De siste linjene i det siste innlegget i USA-bloggen skrives passende nok på flyplassen i Miami.
Annonse
Det har vært en turbulent, men morsom uke.
Noen ganger i løpet av turen har jeg spurt meg selv hvorfor vi lar oss overraske over at Mourinho er seg selv. Han sier akkurat det han mener. Det har han alltid gjort, og det er jeg som journalist veldig glad for at han gjør, selv om det fra tid til annen kommer et unødvendig gulp.
Noen som husker David Moyes? Han sa ikke det han mente. Det var kjedelig det.
Samtidig er det ikke til å komme unna at portugiseren ikke har vært nærmere stupet enn han har vært i sommer.
Rollebytte. Etter pressekonferansen tar journalistene gjerne plassen til Mourinho i mangel på andre bord.
I løpet av de siste ukene har vi fått tilbakemeldinger fra supportere som mener vi er for kritiske overfor klubben og Mourinho.
Jeg kan skjønne frustrasjonen mange sitter inne med, men vi kan ikke drysse regnbuefarget sukker over de åpenbare utfordringene United står overfor bare fordi ting ikke beveger seg i den retningen vi ønsker.
Vi rapporterer bare det vi ser, og som journalist kommer jeg aldri til å vende det døve øret til bare fordi det er litt ubehagelig.
Det er rett og slett ikke sånn det fungerer når du dekker verdens største fotballklubb, eller det lokale laget i 3. divisjon, for den saks skyld.
Annonse
Glassbur. Verste måten å se fotball på. Slik var det både i Miami og Ann Arbor. Isoleres helt fra kampopplevelsen.
Det betyr ikke at det ikke er lov å være uenig. Den gode debatten skal dyrkes på united.no.
Men også supportere har lov til å være kritiske. Faktisk mener jeg de bør være kritiske, for å holde klubben på tå hev.
Bare så det er helt klart – ingen ønsker United vondt, verken hos oss eller i det engelske pressekorpset, så vidt jeg kan skjønne.
Men vi er nødt til å stille de spørsmålene som må stilles for at United skal leve om til ambisjonene de har om å være en av verdens ledende fotballklubber.
At andre igjen mener vi er for snille med Mourinho sier er jo litt om hvor tynn line vi balanserer på.
Ander Herrera må være den United-spilleren som har gitt flest intervjuer i sommer. Alltid like positiv.
Jeg håper uansett hver og enkelt har fått noe ut av dekningen vår i USA, uansett om den har vært for kritisk eller for snill. Jeg har i alle fall hatt det veldig gøy, både med bloggen og intervjuene vi har fått, og jeg har lært masse.
Alt fra Gagik som kjente Mkhitaryan, svette og unødvendige gåturer i Detroit til spontant Herrera-intervju, Woodward-møte i heisen og to brukbare fotballkamper på to flotte stadioner.
Nå gleder jeg meg skikkelig til seriestart.
Annonse
Ønsker alle en god sesong!
Nye toner fra Mourinho
Tirsdag 31. juli
En liten videosnutt med mine tanker på vei til bilen på Hard Rock Stadium i Miami:
De beste spillerne.
Mourinhos pressekonferanse.
Evaluering av oppkjøringen.
Vår egen Snurre Sprett
Tirsdag 31. juli
I barneklassikeren «Space Jam» med Michael Jordan i hovedrollen, finner Snurre Sprett fram en superdrikk i garderoben når laget ligger under for Monstars.
Også United-garderoben kunne nok trengt en flaske av «Michael’s Secret Stuff», men som alle barn oppvokst på 90-tallet vet, var det jo bare springvann Snurre Sprett ga lagkameratene sine.
Det er ganske absurd å sammenligne Manchester United med en tegnefilm, men moralen er like gjeldende:
Veien til seier starter i hodet.
Annonse
Det er ikke mange regnbuer som tegnes når det diskuteres om Mourinho og United på sosiale medier om dagen, men jeg har i alle fall møtt én United-spiller som ikke lar seg bekymre.
Annonse
Og jeg tror på Ander Herrera når han forklarer hvorfor han tror dette United-laget skal sparke fra seg i tittelkampen.
Det er noe med hvordan han dedikerer seg selv 100 prosent til oppgavene han skal løse, samtidig som han har en beundringsverdig tilnærming til idrettsglede og fellesskap.
Ander Herrera må være en enorm ressurs for Mourinho i garderoben. Snakker og uttrykker seg med fengslende kroppsspråk og smittende optimisme. Klok fyr som skjønner seg på United. https://t.co/c10UwS7vcB
Dette var andre gang jeg fikk muligheten til å intervjue Herrera.
Forrige gang, i fjor høst, snakket vi lenge om fortiden i Zaragoza, hjemstedet hans jeg hadde besøkt i forkant, og hans visjon om hva fotball egentlig dreier seg om.
