McGrath om United-stopperne

Den 55 år gamle iren spilte 199 obligatoriske kamper for United i perioden 1982-89, og var blant annet på laget som vant FA-cupen i 1985. Han var en elegant, rask og effektiv stoppertype, men dessverre skadeutsatt. Kranglete knær og en i overkant utsvevende tilværelse utenfor banen resulterte i at han i 1989 ble solgt til Aston Villa. Der fikk han utrolig nok en ny vår som fotballspiller. I 1992/93 ble han kåret til Spillerforeningens Årets spiller.

I dag er McGrath for lengst tilbake i byen hvor han vokste opp, i irske Dublin. Derfra følger han godt med på alt som rører seg i sine to tidligere klubber. Ikke minst han øye med hva stopperarvtakerne hans i Manchester United driver på med.

I et intervju med ManUtd.com gir han følgende vurderinger av deres prestasjoner denne sesongen:

Chris Smalling (20 fra start, 4 fra benken, 4 mål)
– Chris er veldig hvass og kjapp når han går fremover. Jeg elsker farten hans. Han er litt slik som jeg selv var, liker å vandre med ballen i beina. Likevel er det vanskelig å sammenlikne dagens midtstoppere med datidens, da jeg spilte, først og fremst fordi de ikke kan gå inn i 50-50-taklinger slik vi pleide å gjøre det!

Marcos Rojo (22 fra start, 2 fra benken, 1 mål)
– Jeg fulgte ham under VM i fjor sommer. Allerede før han skrev under for United tenkte jeg at han var en klassespiller. Jeg liker måten han spiller fotball på. Han er ikke redd for å slå pasninger og heller ikke redd for å ta imot en, selv om kanskje er en litt mer typisk forsvarsspiller enn noen av de andre som liker å føre ballen fremover.

Phil Jones (20 fra start, 1 fra benken, 0 mål)
– Jeg må si at jeg beundrer Phil Jones. Han er en av de forsvarsspillerne som er beredt til å stikke hodet inn der hvor det gjør vondt. Han ser ut som en som ville gått gjennom en murvegg for deg.

Jonny Evans (14 fra start, 2 fra benken, 0 mål)
Det er vanskelig å gi noe godt svar når folk spør meg om  hvem av dagens midtstoppere som i spillestil minner mest om meg selv. Men jeg tror kanskje det kan være Jonny Evans. Han vinner sin del i luften, samtidig som  han virker rolig med ballen i beina. Han liker å spille ballen, få den tilbake og strø den rundt.

Paddy McNair (12 fra start, 3 fra benken, 0 mål)
– Jeg syntes han var strålende mot Chelsea, og viste et modningsnivå som jeg aldri ville ha vist som 19-åring. Om du som forsvarsspiller ser at det åpner seg opp rom foran deg, og du vet at du er kvikk nok til å komme deg igjennom uten å bli tatt, da bør du gjøre det. Han gjorde det noen ganger mot Chelsea, og testet til og med Cortois med et skudd. Han virker veldig komfortabel med ballen i beina.

McGraths konklusjon:

– Jeg mener at hver og en av dem har kvaliteter klubben vil nyte godt av i årene som kommer. Det er herlig at de alle sammen er så  unge, og at de fortsatt har en del å lære. Det ville vært fantastisk å se dem bli og lære med Manchester United. Det har de fortjent, for de er veldig gode fotballspillere. Etter min mening har vi god dekning bak.