Den respekterte Times-journalisten Patrick Barclay gir denne uka ut en biografi om Sir Alex Ferguson. Jeg har vært heldig nok til å lese et eksemplar, men man kan lure på hvor mye mer engasjerende den ville vært om Fergie ikke hadde bedt folk om ikke å prate med Barclay om boka.
Journalisten er en skotte som har kjent Ferguson siden 70-tallet. Han fulgte ham i Aberdeen og drakk champagne med Europacupvinnerne etter seieren over Real Madrid i Gøteborg i 1983.
Barclay har fått hårføneren av Ferguson en rekke ganger – noe som blir en vane når man har skrevet om ham i så lang tid. Men de hadde et godt forhold.
For to år siden informerte Barclay om at han hadde intensjoner om å skrive en biografi om ham. Ønsket var å prate med mange som stod ham nær, og manageren ga positive signaler. Selv om han ikke ga Barclays grønt lys, sa han heller ikke nei.
Annonse
Sir Alex sa for over ti år siden – til en annen forfatter – at han heller ville at hans fotballvenner ble intervjuet enn fiender.
Så skiftet United-manageren mening. På det tidspunktet hadde Barclay allerede vært i Milano for å prate med Jose Mourinho. «The Special One» snakket varmt om Manchester United. Jeg mener han for øyeblikket er favoritt til å ta over jobben etter Fergie når han gir seg, men først vil han vinne Champions League med Real Madrid.
Mourinho hevdet at Ferguson er årsaken til sin hans entusiasme for engelsk fotball, og han fortalte hvordan rivaliseringen utviklet seg mens han var hos Chelsea.
– I forkant kunne vi drive ordkrig. Deretter var det kamp på banen.
– Så etter oppgjøret – uavhengig seier, tap eller uavgjort – fulgte vi tradisjonen med å dele en flaske vin. Han startet, han hadde alltid en på kontoret. Jeg bestemte at han ikke alltid kunne stå for drikken, så derfor tok jeg med en selv. En veldig god portugisisk vin, og det startet en konkurranse. Hvem kunne ta med den beste og dyreste flasken?
– Han kom med en herlig Bordeaux, mens jeg alltid svarte med en portugisisk vin.
Jeg møtte Barclay da han kom til Barcelona for å gjøre et intervju med Thierry Henry i forbindelse med boka. Ferguson var aldri Henrys største tilhenger, men franskmannen pratet fint om skotten og forklarte forholdet til Arsene Wenger som en god rivalisering.
Vanligvis er Wenger til å stole på, men Arsenal-manageren ga Barclay en kald skulder. Noen hadde hatt et ord med i laget. Barclay var sjokkert og viste meg tekstmeldinger han hadde utvekslet med Wenger.
Annonse
Barclay fikk riktignok snakket med mange mennesker til boka om Fergusons liv, men hvorfor endret United-bossen mening? Det er liten tvil om at Fergie vil komme med en ny selvbiografi etter bestselgeren som ble utgitt i 1999. Det kan hende han tenkte at ved å åpne seg for Barclays prosjekt, ville det økt bokas kredibilitet og økt salget betraktelig.
Kanskje hatet han tanken på at andre skulle tjene penger på hans navn; Ferguson utestengte The Guardian-journalist Daniel Taylor om en bok som i aller størst grad gikk i hans favør i 2008. Muligens tenkte han at boka ikke ville stille ham i et like godt lys som i Michael Cricks biografi fra 2002.
Uansett årsak, Sir Alex Fergusons forhold til pressen forblir anstrengt.
