spille på, noe sikkert mange av de United friga i sommer vil erfare. Veldig mange har imidlertid lært så mye i United at de har en god sjanse til å få en fotballkarriere et annet sted, men du trenger litt flaks, være heldig med både klubbvalg og den nye manageren, og du bør være sterk i hodet.

Et godt eksempel er David Platt, som jeg spilte sammen med på juniorlaget. Som meg var han Manchester-gutt, og fikk fri transfer av United. Han gikk til Crewe som skulle vise seg å være en perfekt overgang. Han bygget opp både karriere og selvtillit og ble senere superstjerne.

Platt fikk en glimrende karriere med over 60 landskamper for England, han ble ligamester med Arsenal og spilte også for lag som Aston Villa, Sampdoria og Juventus. Et annet eksempel er Alan McLoughlin, også han kom fra Manchester.

Som nevnt innledningsvis ble han fristilt samtidig med meg. Alan gikk til Swindon. Det var nok en overgang som slo heldig ut. Han var der i fire, fem år før han gikk videre til blant andre Southampton og Portsmouth.

Alan hadde irske aner og fikk over 40 landskamper for Irland, og spilte blant annet i VM 1990.

Til tross for at overgangen fra United til en annen klubb kan være brutalt stor, er akademiet til Manchester United den beste skolen du kan ha. Du må bruke den erfaringen for alt den er verdt.

De som forlater akademiet har som regel lært seg god teknikk, og med rett innstilling og stort pågangsmot og treningsiver, er sjansen stor for at de kan få fotballen som levebrød.

Callum Whelan er et godt eksempel. Han fikk fri transfer av United. Watford ringte meg i fjor sommer og spurte om Callum fordi han hadde spilt under meg på U18-laget.

Callum er en god, defensiv midtbanespiller. Watford tok han på prøve og de må ha likt det han viste fram fordi han fikk kontrakt. Han fyller 22 år i september og jeg tror han får en fin karriere enten i Watford eller et hakk ned.

De som forlater United, vil snart oppdage at fasilitetene med trenere og støtteapparat ikke er de samme som i United. I United legges alt til rette for deg, og det eneste du behøver tenke på er å spille fotball. 

Når disse guttene nå går til en småklubb, vil de snart oppdage den virkelige verden. De må lære å tilpasse seg. Medspillerne er sannsynligvis dårligere, kanskje er treneren ikke på samme nivå. Noen klarer overgangen bedre enn andre.

Enkelte kommer aldri over det, og jeg var i den kategorien.

Jeg gikk til Chester og fikk fri transfer av Chester City, ligaens dårligste lag!

Alt jeg ønsket var å spille United-fotball og trivdes elendig med å spille for et lag som ikke spilte den type fotball.

Jeg håper de ni klarer det bedre, og ønsker dem hell og lykke med fotballkarrierene.

PS. Noen av de aktuelle spillerne fått seg nye klubber siden denne teksten ble skrevet, mens andre fortsatt står klubbløse.