– Så langt har det vært en laber tur

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt.

Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver også fast for united.no.

En laber tur til nå

Av: Andy Mitten
Oversetter: Steinar Madsen

Jeg har akkurat kommet tilbake etter å ha sett United trene i Los Angeles. De åtte eller ni engelske journalistene som følger klubben i Amerika ble invitert til å se de første 15 minuttene på Drake Stadium, en UCLA-fasilitet som  José Mourinho elsker.

Selv klokken 10 på formiddagen var temperaturen ukomfortabalt høy under den brennende solen.

Før treningen pratet Mourinho og Andreas Pereira med media, men begge sa lite.

Pereira er en grei kar og en god fotballspiller som jeg ble ganske godt kjent med da han spilte for henholdsvis Granada og Valencia i Spania. Begge disse låneperiodene gjorde ham godt. Han føler seg nå som en bedre spiller enn for bare ett år siden, og er klar til å bryte seg inn på Uniteds førstelag. Han er blitt 22, så tiden er inne.

Bestemann så langt

Brasilianer-belgieren har så langt vært bestemann på denne turen, og han er fast bestemt på å spille seg inn på laget. Også tidligere har han imponert under sesongoppkjøringen, og denne gangen taler det i hans favør at så mange spillere er fraværende.

Da Mourinho ble spurt om Fred, valgte han å sammenligne den tidligere Shakhtar-spilleren med «sin nye Pereira» mer enn med mer fysiske midtbanespillere: «I likhet med Andreas Pererira er han mer teknisk. Han har mer kvalitet i pasningsspillet sitt, er flink på små flater og til å involvere de offensive spillerne. Vi tenkte derfor som så at han kan bli en viktig spiller for oss.»

Mourinho likte ikke at Pereira dro til Spania forrige sesong, men spilleren gjorde det han mente var riktig – og fikk rett. Han kom ikke med i noen av de tre første kamptroppene og følte at han ville bli sulteforet på spilletid. Dermed dro han, og fikk bevist at det var en riktig beslutning.

Jeg ville ha elsket å se Pereira slå til for United. Han er talentfull, men har han nok talent til å bli fast inventar på førstelaget? Trenerne er optimistiske, men det kommer til å bli veldig vanskelig. Han gjorde det bra nok for et veldig bra Valencia-mannskap som kvalifiserte seg for Champions League, men han var ikke lagets beste spiller.

Halvtomme tribuner

Til nå har Pereira vært et lyspunkt på en ellers ganske så middelmådig tur. Billettsalget har vært labert, akkurat slik jeg for en måned siden advarte mot i min spalte her på united.no.
Den gang ble ikke dette nevnt med et ord i britiske aviser, men det blir det nå.

Kampene hittil har blitt spilt foran halvtomme tribuner i Phoenix og Santa Clara, og begge forestillingene har vært like grusomme. Fans forventer et show, og selv ledere fra San Jose fryktet for det verste foran søndagens kamp – spesielt siden de sendte utpå reservelaget sitt. Det endte 0-0, og de nøytrales appetitt på mer Manchester United ble neppe skjerpet.

United besøker de samme stedene for fjerde gang på fem år. Vel elsker managerne treningsfasilitetene i LA, men for fansen blir dette for mye av det gode, selv om billettprisene har blitt redusert helt ned til $15.
Jeg regner likevel med at det blir større tilskuertall til de gjenstående kampene mot Milan [tidlig torsdag morgen], Liverpool [på sen lørdag kveld] og Real Madrid i Miami [natt til neste onsdag]. Neste sommer venter det en tur til Kina.

Ønsker han bare å dempe forventningene?

Mourinho er mannen det prates om. Han er fin med spillerne, men ser så miserabel ut hver eneste gang han snakker til mediene. Jeg syntes det virket svært påfallende at han innledet sin første pressekonferanse med beskjed om at han følte seg trist over å måtte stå over datterens skoleavslutning.

Mannen som en gang var Premier Leagues friske pust, kan nå virke som om han bærer hele verden på sine skuldre. Han irriterer seg over at mange av spillerne hans mangler, og – selv om han ikke har ytret det offentlig – virker han mindre fornøyd med troppens tilstand. Da han ble spurt av en journalist om dagens spillertropp er god nok til å vinne ligaen, svarte Mourinho tørt: «Jeg svarer ikke på det spørsmålet.»

Det ville ha vært så enkelt for ham å fremstå mer positiv, men kanskje han ikke ønsker det. Kanskje ønsker han å senke forventningene. Eller kanskje er han bare realistisk fordi han vet at City kommer til å vinne ligaen igjen.