Denne gangen var det bare en rask prat, men Herrera husket både meg og forsiden av United-Supporteren jeg hadde med til ham.
For meg er han akkurat det en United-kaptein bør være.
Ikke bare fordi han gir fengslende intervjuer, men fordi han med sine verdier kan gi lagkameratene superdrikk når det trengs.
Frokostrutinen. Premier League-bibel, omelett og karbonader.
Det er usikkert om Herrera spiller mot Real Madrid i natt. Det samme med Eric Bailly og Chris Smalling.
Av flere årsaker er det egentlig ganske lite «fuzz» rundt kampen mellom de to gigantene.
Det virker egentlig som de fleste bare vil bli ferdig med det som har vært en turbulent USA-turné og komme i gang med hverdagsrutinen på Carrington.
Dersom Mourinho mangler både Smalling og Bailly, blir det en skikkelig test for de tre unggutta bakerst.
Dette mener jeg er det sterkeste laget uten de skadde spillerne:
De Gea Fosu-Mensah – Tuanzebe – Williams Darmian – McTominay – A. Pereira – Fred – Shaw Sánchez – Mata
Jeg tror imidlertid ikke Mourinho starter med to 20-åringer og én 19-åring i midtforsvaret mot Real Madrid. Jeg tipper han enten kjører Darmian inn sentralt, eller legger om til fire bak.
Også hadde det vært gøy å se Tahith Chong, Angel Gomes og/eller Mason Greenwood få litt spilletid i den siste kampen.
For min del blir det neste døgnet ganske ekstremt.
Kampen er ferdig klokken 22.00 i Miami, og jeg skal gjøre mitt beste for å gi dere en skikkelig frokostmeny på united.no med alt fra pressekonferansen, øvrige reaksjoner og andre saker fra Hard Rock-stadion.
ANNONSE FOR TURTILBUDET TIL MUSCS:
Pressetreff, Woodward-møte og «norsk» Miami-spiller
Mandag 30. juli
Når jeg om 40-50 år skal forhåpentligvis skal fortelle mine barn om den gangen jeg fulgte Manchester United i USA er det nok denne dagen jeg kommer til å trekke fram.
Ikke fordi den var fantastisk, men fordi den ble noe helt annet enn det jeg så for meg da jeg gikk til sengs kvelden i forveien.
Ser du hvem som kommer opp bakken…?
Selv om United har med seg 100 mennesker til USA, planlegges aktivitetene gjerne dag for dag.
I et land med lange avstander kan det være en utfordring, som i dag da jeg fikk en melding fra en av klubbens pressesjefer der det sto at jeg kunne få et spillerintervju dersom jeg kom til hotellet St. Regis så fort som mulig.
Etter å ha lagt inn adressen i Google Maps, så jeg til min fortvilelse at jeg var en 50 minutters kjøretur unna.
Såkalte «sit-downs» med United-spillere tilhører sjeldenhetene, så dette var en gylden mulighet.
Men med foten (lovlig) hardt på gasspedalen var jeg på plass i tide.
Miami-været er ikke helt det jeg hadde sett for meg. Hører rykter om at det er bedre i Norge.
Sjelden har jeg følt meg så dum som da jeg måtte levere den enkle leiebilen til femstjernershotellets ansatte som skulle parkere bilen for meg.
Som om ikke det var nok, møtte jeg Ed Woodward i heisen.
Noen minutter senere kom José Mourinho gående forbi da jeg satt i lobbyen og forberedte en videosending om alle utfordringene han har fått i fanget i USA.
Kvelden har jeg tilbragt sammen med Rhett Bernstein, en råsterk midtstopper fra San Diego som spilte i Eliteserien for Mjøndalen og nå er i Miami FC, klubben der Alessandro Nesta har vært trener og Paolo Maldini er medeier.
Bernstein er United-supporter og delte sine tanker om tingenes tilstand, samtidig som han viste meg prosjektet sitt «Soccer Shape», en fotballinspirert form for Cross Fit.
Resultatet ser du i videoen nedenfor.
I morgen kveld (Miami-tid) avsluttes turneen mot Real Madrid.
Blir det like mange overraskelser da?
Mourinho-vær i Miami
Søndag 29. juli
Etter en flau forestilling i Ann Arbor, har jeg nå forflyttet meg sørover til Miami, der United på tirsdag skal spille sin siste oppkjøringskamp i USA mot Real Madrid.
Her er det grått og trist om dagen, akkurat som på pressekonferansene til José Mourinho.
Mandag er det meldt regnvær fra morgen til kveld, men det gjør meg egentlig ingenting, all den tid jeg aldri kommer til å se noe til South Beach mens jeg er her uansett.
Kampen mot Real Madrid skal spilles på Hard Rock Stadium i Miami Gardens, som ligger en 20 minutters kjøretur fra «downtown» Miami.