Frustrert Martial

Hvis så er tilfelle, hvorfor drepe alt håp nå? Fotballen er full av overraskelser, slik Leicester, sesongens første motstander, viste ved å bli engelske ligamestere i 2016.
United har en veldig god spillerstall, med syv eller åtte spillere som bør gjøre det bedre. Noen, som Anthony Martial, har lenge vært dypt frustrert over manageren og har ønsket å dra sin vei. Men United ønsker ikke å selge sin svært talentfulle 22-åring.

Det er en trist situasjon, men hvem skal klandres? Manageren for å begrense spillerens muligheter, eller spilleren for ikke å ta vare på mulighetene når han har fått dem? Begge vil ha sin egen mening om det.

Mye positivt også

Selv ser jeg ikke så negativt på Uniteds muligheter. Jeg både håper og forventer at Victor Lindelöf vil gjøre det bedre. Jeg håper og forventer det samme av Paul Pogba. Så håper jeg at Jesse Lingard og Marcus Rashford fortsetter fremgangen, og at Alexis Sánchez begynner å spille slik vi vet han kan.

Jeg lar meg oppmuntre over at David De Gea blir værende, og jeg er ikke like negativ til Marouane Fellaini som enkelte andre. Hvis han var så dårlig, hvorfor ville da alle hans fire managere i United, folk som har jobbet med ham hver eneste dag, vurdert ham så høyt?

Skeptisk til stjernekjøp

Fra fansens side presses det på for nye spillere, og jeg blir ikke misfornøyd om det skulle dukke opp en nye stjernespiller. Derimot ville jeg være litt tilbakeholden. Fra Ángel Di María til Falcao og Schweinsteiger eller Sánchez, har jeg blitt skuffet over store navn som har dukket opp på Old Trafford i de senere sesongene. United har denne teorien om at fem Galactico-spillere på et lag betyr at det vil vinne Champions League. Et slikt nivå er United langt unna for øyeblikket.

Kommende stjerne?

Jeg mener også at klubben har noen svært talentfulle, unge spillere. For tre år siden fortalte Nicky Butt meg om en midtstopper ved navn Axel Tuanzebe, og Butt, som er sjef for United-akademiet, vet hva han snakker om. I går pratet jeg med den 20 år gamle Tuanzebe på klubbens hotell i Beverly Hills.

Tuanzebe ble født i Den demokratiske republikken Kongo, og flyttet til Rochdale i Greater Manchester da han var fire. Han kunne ikke prate språket, men fant seg snart til rette både med engelsk livsstil i tillegg til å gjøre det veldig bra i fotball.

Bortsett fra førstelaget har han ledet United på alle nivåer som kaptein. Han er rask og sterk, prater godt for seg og han har fullført sine eksamener med bravur. Han er et godt eksempel på hva en vellykket immigrant kan tilføre et land. Ville det ikke ha vært strålende om han fikk seg en fremtid som United-spiller? Han har så avgjort lyst til å bli værende, selv om det, med fire midtstoppere foran ham i køen, er mer sannsynlig med et utlån.

Kehinde er langt unna

Helt til slutt, ble jeg denne uken spurt om Tosin Kehinde. Han går mot prøvespill i Brann, Bergen. Jeg har sett ham i aksjon noen ganger og jeg har spurt folk på Old Trafford om  ham.
De mener at han er både talentfull og anvendelig, men at sjansen er heller liten for  at han vil slå til i United. Han spilte fast på et svakt U23-lag som rykket ned forrige sesong – uten at han på noen måte var lagets stjerne.

• Agenten som styrer

Når det er sagt, er han en fin fyr. Han ble også tilbudt ny kontrakt med klubben, men avslo fordi han ønsker å spille førstelagsfotball.

Det hersker en følelse av at Kehinde har en aktiv agent, og det kom som en overraskelse på United da det tidligere i år dukket opp historier som linket ham til Barcelonas B-lag. De trodde at han brukte dette som en taktikk for å komme seg inn på Uniteds førstelag – et nivå han er langt unna.

Etter syv år i United og en rekke spillere foran ham i hans favorittrolle på venstrekanten, er det forståelig at han ønsker å dra. Likevel ville han ha kunnet utvikle seg videre som United-spiller.

Dersom han skulle dra til nydelige Bergen, vil tiden i Manchester i det minste ha gjort ham vant til regnvær. I LA er det nå kun solskinn, noe man skulle tro ville få Mourinho til i det minste å forsøke seg med et smil en gang eller to.