Heller ikke før kampen mot spanjolene skal Mourinho holde pressekonferanse. Det er kanskje like greit.
Mitt favorittbilde fra kampdagen mot Liverpool. Hele nabolaget rundt stadion i Ann Arbor var en eneste stor grillfest. Mange vil beskylde amerikanere for ikke å forstå seg på fotball, men supporterkulturen kan ingen ta fra dem. Fascinerende!
Det er vanskelig å gi en presis beskrivelse av hvordan stemningen er rundt laget og Mourinho.
På en måte er USA-turneen akkurat det man kunne forvente. Over 100.000 mennesker så kampen mot Liverpool, og etter kampen var det ganske mange av dem som ble igjen for å hylle United-spillerne på vei inn i bussen som fraktet dem til flyplassen. Det er med andre ord stor entusiasme for United.
Samtidig er det klagingen til Mourinho. Det kan ikke kalles noe annet. I en kommentar jeg skrev ved avreise spekulerte jeg om det kunne være «mind games» fra den rutinerte sølvreven. Det ser ikke sånn ut lenger nå. Da må han i alle fall snu skuta før det er for sent.
Mourinho på pressekonferansen etter 1-4-tapet for Liverpool. At han ikke snakket direkte inn i mikrofonen ble etter hvert et problem for mange av journalistene som ikke hørte hva han sa. Jeg mistenker at ingen våget å si fra. Jeg hadde i alle fall ikke lyst.
Dersom United går inn i Premier League-sesongen med det samme klimaet Mourinho nå har forurenset siden han landet i Los Angeles, sier det seg selv at det vil påvirke prestasjonene og resultatene.
Og i så fall vil de som har spådd en «Mourinho-implosjon» i hans tredje sesong få rett i løpet av 2018/19, for disse rundene tåler ikke klubben for mange av.
Samtidig tror jeg situasjonen kan endre seg raskt.
Si at Mourinho får Harry Maguire eller Toby Alderweireld på torsdag, slår Leicester i serieåpningen på fredag og har alle VM-spillerne sine tilbake i trening på mandag.
Da er alle konfliktene løst, men så er spørsmålet hvilke problemer som venter rundt neste hjørne.
Å slå Real Madrid ville i alle fall vært en god start. Med tap kan United ende sist av de 18 lagene i International Champions Cup.
– Verste tapet på amerikansk jord?
Lørdag 28. juli
Mine tanker om 1-4-tapet for Liverpool i form av en videoblogg:
Gi oss Fred!
Lørdag 28. juli
Treningskamp eller ikke, Liverpool er Liverpool.
Om noen få strakser setter jeg kursen mot Michigan Stadium, der det ventes tett opp mot 100.000 tilskuere.
Med all respekt for AC Milan og de andre lagene, for meg er dette sommerens første virkelige test.
Dette er spørsmålene jeg gleder meg til å svar på:
Hvor stort er flertallet av United-supportere?
Stor test for Andreas Pereira – vil oppkjøringsspesialisten håndtere presset til Liverpool?
Og en enda større test for Shaw, som kan få Salah i fanget…
Hvor gemyttlig blir det mellom Mourinho og Klopp?
Får vi Fred fra start?
Det siste er det jeg er mest spent på.
Jeg gleder meg veldig til å se hva vi egentlig kan forvente av den nye brasilianeren, og forhåpentligvis blir hans første opptreden en fullverdig gjennomkjøring.
De som tror livet som United-journalist er glamorøst, må tro om igjen.
Mens spillerne hadde sin siste trening i fasjonable Los Angeles, gikk jeg gatelangs i forstaden Livonia.
Eller mer presist – motorveilangs. Det finnes nemlig ikke gangveier i USA, det er jo ingen som bruker beina som transportmiddel.
Derfor var det mange lange blikk fra bilvinduene.
Mens jeg trasket langs motorveien på leting etter en Mac-lader, lurte denne mannen på om jeg trengte møbler. – Ikke i dag, svarte jeg.
Redningen var Uber-sjåføren Gagik.
Ikke bare fikk han meg til riktig butikk som hadde den USA-vennlige Mac-laderen jeg var ute etter, han kunne også fortelle at han kjente Mkhitaryan.
Ikke Henrikh, riktignok, men faren Hamlet.
Før armenske Gagik flyttet til Michigan i 1990, jobbet han nemlig i samme klubb som Hamlet spilte for på 80-tallet, Ararat Yerevan.
Sjåføren über alle sjåfører. Gagik er fra Armenia og kjente faren til Henrikh Mkhitaryan, Hamlet.
Ifølge Gagik var Hamlet en forsvarsspiller, men der tror jeg han tar feil. Mine Google-søk forteller meg i alle fall at han var en spiss.
Uansett kunne Gagik fortelle at Mkhitaryan senior, som døde allerede som 33-åring, var en kjernekar, og vi var begge enig om at det var trist at ikke Henrikh fant seg til rette på Old Trafford.
– Alle elsker Henrikh i Armenia. Han er et fantastisk menneske, fortalte Gagik, før han lurte på om jeg hadde fått med meg at Cristiano Ronaldo hadde byttet klubb.
Overtidsmat. Uten bil har jeg to ikke altfor glamorøse alternativer i gåavstand ved hotellet i Livonia – en snooker-bar eller et gatekjøkken med middelhavsmat. I dag ble det grillet lam med ris. Jeg var ikke i nærheten av å klare å spise opp alt.
I kveld er det duket for den amerikanske «Mourinho vs. Klopp»-duellen på Michigan Stadium.
Dit skal også sønnen til Gagik, så vet dere det.
Er Luke Shaw sin egen fiende?
Fredag 27. juli
Eller er det José Mourinho?
I går møtte Shaw flere av de britiske journalistene på Uniteds femstjernershotell i Beverly Hills.
Med all respekt for venstrebacken, må vi kunne si at vi har lest overskriften «Ærlig Shaw snakker ut» tidligere.
Jeg husker fortsatt entusiasmen da han signerte for United som 18-åring. Ikke så rart, klubben hadde jo sikret seg en venstreback for de neste 10-15 årene.
Shaw er fortsatt bare 23 år, men entusiasmen er borte.
Noen av spillerne skal ha definert Mourinhos behandling av Shaw som mobbing, og det første sitatet i intervjuet til Times illustrerer godt hvor skjørt forholdet deres har vært.
Shaw forteller at han ved et uhell fikk åpnet en melding fra Mourinho umiddelbart i det han fikk den. I meldingen skrev United-manageren at han mente Shaw kunne bli best, bare han adresserte et par utfordringer. Men selv var engelskmannen bare bekymret for at Mourinho skulle tro at han var desperat fordi han åpnet meldingen med en gang.
De har hatt noen runder, Shaw og Mourinho, men dette er nødt til å være den siste.
Shaw har vært forfriskende offensiv i USA, både i hodet og på banen, men det har vi sett tidligere også.
Flere ganger har alt ligget til rette for at brikkene skal falle på plass, men i stedet blir det ett skritt fram og to tilbake.
Derfor tror jeg problemet nå sitter i hodet på Luke Shaw. Kanskje er det Mourinho som plantet det, men han er nødt til å kvitte seg med det på egen hånd.
Sannsynligvis får han enda et eksamensforsøk i serieåpningen mot Leicester.
Jeg unner ham toppkarakter, men dersom han ikke lykkes nå, lykkes det aldri på Old Trafford.
Ganske nøyaktig 14 timer etter at jeg reiste fra Gardermoen er jeg på plass i Livonia, en liten by mellom Detroit «downtown» og Ann Arbor, der United møter Liverpool på lørdag.
Her skal jeg dekke de to siste United-kampene på USA-turneen for united.no, og i denne bloggen kommer jeg til å dele stort og smått av det jeg opplever.
Jeg har også ambisjoner om å vekke liv i Snapchat-kontoen vår, så følg oss der på «unitedno»!
Det legges opp til sosiale måltider på restaurantene på flyplassen i Detroit…
Da jeg landet i Detroit, var det første jeg fikk opp på telefonen et bilde av Fred på trening i Los Angeles med draktnummer 17. Det var vel strengt tatt ikke så mange alternativer innenfor de 11 første, men jeg må innrømme at jeg gjerne skulle sett ham med nummer 8 på ryggen, selv om den tilhører sympatiske Juan Mata.
Uansett tror jeg brasilianeren hadde en mindre stressende tur en undertegnede. De fleste av døgnets timer har blitt tilbrakt i lufta og på et tidspunkt var jeg helt overbevist om at jeg kom til å miste flyet fra New York til Detroit – dere ser lettelsen i smilet på bildet under.
Et stykk lettet journalist ved boarding i New York etter timesvis med kø i passkontroll, toll, bagasje-drop, tog til ny terminal og ny sikkerhetssjekk.
Nå er jeg alle fall på plass, og jeg har allerede skjønt at Detroit er en ganske annerledes by enn Manchester.
Alt er stort her, spesielt bilene og interessen for ishockey, men ikke Manchester United.
– Seriøst, skal Manchester United spille her? Mot hvem? spurte taxi-sjåføren overrasket.
United skal uansett knapt tilbringe tid i delstaten Michigan. Det blir inn og ut, og det siste jeg har hørt er at José Mourinho ikke engang skal holde pressekonferanse før kampen mot Liverpool – i alle fall ikke her i Detroit.
Nå skal døgnrytmen på plass, før vi sparker i gang USA-dekningen for alvor.
